Når det gjelder oppsplitting av Kristiansand kommune og de sentrale politikernes opptreden i saken, så er det en en sak man kan skrive lange historier om. Historien vil vel vise en svak statsminister som er så oppsatt på å beholde makten at han gir mer eller mindre blaffen i det kommunale selvstyre.

Dette sammen med at vi ikke har lokalpolitikere fra regjeringspartiene som har noe de skal ha sagt sentralt, fører til et resultat der blant annet de ansatte i Kristiansand er usikre på sin fremtid, samt at Vedum ser ut til å trylle opp penger dersom noen av hans hjertesaker vinner frem. Ikke noe snakk om inflasjon da nei.

Det som er verst er at vi her i sør ser en regjering som gir totalt blaffen i bedriftene her nede, samt gjennom sin politikk sørger for at de som i utgangspunktet har minst skal slite mer enn de gjør i andre deler av landet.

Regjeringen aksepterer kort og godt at folk i Sør får mindre å rutte med. Dette gjør at fattigdommen øker, folk hopper over måltider, lar være å varme opp sine leiligheter.

Svaret fra regjeringen er at de har stor forståelse for problemene, og det er ikke måte på hvor stor empati de har med de som sliter. Men gjøre noe praktisk utover det å slå rundt seg med sine store ord om likhet, ta vare på de svake det skjer ikke.

I min naivitet trodde jeg at enhver regjering uansett partifarge hadde som en av sine hovedoppgaver å sørge for sine innbyggere. Det er da et stort tankekors at en regjering sitter stille i båten og aksepterer en forskjellsbehandling av sine innbyggere ut ifra adressen deres.

De sitter og aksepterer at en person med minste uføretrygd skal slite mer i sør enn i andre deler av landet.

En begynner å spørre seg selv om regjeringen har et horn i siden til oss her i sør, eller om svaret er at de totalt har mistet kontakten med sine velgere som ikke bor i sentrale strøk. Selvfølgelig merker Støre og hans hoff i Oslo også at alt blir dyrere. De må kanskje til og med la være å spise på restaurant.

Er de totalt blinde og ser ikke at blant de som har minst så er det ikke å spise ute de må unnvære. Nei, det er middag hjemme som her må unnværes. Og så må flere og flere stå i kø for å få matvarer, slik at de kan lage mat hjemme.

Som Astrid Lindgren sa når politikerne slutter å lytte til folket er det på tide å bytte dem ut.

Det som og er ganske fantastisk er det standardsvar sentrale politikere nå kommer med når det er snakk om like strømpriser i landet. Det er ingen kvikk fix, sier de. Trolig er det et notat som er sendt for å forsvare en politikk som er å ikke gjøre noe. Problemet er at svaret: det finnes ingen kvikk fix kort og godt er vrøvl. De som sier dette snakker mot bedre vitende. Jeg kan kort nevne at de kan gjøre noe med mva, senke terskel for bostøtte og lignende.

Så kan en spørre, hjelper det noe å skrive om og om igjen om dette. Ja ,det gjør det for blir vi likegyldige overfor politikken den lukkede politiker og rådgiverkretsen i Oslo fører, så er vi ille ute.

Denne regjeringen ser ut til å måtte presses skritt for skritt for å få en likebehandling.

Vi var mange som trodde at kunnskap og fakta var det som skulle til. Dessverre er det ikke slik. Jeg hadde og trodd at LO som har mange lavtlønte ville gjøre noe på vegne av sine medlemmer nå de ser hva som skjer. Men det ser ut til at som i Ap ,så lukker man øynene og holder seg for ørene og håper at ting går over. Jeg lurer på hvor mange bedrifter som må gå konkurs her i sør og hvor lange matkøene må bli før regjeringspartiene reagerer.

Det er rett og slett skammelig!