Samfunnet rundt virker i liten grad å være i stand til å stoppe dem og tiltakene som blir tilbudt virker å være basert på at den enkelte ungdom selv vil delta, noe som ofte ikke er tilfelle.
Debatten rundt barne- og ungdomskriminalitet er på mange måter todelt. På den ene siden snakkes det om preventive tiltak for å motvirke at unge starter på en kriminell løpebane. Der har kommunen og andre etater mange ulike tiltak og tilbud som fungerer relativt bra, men det er kanskje på tide med en samlet gjennomgang av de ulike tilbudenes kvalitet. Virker de preventivt? Når de målet om å hindre rekruttering?
Herunder har organiseringen av skolens opplæringstilbud en viktig rolle. De siste ti årene har mantraet vært at alle elever skal inkluderes i den samme støpeskjeen som fellesskolen og klasseromsundervisningen er. Tidligere hadde man alternative mestringsarenaer som Gartnerløkka, Fiskåstua, Sandstranda, G7 m.fl., som kunne tilby et sammenhengende opplæringsløp over lengre tid for de elevene som fikk tilbudet. Disse er i dag enten fjernet, redusert i omfang, tid og kontinuitet. Stort sett er dagens tilbud en til to dager i uken, resten skal eleven tilbringe i vanlig klasse.
Det sier seg selv at dette blir fragmenterte uker for elevene, som gjerne da bare er til stede i halvparten av fagtimene på skolen og i tillegg får stadige avbrudd i løpet på den alternative mestringsarenaen. Det er ikke bra for hverken sosial mestring eller faglig læring. I det hele tatt er mestringsopplevelser noe av det viktigste man kan gi barn og unge, og vil også være forebyggende med tanke på kriminell atferd. Derfor ønsker Høyre nå en gjennomgang av organiseringen av de alternative skoletilbudene og om disse fungerer godt nok i forhold til målgruppen.
På den andre siden må vi ha verktøy for å løse akutte situasjoner som oppstår, slik som den vi har nå. Vi som samfunn må være i stand til å kunne forhindre at en liten gruppe unge kan terrorisere andre med trusler, ran og vold. I den forbindelse er det vel og bra at enkelte debattanter snakker om relasjonsbygging og flere fritidsklubber, men det løser på ingen måte en akutt situasjon. Når huset ditt brenner er det ingen god løsning å kjøre til butikken for nye batterier til brannvarsleren.
De få som driver mest aktivt med vold og trusler må få begrenset sin bevegelsesfrihet og sin tilgang til sosiale medier, så langt dette er mulig innenfor lovens rammer. Og hvis lovverket ikke er tilstrekkelig, så må lovverket endres. I tillegg må politi og rettsvesen nå prioritere saksbehandlingen i saker som involverer unge. Dette av hensyn både til dem som utfører handlingene, men ikke minst av hensyn til ofrene. Det skal være trygt å vokse opp i Kristiansand, og unge skal kunne være ute eller på skolen uten å frykte juling eller trusler. Hvis ikke det er tilfelle så har vi feilet som samfunn.