Er det vanskelig å finne inngangen til Kristiansand sentrum fra øst?

Trenger vi en klossete varde for å oppdage den?

Det mener i hvert fall utbyggeren av Varden. I motsetning til mange av oss andre.

På parkeringsplassen til Telenorbygget ønsket områdets nye eiere å bygge 16 etasjer med kontorer. Selv om de i sommer reduserte prosjektet til 56 meter med 13 etasjer, så er det fortsatt mer enn dobbelt så mange etasjer som gjeldende reguleringsplan setter som maks høyde – nemlig seks.

Utbyggerne begrunner gigantbygget med at «Prosjektet Varden signaliserer en atkomst inn til Kvadraturen fra øst, på like linje med Quadrum i vest», og videre «Bygget blir et signaturbygg i Kristiansand, et bygg som både vil fungere som et orienteringspunkt, men også blir et sted som tiltrekker seg mer folk og liv enn slik det fremstår i dag. Det er et ønske at området sammen med det nye kontorbygget skal få en sterk identitet i byen.»

Beklager. Elvebredden Øst-området/Kjøita er for lengst blitt et begrep i byen som ikke trenger forsterkning. Det er ikke nødvendig med en markering av adkomsten til Kvadraturen østfra. I dag er den lett å finne. Begrunnelsen for høyhuset faller dermed bort.

Reidar Mosland er leder i Christianssands Byselskab. Foto: Kristian Hole / Fædrelandsvennen

Christianssands Byselskab har i nærmere 200 år arbeidet for byens identitet og kulturarv. Med så lang fartstid er det lett å bli sett på som forsteinet og reaksjonær. Vi tror ikke vi er det. Vi er riktignok opptatt av de lange linjer, og mener at enhver generasjon ikke har lov til å bruke viskelær på tidligere generasjoners uttrykk og bygg. Men vi er i høyeste grad applauderende til utvikling og nye bygningsmessige uttrykk, så sant de snakker med omgivelsene og tar hensyn til helheten i byen vår.

Vi mener at enhver generasjon ikke har lov til å bruke viskelær på tidligere generasjoners uttrykk og bygg.

Nye boligblokker kan være lavmælte, vennlige og imøtekommende, som det lyse og vennlige inntrykket jeg personlig opplever at Kongsgård Park ved Østre Ringvei møter oss med. Den beskrivelsen står uansett i sterk kontrast til hvordan beboere i nabolaget på Nedre Lund nå opplever utsikten til å miste utsikt og havne i skyggen av de store klossene som skal utgjøre «Varden». Det er kanskje usaklig skrevet at denne varden for meg gir assosiasjoner til barnebarnas klossestabling. Men det er nå slik jeg opplever det.

Og det er nødvendig for oss alle å spørre om hvordan det visuelle uttrykket til denne store og dominerende kontorblokken vil snakke med et boligområde som byantikvaren i 2003 ga denne beskrivelsen:

«I disse områdene finner vi et spenn i alder fra de eldste hus og fram til begynnelsen av 1960-tallet, ispedd enda nyere hus imellom. … Deler av Nedre Lund (opp til Lovisenlund allé) er bygd ut etter Kristoffer Langes plan og må fremheves som spesielt bevaringsverdig med hovedpreg av 1920-talls bebyggelse formet og organisert i tråd med den samtidige regulerings-planen.»

Helt siden annen halvdel av 1990-tallet har Kristiansand hatt en målsetting om miljøvennlig og bærekraftig byutvikling.

Det dreier seg om samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging som fremmer en kompakt by. I sentrale bystrøk er dette en krevende politikk. Det fører til et stort press på fortetting, høyder, og grad av utnyttelse, noe som på sikt kan føre til en ny og annerledes bygningsstruktur. I denne utviklingen er det viktig å ha forståelse for byens egenart og identitet, ta vare på den og utvikle den videre i et kulturhistorisk perspektiv. Derfor er det ekstra god grunn til å holde på gjeldende reguleringsplan i denne saken. Seks etasjer bør være nok for at utbyggerne skal ha tjent tilstrekkelig pr. kvadratmeter. Fortjeneste er etter min personlige mening et legitimt argument for en utbygger. Men det trumfer ikke hensynet til verden rundt.

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.