En definisjon av marked er at kjøpere og selgere møtes, enten direkte eller gjennom agenter eller institusjoner, og avtaler utveksling av varer eller tjenester.

Jeg kjøper strøm fordi den er helt nødvendig. Fyring med olje er forbudt, og mulighetene for å produsere egen strøm er små. Derfor har jeg avtale med et selskap som kjøper strøm engros og selger til meg. Men når jeg som de fleste har spot-avtale er prisen ikke del av avtalen.

Som spotpris-kunde kan jeg ikke si ja eller nei til å kjøpe avhengig av pris. Det jeg kan, er til en viss grad å legge forbruket i de timene der prisen er lavest. Men det meste av forbruket er låst på tidspunkter.

Altså er jeg en som må være i markedet uten å ha noen markedsmakt. Jeg må stole på at selskapet jeg kjøper strøm fra, kan være agent for meg på en god måte.

Men alle tilbydere som jeg kan velge mellom, kjøper i det samme engros-markedet for strøm. Og de konkurrerer ikke på pris, men på hvor mye de vil ha i tillegg til spotprisene (og på tjenester og egenskaper utenom selve strømmen). Dessuten vet de at jeg kjøper omtrent like mye strøm uansett pris, og de tjener omtrent det samme uansett pris. Kan de da være gode agenter for meg?

I dagens situasjon dannes prisen på strømmen i et stort marked som også har forbindelseslinjer mellom land i Europa, et område som i de fleste av årets timer har (mye) mindre strøm i forhold til behov/ønsker enn man er vant til. Unntatt de ganske få timene med overskudd er det selgers marked, rett og slett.

Så ja, vi har et marked for strøm, men typen marked er nær et monopol. Det er designet uten å ta hensyn til vår innelåsthet, og gir oss ingen midler til å melde at nå aksepterer vi ikke prisen. Hadde det vært en vanlig vare, skulle Konkurransetilsynet ha grepet inn.

Da det var bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel, gikk det bedre. Sånn sett er det logisk å si at produksjonen av strøm må opp. Men hvor mye må til? At utbygging i Norge skal fylle opp hele Europa-markedet er en umulig tanke. Vi vil altså også ved mye norsk utbygging være avhengige av hvordan Europa steller seg.

Og når kunne det bli nok strøm for hele Europa? 2040, kanskje? Kan vi da akseptere at markedet skal «fungere» som det gjør nå i enda 17 år før det blir bedre?

Det kan vi ikke. Både prisnivået i mange av årets timer, og usikkerheten for hva prisene blir neste uke, neste måned, neste år, gjør planlegging, framtidstro og investeringer i god strømproduksjon og energiøkonomisering vanskelig. Så dagens strømmarked svikter både oss husholdningskjøpere og næringslivet (og enkeltregioner i Norge ekstra sterkt), og miljøet.

Hvorfor har vi markedet i dagens form da? Det er laget en gang, et vedtatt marked rett og slett. Det må uten store vansker kunne vedtas å være annerledes. At de styrende ikke evner å se at vi har et usedvanlig dårlig designet marked, og ikke vil gjøre noe med det, synes jeg er utrolig.