Jeg kjenner jeg blir oppgitt over at det ikke går an å fronte noe, uten å bli kritisert for det som ikke er tatt med i en begrenset tekst.

På den internasjonale kvinnedagen 8. mars delte Redd Barna en fin Instagram post der tankene gikk til kvinner og jenter i krig og konflikt. (Se bildet under.)

De er tydelige på at eksemplene ikke er utelukkende knyttet til konfliktene som er nevnt i innlegget. Det kommer klart fram at det gjelder alle kvinnene og jentene som hver dag kjemper kamper vi i trygge land ikke kan forestille oss. Alle som er utsatt for brudd på rettighetene sine.

Men likevel er kommentarfeltet preget av folk som kritiserer hvorfor ikke gislene fra Israel er nevnt. Eller kvinner i Iran. Bare for å nevne noe. Det er synd at store organisasjoner som bidrar til at verden blir et litt bedre sted – får tyn for å ikke nevne noe/noen.

Hvorfor kan vi ikke bare være støttende og løfte noe av det som jobbes med? Det må da være mulig å ha med et knippe av det de jobber med for å markere en dag som 8. mars. Redd Barna er en stor organisasjon som gjør så mye bra – la oss fokusere på det. Bare så det er sagt, så har Redd Barna fra begynnelsen av, vært svært tydelig på at de krever umiddelbar frigivelse av gislene.

De har nevnt flere ganger at de fordømmer all vold, inkludert seksuell vold, mot sivile på det sterkeste. Det har blitt og kommer fortsatt til å bli satt søkelyset på andre problemstillinger i ulike innlegg. Bare ikke alt på en gang. I en liten post. Selv om noe ikke er nevnt, så betyr det nødvendigvis ikke at det er glemt. Jeg er lei av å se at innlegg som bare er ment for å bidra i en positiv retning blir fylt med negative kommentarer. Det bør det bli en endring på.