Mandag 5. juni la leder for totalberedskapskommisjonen, Harald Sunde, frem kommisjonens rapport. Den gir norsk matberedskap stryk. Samtidig understrekes det at det er et stort uutnyttet potensial for styrket matberedskap, og at det haster. I Telemark, Agder og Vestfold har Gartnerhallen ca. 230 bønder som produserer både poteter, grønnsaker, frukt og bær. Mange av produsentene ønsker å produsere mer, men det offentlige velger å kjøpe importvarer.
Sykehus, skoler, og andre offentlige kantiner og institusjoner kjøper hele 80 prosent av sitt frukt- og grønnsaks-behov fra utlandet. Tall fra NIBIO viser at norskandelen i offentlig matinnkjøp faktisk er halvparten av det privat næringsliv og dagligvarehandelen normalt opererer med. De mye omtalte franske potetene på Rena leir er heller standarden enn unntaket. Det er en uholdbar situasjon. Økt etterspørsel av norsk frukt og grønt fra det offentlige er derfor en lavthengende frukt for å styrke matberedskapen i Norge.
Økt satsning på nasjonal beredskap handler ikke bare om investeringer i stridsvogner og jagerfly, cybersikkerhet eller et fungerende helsevesen. Selvforsyning av mat er en kritisk del av totalforsvaret, og offentlig sektor må ta ansvar. Norge er et av de minst selvforsynte i-landene i verden, med en selvforsyningsgrad på mat på under 50 prosent ifølge NIBIO. Finland er til sammenlikning 70 prosent selvforsynt.
Forsvarsdepartementet, helsedepartementet og kommunaldepartementet har ansvar for brorparten av matinnkjøpene i det offentlige. Det er ikke manglende handlingsrom, men manglende bruk av handlingsrommet som er problemet.
Produksjon av matvarer på norsk jord har ikke vært prioritert verken politisk eller som del av vår nasjonale beredskap. Krigen i Ukraina og sviktende avlinger i Sør-Europa, som følge av klimaendringer med mer ekstremt vær, har endret dette og skapt økt oppmerksomhet. Totalberedskapskommisjonen er tydelig i sin anbefaling, og hovedkonklusjonen er at vi må øke selvforsyningsgraden og snarest starte oppbygging av lagerhold.
«Føre-var-prinsippet» må ligge til grunn for beredskapsarbeidet, og det må etableres forsyningssikkerhet der det trengs, sa Sunde under fremleggelsen av kommisjonens rapport.
EU-reglene i offentlige anskaffelser tillater ikke innkjøpere å spesifikt kreve norske produkter. Men, det kan stilles krav til kvalitet, til lave verdier av plantevernmidler eller krav til korte forsyningskjeder av beredskapshensyn, som gjør at norske varer i realiteten blir prioritert. Det finnes ingen gode grunner til at kun hver 5. innkjøpte grønnsak er norske i offentlige innkjøp. Norskandelen må særlig prioriteres av statsrådene for forsvar, helse og kommuner. Det er avgjørende at statsrådene setter helt klare mål for dette i tildelingsbrevene for innkjøp. For å sikre at norskandelen øker som forutsatt må det også etableres gode oppfølgingsmekanismer ved regelmessig rapportering fra etatene.
Det offentlige importerer tusenvis av tonn med frukt og grønnsaker som like gjerne kunne vært dyrket i Norge, av bønder som står på venteliste for å kunne produsere mer frukt og grønt.
Hvert år må vi i Gartnerhallen si nei til bønder som ønsker å produsere mer, fordi markedet ikke finnes.
Vi har altså handlingsrommet, vi har åkrene, vi har bøndene. Dette er bokstavelig talt en lavthengende frukt på veien mot styrket matberedskap. Nå trenger vi en tydelig marsjordre i tildelingsbrevet til offentlige virksomheter i januar.
