Mange har i den siste tiden vært opptatt av bruk av prevensjon og problemstillinger rundt abort. Noen av de påstander som presenteres er, etter min vurdering, egnet til å skape unødig angst, og i verste fall få kvinner til å slutte med prevensjon, eller skape unødige bekymringer for dem, hvor vurdering av abort er eneste alternativ.
Det er to forhold forhold jeg ønsker å kommentere.
Risikofaktorer ved bruk av hormonell prevensjon har fått stor oppmerksomhet, det være seg p-piller av forskjellig slag eller hormonspiral.
Det er viktig å presisere at dagens hormonelle prevensjonsmidler ikke kan, og ikke skal , sammenlignes med første generasjons hormonelle prevensjon, som ble utviklet for femti år siden. Det er overhodet ikke sammenlignbart. I oppstarten inneholdt p-pillene langt høyere doser av hormoner, man visste ikke den gang hvem som hadde spesiell risiko for bivirkninger ved bruk av disse hormonene. Dagens hormonelle prevensjon har betydelig lavere dosering, det undersøkes nå om kvinnen har spesiell risiko, er det tilfelle, får hun andre alternativ. Det er utviklet tryggere piller som har kombinasjon av østrogen og gestagen, og det finnes gode alternativ som inneholder bare gestagen. De representerer ingen trombosefare.
Det man ikke må glemme, er at selv et såkalt ‘normalt’ svangerskap uten noen kjente risikofaktorer, statistisk representerer en langt større helserisiko for en kvinne, enn bruken av hormonell prevensjon.
Det andre forholdet jeg ønsker å kommentere dreier seg om abort.
Abort-tallet i landet har holdt seg relativt stabilt i mange år.
Jeg har i åtte år vært leder av nasjonal abortklagenemnd. Mitt mangeårige arbeid i nemnda har vist at ønske om abort forekommer i alle samlivsformer, både hos gifte, samboende og enslige, kvinnene var i hovedsak mellom 25-35 år. Vi har aldri opplevd kvinner som tar lett på søknaden om abort, vår opplevelse er at de synes det er et vanskelig valg. De synes det er godt å diskutere situasjonen med noen, eventuelt få støtte fra nemnda på sin beslutning. Mange er i sorg over situasjonen, men ser ingen annen løsning enn svangerskapsavbrudd. I ikke så få tilfelle er fosterets tilstand ikke forenlig med liv.
Det er dessverre heller ikke vår erfaring, slik som noen politikere hevder, at ekteskap er garanti for stabilitet, trygg lykke eller god økonomi.
Kvinner som har gjennomgått abort, registreres ikke på annet enn antall, det er derfor ikke mulig å finne fram til representative tall på hvordan kvinnene har opplevd aborten. Det er gjort noe forskning som viser at de fleste som har tatt abort, lever godt med den avgjørelsen, og mange helsepersonell som treffer kvinner i etterkant av abort, deler det inntrykket. Det finnes heller ikke noe dokumentasjon som underbygger påstand om firesifret tall angrende kvinner, som nevnes i et leserinnlegg.
Kvinner som gjennomfører abort, skal vite at det ikke er grunnlag for å tro at de får psykiske problem i ettertid.
Kvinner som gjennomfører abort, skal vite at det ikke er grunnlag for å tro at de får psykiske problem i ettertid.
Etter alle disse årene med dette arbeidet, skulle jeg ønske at politikernes hovedfokus i større grad rettes mot det faktum at velferdsstatens ytelser ikke når de som trenger det mest. For eksempel småbarnsforeldre i svært vanskelig livssituasjon, familier eller enslige kvinner som har stolthet og stort ønske om å mestre situasjonen, men hvor det ikke legges til rette for muligheten til det. Slik at abort blir eneste valg.
SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no
Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.