Det ble søkt om kr 237 millioner til planlegging og gjennomføring av arbeidet med å skille de to kommunene. Staten bevilget kr 200 millioner. Etter at arbeidet er utført, regner en med å klare seg med det en har fått. Prosessen har ikke ført til økonomiske belastninger for innbyggerne verken i Ålesund eller Haram. Noe det heller ikke vil gjøre for innbyggerne i Kristiansand, Songdalen eller Søgne. I motsetning til i Kristiansand har politikerne og administrasjonen i disse kommunene gjennomført en ryddig prosess. I Kristiansand har ordføreren, leder av Kristiansand Ap og ordførerkandidaten for Ap arbeidet intensivt for å stoppe saken både lokalt og sentralt. De fikk bystyret med seg, mens statsråden i kommunaldepartementet holdt fast på at en skulle gjennomføre en folkeavstemning.
For å få en ryddig og formelt riktig prosess, legges det frem et forslag til lovendring for Stortinget. Også her arbeider representanter for Ap i Kristiansand hardt for å få Ap sentralt til å fristille Ap`s representanter, når saken legges frem.
Ordføreren i Kristiansand har også søkt støtte hos Ap-ordførerne i de største byene for å få sin vilje gjennom.
Ordførerkandidaten for Ap brukte mye tid på Ap sitt landsmøte i mai til å samtale med utsendingene, for å få flest mulig til å bidra til at det ikke blir noen lovendring i juni. Videre blir et firma leid inn for å utarbeide og gjennomføre en spørreundersøkelse for blant annet å lodde stemningen for eller mot adskillelse.
I motsetning til oppløsningen av Ålesund og Haram, virker det som om ordføreren i Kristiansand og hans medsammensvorne stadig gjør merkelige fremstøt for å stoppe en folkeavstemning.
Ordføreren må huske på at han er ordfører for alle i dagens Kristiansand. Derfor burde det faktisk være hans oppgave å lytte til folk i Søgne og Songdalen, og bidra til at folkeavstemningen blir gjennomført, slik at en kan få ro omkring saken.