Slik Aas-Hansen skriver har eierne av vannkraftverk plikt til å levere en andel av kraften til kommunene som er berørt av kraftutbyggingen. Denne kraften har kommunene og fylkeskommunen samlet i et felles selskap kalt KIKS (konsesjonskraft interkommunalt selskap). KIKS selger så denne kraften. Inntekten går tilbake til kommunene og fylkeskommunen.

Jeg er enig med Aas-Hansen om at konsesjonskraft-ordningen er god distriktspolitikk og god fordelingspolitikk. Så hvorfor kan vi ikke da – slik Aas-Hansen skriver – selge konsesjonskraften til industrien i Agder for 50 øre/kWh?

Det er ett stort problem ved dette forslaget. En slik politisk bestemt prisavtale på 50 øre/kWh er det rett og slett ikke lovlig å inngå. Det vil bli sett på som ulovlig subsidiering i henhold til EØS-avtalen. Det betyr ikke at vi ikke har lov til å inngå langsiktige industriavtaler, men disse må være markedsstyrte. Som fylkesordfører arbeider jeg for at kraftmarkedet skal kunne tilby gode kraftavtaler til industrien. Industrien i Agder vil trenge mange ganger mer kraft enn det KIKS kan tilby. Det er derfor viktigere at alle får gode avtaler, enn at bare enkelte selskaper får.

KIKS er et selskap hvor ikke en ordfører eller en fylkesordfører kan bestemme hvordan konsesjonskraften skal forvaltes. Dette gjøres i fellesskap. Målet er å «sikre deltakarane påreknelege og stabile inntekter». Måten KIKS hittil har forvaltet regionens konsesjonskraft på er det bred regional og politisk enighet om. Det er eierne, kommunene og fylkeskommunen, som i fellesskap bestemmer hvordan KIKS skal forvalte konsesjonskraften i Agder.

Fylkestinget, fylkets øverste politiske organ, har vedtatt å bruke de økte inntektene i 2022 til å bygge ny fylkesvei til Eydehavn og forbedret fylkesvei til Åmli. Bakgrunnen for begge er for henholdsvis å få en vellykket etablering av Morrow Batteries i Arendal og etablering av Biozin i Åmli. Konsesjonskraften brukes altså for å fremme grønn industri på Agder. Så er det beklagelig at regjeringen høsten 2022 bestemte at fylkeskommunen skulle få redusert budsjettet med like mye som vi fikk i økte inntekter. Vi mistet konsesjonsinntektene, men vi vil likevel bygge veiene. For i Agder fylkeskommune prioriterer vi industriutvikling. Uavhengig av konsesjonskraftsinntektene.

Konsesjonskraften brukes altså for å fremme grønn industri på Agder.

For å oppsummere. Det er ikke lov å selge kraft til industrien til politisk bestemte priser. Konsesjonskraft IKS eies og styres i fellesskap av fylkeskommunen og kommunene i Agder. Det derimot hver enkelt kommune og fylkeskommunen kan gjøre, er å bestemme hvordan vi skal bruke inntektene. I Agder fylkeskommune har vi, og vil vi, prioritere tilrettelegging for grønn industriutvikling. Kai Aas-Hansen har også tidligere utfordret meg på å ta kontakt med statsråd Vestre for å jobbe for bedre rammevilkår for industrien. Jeg kan bekrefte at vi har hatt flere møter med Vestre og også med andre statsråder der vi har løftet opp de utfordringer industrien har, vi har også møtt mange av bedriftene. Det er kritisk for mange nå, og dette skaper nok hodebry for regjeringen. Svaret vi får er fastprisavtaler, men foreløpig er disse for dyre for mange brukere. Dialogen med statsrådene er god og de møter oss når vi ber om det.

Jeg tror personlig at vi må få en ny og overordnet debatt i landet der vi i tillegg til å snakke om betydelig mer fornybar energi også må ta inn i diskusjonen våre ressurser på olje og gass. Hvordan kan vi utnytte de fortrinn vi har? Skal vi klare det grønne skiftet, må alle bidra, løfte blikket og også ta de upopulære diskusjonene.

Mulighetene er mange!

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.