Utleie til studenter er likevel ikke noe nytt, men en normal trend universitetsbyer har, og som Kristiansand har hatt i flere tiår. Nå virker det likevel plutselig som om kommunen ønsker endring, men målet og det rettslige grunnlaget er heller uklart og spinkelt.
Stridens kjerne er kommunens ny retningslinjer hvor utleie av en bolig med mer enn 3 studenter krever særskilt tillatelse. Dette betyr at en bolig med 5 soverom kun kan leies ut til 3 studenter, men kan leies ut til en storfamilie med 2 foreldre, 5 barn og en bestemor. Dette strider for mange mot legalitetsprinsippet, og ikke minst svekker bruksretten over egen eiendom. Kommunen på sin side henviser til Plan- og bygningsloven og mener de har hjemmel for retningslinjene.
Samtidig blir det sådd tvil av flere aktive og tidligere advokater rundt kommunens mandat, og en lovutredning fra 2016 har blitt oppsummert som følgende: «Plan- og bygningsloven har ikke regler om utleie av bolig. Som et generelt utgangspunkt har derfor ikke bygningsmyndighetene noe med om eieren bruker boligen selv eller leier den ut.» Det er dermed ikke overraskende at partiet Høyre kommer med en interpellasjon til bystyret den 24. mai, og der setter spørsmål ved handteringen. Spesielt da arbeidet mot utleiere tilsynelatende ble igangsatt uten grundig juridisk og praktisk evaluering eller sammenligning med andre kommuner.
Utfordringen for utleiere og studenter er at retningslinjene vil begrense utleie for alle kollektiv og boliger med flere enn 3 studenter. Dette vil gjøre at utleiere som med 5 soverom fikk 4000 kroner per student, må øke til kanskje 6000 kr for de 3 gjenværende for å kompensere tapt leie. Det er dermed ikke utleiere som taper på kommunens agenda, men til slutt studentene. I Kristiansand har vi rundt 10.000 studenter som leier privat. Om kun halvparten av disse må betale 2000 kr mer i leie utgjør det 120 millioner i året. Dette er da 120 millioner tapt for pizzaforhandleren, utestedet og andre lokale forretninger, da studentene får redusert kjøpekraft på mat og sosialt liv. Med andre ord et reelt tap både for studentens velferd, men og for lokalbedrifter og deres skatt til kommunen.
Men mens kommunen begrenser til 3 soverom i boliger, kan SiA fremdeles leie ut fritt. Et eksempel er SiAs «hybel med bad» hvor 5 deler kjøkken, og hver student betaler 4220 kr for 12 m2, en skyhøy fortjeneste og m2 leiepris for «fengselscellen», som mange studenter sier. Til kontrast vil en bolig på 150 m2 og 5 soverom til 4000 kr i leie per student kunne inkludere store fellesarealer og mulighet for sosialt samhold blant studentene.
Så om disse «hybelhusene» er til studentenes beste både økonomisk og sosialt, er de virkelig da problemet? Det kan nærmest virke ut ifra kommunens utopi at det bør være SiA-studentleiligheter til alle. Det som gjør det ytterligere interessant er at SiA bolig har en stigende inntjening, og i 2022 sto oppført med 75 millioner i inntekt. Dette er altså ikke mannen i gata som leier ut et hus til studenter, men en voksende aktør som spiser seg inn i eiendomsmarkedet, og som også via sommerutleie går hotellene rett i næringen. Til tross for dette virker det som om kommunen med tanke på mengde nybygg gir særbehandling til et foretak, som i sin tid ikke ble opprettet av studenter, men av noen av byens mest kjente forretningsnavn. Så hvor stor del av disse 75 millionene går egentlig tilbake til studentene?
Retningslinjene ser heller ikke ut til å være økonomisk motivert for kommunen, som tvert imot kan bli erstatningspliktige. Det er ikke utenkelig at kommunen uten klar hjemmel i lov, kan bli økonomisk ansvarligholdt ved feil myndighetsutøvelse. Dette være av utleiere som taper leieinntekt, blir pålagt kostbar ombygging av bolig samt de som nå selger hybelhus med tap grunnet kommunens retningslinjer. I tillegg viser et kjapt nettsøk at et stort antall boliger til leie har 4 eller flere soverom eller er såkalte bofellesskap. Med andre ord en omfattende jobb og kostnad for kommunen med tusenvis av boliger som må undersøkes. En må dermed spørre om det fra kommunens side ikke hadde vært mer fornuftig å heller undersøke alle de farlige ombyggingene i leiemarkedet, istedenfor å lage retningslinjer som treffer feil, strider mot opplevd bruksrett av eiendom og muligens er basert på synsing istedenfor lov?
Har Kristiansand dermed ved å forsøke å begrense private eiendomsrettigheter uten klart mandat skutt seg selv i foten?
Til sist kan det nevnes at Kristiansand kommune står alene om dette. Oslo kommune ønsker ikke å gjøre noe tilsvarende, da det som uttalt vil legge et ytterligere press på utleiemarkedet og studentenes økonomi. Har Kristiansand dermed ved å forsøke å begrense private eiendomsrettigheter uten klart mandat skutt seg selv i foten, for så å ende opp med å fordyre boliger for gruppen de innbiller seg de skal hjelpe, nemlig studentene? Og er dette virkelig riktig vei å gå for den såkalte inkluderende studentbyen Kristiansand?