Og den utviklingen vi nå ser i hvordan sammensetningen av befolkningen vil endre seg de kommende 10 år, vil helt åpenbart gi oss alle, ikke minst vi politikere som skal legge rammevilkårene, grå hår og store utfordringer.

Hovedtrenden i den nevnte perioden er at eldrebølgen for fullt er over oss. I perioden fram til 2032 vil antallet over 80 år øke med 54 prosent, og antallet i gruppen 67-79 år, også det pensjonister etter dagens regler, vil øke med 22 prosent. Et tankekors er at antallet barn mellom 6 og 15 år vil synke med 5 prosent. Så dette er klare og utfordrende tall i denne prognosen.

Så hvordan kan vi løse denne utfordringen? Hvilke justeringer må vi foreta oss i våre prioriteringer? Er det bare å bruke mer penger? Må vi ytterligere øke den lånerammen i kommunen vår som nå stiger til ni milliarder? Svaret er selvsagt helt klart NEI, for vi må hele tiden ha fokus på å bevare den økonomiske balansen. Hvis ikke vil bare den negative runddansen med økte renter og priser fortsette. Og det vil ramme oss alle.

Og hva med forholdene utenfor våre landegrenser? Det er fortsatt krig i Europa, og vi må fortsatt være forberedt på å ta imot mennesker på flukt fra krigshandlingene, og vi må være villige til å bidra til at våre nye landsmenn blir tatt godt imot. Og hva med arbeidsmarkedet? Et stigende antall eldre, kanskje kombinert med utflating når det gjelder den oppvoksende generasjonen, vil bety færre hender i arbeidslivet og mindre skatteinntekter fra arbeidslivet. Så hva kan vi gjøre med denne utviklingen? De største utfordringene ligger nok noen år fram i tid mot 2032, men vi bør ikke vente for lenge. Så hvordan og hvor kan vi omprioritere?

Vi må nok forberede oss på å bruke betydelig mer innen helse og omsorg spesielt. Nye omsorgssentre med tilhørende tilbud og bemanning koster penger. Men det er også viktig å legge til rette for økt fokus på fysisk aktivitet og folkehelse i alle aldre. Friluftsliv med utvikling og vedlikehold av turområder i byens nærhet må få sin riktige plass når fremtidige økonomiplaner legges. Men oppvekstsektoren vil fortsatt være viktig, det selv om barnetallene ser ut til å flate ut. Vi ser allerede i dag at sektoren er underfinansiert, blant annet er det behov for mer midler til sosiale tjenester i skolene. Så oppvekst er sammen med helse den sektoren som må styrkes de kommende år.

Så hva gjør vi? Høyere gjeld og høyere rente vil også være belastende. Jeg har på ingen måte fasiten, men at vi må innse at upopulære beslutninger må gjøres i økende grad mot slutten av dette tiåret, er helt sikkert. Vi må kanskje akseptere å betale eiendomsskatten vår? Og den kommende fireårsperioden er det forslag om at mer enn totalt 200 millioner bevilges i tilskudd til aktivitetene på Silokaia, Kilden og Kunstsiloen, er det nødvendig? Mye mulig er det også andre tiltak innen kultursektoren som må beskjæres. Men kultur er selvsagt et viktig tilbud for oss alle, uansett alder, men det skal bli vanskelig å unngå kutt i denne sektoren.

Spørsmålet om økte overføringer fra staten vil nok også komme. Men jeg har liten tro på at vi skal forvente det, uansett oljeinntekter eller ikke. Selv om det er lov til å håpe....

Noen vil hevde at kutt i de nevnte kulturtilskuddene er populistiske forslag? Kanskje er det riktigere å si at det må karakteriseres som realistisk å gjøre dette. Jeg vil ikke spekulere i noen endelig løsning, men det som er sikkert er at disse spørsmålene vil dominere når det skal diskuteres økonomiplaner de neste årene. Og så er realisme helt klart viktigere enn populisme!

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.