Mye har vært sagt om tvangssammenslåingen, prosessen dit og prosessen derfra til hit vi er nå. Uavhengig av hva man måtte mene om oppdeling tror jeg alle kan være enige om at nå er tiden inne for å gå videre.

Vi kan nå gå videre i fellesskap, samlet. Det kan vi klare nettopp fordi folkeavstemningen ble gjennomført. Engasjementet for saken ble tydelig med en stor valgdeltakelse og et tydelig resultat. Folket har talt. Det skal vi lytte til.

Det har vært rørende å se det store engasjementet i begge sider av debatten, det engasjementer trenger vi fremover. Vi trenger både Berg Aasen og Spieler, uavhengig av hvem som føler på seieren i dag.

Jeg håper derfor at når støvet har lagt seg, og man har fått tid til å kjenne på skuffelsen, (det er lov å være skuffet, når man har kjemper for noe man tror på i lang tid). Da plukker dere opp stafettpinnen på nytt og blir med å kjempe for Søgne og Songdalens innbyggere, for gode tjenester i storkommunen. For Kristiansand kommune er fortsatt en ny kommune, med mange og viktige muligheter til å påvirke og jobbe for sine lokalsamfunn.

Som stortingsrepresentant har det vært viktig for meg å jobbe for at innbyggerne skulle få si sin mening. Det har vi nå klart, og det er en seiersdag for demokratiet. Det handler ikke om hvilken vei flertallet gikk. Det har det vært delte meninger og høy temperatur om, og som følge av forrige regjerings prosess var det viktig for Sp å gjennomføre denne folkeavstemningen. Nå er det endelig to streker under svaret og vi er mange som kan bidra til å dra lasset fremover i fellesskap.

Nå er det endelig to streker under svaret.

Andre viktige saker kan igjen få god mediedekning og oppmerksomhet. Jeg har troen på at et nå samlet Kristiansand vil være i større stand til å være den motoren for landsdelen som kritikerne har skreket om.

Jeg vil stå sammen med storkommunen og fortsette å kjempe for viktige saker for landsdelen vår. Alt fra de store linjene i arbeids- og likestillingspolitikken som er viktig for oss som har en høy andel deltid og unge utenfor arbeidslivet. Hvordan vi kan styrke utdanningene våre, i samlet front for psykologistudier på UiA, fordi vi vet at det vil bidra til et løft for våre levekår. Til viktige prosjekter og investeringer innen samferdsel knyttet til E39, E18 og fylkesveiene våre. For ikke å glemme kultursatsinger som Vest-Agder-museet og mye annet som vi skal fortsette å jobbe for i fellesskap.

Jeg er klar for å avslutte dette kapittelet. Jeg håper det gjelder dere andre også, dere vet hvem dere er.