I dette spørsmålet må vi respektere hverandres ståsted. Men om noen skulle bli enige med meg etter denne kronikken, vil det være en bonus. Vi skal leve sammen som gode naboer og sambygdinger, uansett resultat. For å si det litt spøkefullt: Jeg er finslending, uansett hvor kommunegrensene går!

Det nærmer seg folkeavstemning om oppløsning av Kristiansand kommune. Vedtaket i Stortinget der det ble bestemt at Songdalen og Søgne skulle slås sammen med Kristiansand, skal prøves i en rådgivende folkeavstemning, og resultatet av avstemningen skal vurderes av vårt øverste organ. Det vi vet så langt, er at uansett resultat skal dette gjelde, selv med en stemmes overvekt. Det er altså ikke slik det har vært praktisert i Norge hittil at folkeavstemningen er rådgivende, slik det er vedtatt i stortinget, men bindende.

Litt historikk: I 1964 ble antallet kommuner omtrent halvert i dette landet. Det ble gjort ved et vedtak i Stortinget – uten folkeavstemninger. Om en var for eller imot, spilte ingen rolle. Et vedtak i stortinget, var «lov». Den gang var Arbeiderpartiet i førersetet. I dagens storting er AP i mindretall og må støtte seg på SP og SV, og i hele reformen har de strittet mot.

Jeg er gammel nok til å huske at sammenslåingen i 1964 slett ikke gikk på skinner. I den lokale andedam, Finsland og Greipstad, som ble til Songdalen, gikk det heller hett for seg i årene som fulgte. Det ene etter det andre av kommunale ordninger som var «lovet» i Finsland, som var den lille i «storkommunen», forsvant. Det gikk så langt at finslendinger strøk greipstadfolk på partilistene, og vice versa. Første inn på 80 tallet-roet det seg, og siden har vi levet i rimelig harmoni.

I Arendal og omegnskommuner var det også folkeavstemninger tidlig på 90-tallet, etter at Arendal ønsket mer albuerom. Her var det opptil 90% (Øyestad) som var imot, likevel vedtok Stortinget sammenslåingen. Trolig er det få som vil ha reversert sammenslåingen i dag.

Det jeg sier her, er at sammenslåinger av kommuner er sjelden problemfritt. Det er og blir mye støy rundt slike saker, og mest av følelsesmessig karakter. Men det går seg til når bølgene har lagt seg og vi får det litt på avstand. Jeg er ganske trygg på at ettersom tida går, vil støyen legge seg og livet vil gå videre.

At jeg aksepterer stortingsvedtaket om at Songdalen og Søgne skulle sammenføyes med Kristiansand, betyr ikke at jeg er såre fornøyd med alt som har skjedd i Krs bystyre eller underutvalg i siste perioden. Jeg synes ikke at de har lagt godt nok til rette for gamle Songdalen. Det vi har mista (Birkelid opplæringsenter og basen for hjemmetjenestene, for å nevne bare et par), var ukloke vedtak.

Det hadde neppe skjedd om de som stod fremst og forberedte sammenslåingen hadde blitt med inn i det nye bystyret. Kanskje mest skuffa er jeg over kommunedirektøren, som i brosjyren «NYE KRISTIANSAND», uttalte seg veldig optimistisk om den nye sammenslåtte kommunen. Vi kunne ha sett mer av dette i praksis! Nå scorer Kristiansand veldig bra på kommunebarometeret, men som sagt kunne vi sett litt mer i «praktisk politikk», som også kommunedirektøren er en del av, på sin måte!

Oppsummering: Selv om jeg altså ikke er fornøyd med alt som har hendt så langt, vil jeg være med på å bygge opp Kristiansand, altså inkludert Songdalen og Søgne, til å bli en sterk og god kommune til å bli født i, leve i og bli gammel i. Jeg var i sin tid med på å bygge Songdalen, og selv om min tid er på hell aldersmessig, har jeg lyst til å bidra til byggingen av Nye Kristiansand. Selv i min alder er det viktig å se framover, ikke bare bakover. Vi får ikke gamle Songdalen tilbake, uansett hvor ønskelig det måtte være. Og de opp mot 400 millioner en reversering vil koste, og ikke minst de menneskelige ressurser som må brukes, er så mye mer nødvendig andre steder i samfunnet, ikke minst i våre dagers dyrtid. Og det hjelper ikke det spøtt om staten punger ut, det er like fullt fellesskapets midler og våre skattepenger.

I respekt, ikke minst for nye generasjoner, vil jeg stemme for at Songdalen fortsatt skal være en del av Kristiansand.

Det vil alltid være mange spørsmålstegn når en ser inn i framtida, men enormt mange flere hvis vi skulle gå tilbake til egen kommune igjen!