Streik er et legitimt virkemiddel i et tariffoppgjør, men når lærerorganisasjonene velger å bruke det, må de også ta ansvaret for at det gjør skolestarten vanskelig for mange tusen elever. Samtidig er det positivt at Utdanningsforbundet skjermer de yngste barna og elever med særskilte behov.
I kommunesektoren har vi én tariffavtale for alle. KS forhandler med LO, Unio, YS og Akademikerne samtidig. De representerer 40 fagforbund, og KS er arbeidsgiverorganisasjon for 365 kommuner og fylkeskommuner. Rundt forhandlingsbordet la vi et puslespill av kryssende krav og behov. Det ble et helhetlig bilde alle kommuner og fagforbund til slutt kunne støtte, unntatt lærerorganisasjonene.
Lærerorganisasjonene ber KS om å komme tilbake til forhandlingsbordet. Men alle andre i kommunesektoren ble ferdige med forhandlingene i juni.
Når alle andre er enige om et resultat, sier det seg selv at handlingsrommet er svært lite for å endre på dette. Avtalen gir et lønnsløft til hele laget i kommunesektoren, og tar samtidig grep for å rekruttere og beholde viktig kompetanse.
Når alle andre er enige om et resultat, sier det seg selv at handlingsrommet er svært lite for å endre på dette.
I avtalen er vi enige om å prioritere alle unge, nyutdannede med et kraftig lønnsløft, på opptil 36.000 kroner, for å styrke rekrutteringen til kommunene. Dette gjelder også unge, nyutdannede lærere. Utdanningsforbundet vil i stedet prioritere lærerne som har lengst utdanning og ansiennitet, og høyest lønn.
Utdanningsforbundet mener at lærerne har vært lønnstapere de siste seks årene. Tall fra kommunesektorens eget beregningsutvalg (TBSK), som alle partene er med i, viser at lærergruppene samlet har hatt lønnsutvikling omtrent på nivå med andre. Hvis vi sammenligner med alle andre enn lærere, så er lønnsutviklingen litt lavere. Det skyldes hovedsakelig at helsepersonell med høyere utdanning har kommet bedre ut i lokale forhandlinger, fordi det er innen helse og omsorg kommunene har størst rekrutteringsutfordringer.
En del kommuner har utfordringer med å rekruttere kvalifiserte lærere, men heldigvis er det ikke en stor lærermangel i Norge. Det er viktig å få frem at selv om rundt 15 prosent av lærerne ikke har vanlig, norsk lærerutdanning, så betyr det ikke at de er «ukvalifiserte», slik Utdanningsforbundet mener. 96 prosent av lærerne i grunnskolen oppfyller opplæringslovens krav til faglig og pedagogisk kompetanse, ifølge Utdanningsdirektoratets offisielle tall. De som ikke har vanlig norsk lærerutdanning, kan for eksempel ha godkjent lærerutdanning fra utlandet eller videreutdanning i spesialpedagogikk.
En god og attraktiv lærerutdanning er viktig for KS og kommunene. Vi ønsker flere med lærerutdanning inn i skolen, og samarbeider gjerne enda tettere med lærerorganisasjonene og staten om det.
SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no
Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.