Løypeutvalget i Vågsbygd har på dugnadsbasis tatt på seg oppgaven med å legge til rette for at Vågsbygdskauen skal være et nært og tilgjengelig tur- og friluftsområde for mer enn 30.000 innbyggere i bydelen og for alle andre som vil ferdes der. Løypeutvalget ønsker også vern om det som er igjen av de store naturverdiene i skauen, med sitt mangfoldige plante- og dyreliv.

Den spesielle topografien i Vågsbygdskauen gjør den unik, og består i sentrale deler av et naturreservat med tilnærmet urørte skogsområder i et økosystem med naturlig plante- og dyreliv.

I verneforskriften står det blant annet:

«Området er et godt utviklet og rikt skogsområde med sjeldent stor variasjon i vegetasjons- og skogstyper, fra skrinne furukoller til frodige edellauskogsdaler og sumpskog. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem».

Dette gjelder i det alt vesentligste også for resten av skogen, selv om den ikke inngår i reservatet.

I kommuneplanen er det mange formuleringer som virker betryggende for den fremtidige skjøtsel av naturen vår. Det står blant annet:

«De blå og grønne arealene er viktige både for utøvelse av primærnæringene, til rekreasjonsformål og for bevaring av naturmangfold. De må forvaltes i et langsiktig perspektiv.»

Vi som bruker og bor i nærheten av Vågsbygdskauen, opplever likevel at den, bit for bit, og noen ganger i svært store biter, blir spist opp av andre interesser enn rekreasjonsformål og naturmangfold.

Det er et tankekors at «det grønne skifte» kan legitimere de store naturinngrepene i skauen de siste årene. Ser en fra Grauthelleren mot nye E39, eller fra toppen av Mjåvann industriområde mot E39, ser en hvor voldsomme naturinngrepene er.

Nå skal altså Øygardsvannene også bli steindeponi. Så langt for det løftet!

E39 har gjort et uopprettelig inngrep i noe av den mest uberørte delen av Vågsbygdskauen. Mjåvann industriområde legger stadig ny og uberørt natur under steinfyllinger og asfalt, og vil med kommuneplanens forslag bli på størrelse med Kjos Haveby. Forslaget innebærer at Øygardsvannene vest for E39 fylles igjen og brukes til nytt steindeponi. Dette til tross for at vannene ble skjermet ved E39-utbyggingen, da en i stedet valgte å fylle ut selve Mjåvann fremfor Øygardsvannene. Nå skal altså Øygardsvannene også bli steindeponi. Så langt for det løftet!

Utvidelse av Mjåvann Industriområde vil føre til at gjenværende deler av Fiskåvannvassdraget blir endret ved at store deler av tilsigsområdet blir asfalterte flater. Det øker faren for fiskedød, flom og redusert tilgang til friluftsområder for allmennheten.

NVE planlegger en høyspentlinje over de to gjenværende bevarte heiene der E39 nå går i tunnel. Linjen vil gå over den høyeste toppen i Vågsbygdskauen. Den blir svært synlig fra hele skauen og føre til ytterlig rydding av mye uberørt natur under og på begge sider av den valgte traseen.

Videre er det i forslaget til kommuneplan foreslått at skogen mellom Bukksteinsvannet og gamle E39 blir utbygd. Det medfører at hele vannet blir omringet av næring og vei.

På nordsiden av Fiskåvannet er store deler av den uberørte naturen på Borheia foreslått som utvidelse av industriområdet på Rige. Dette er et område som tross sin nærhet til vei og industri, fremstår som helt uberørt natur, med en fin opparbeidet sti nord for Fiskåvannet.

Vi spør oss: Når skal det som er igjen av den ville og vakre Vågsbygdskauen få være i fred?

«De spiser av skogene mine» heter det i Rolf Jacobsens dikt «Landskap med gravemaskiner», som han skrev for snart 70 år siden. Mye er spist av Vågsbygskauen siden den gang. Vi spør oss: Når skal det som er igjen av den ville og vakre Vågsbygdskauen få være i fred? Må vi for all fremtid være på vakt mot fremtidige planer om å bruke skauen til noe annet enn det den er i kraft av seg selv med sitt varierte naturmangfold? I tillegg til at den altså er det nærmeste og mye brukte tur- og rekreasjonsområde for en bydel med like mange innbyggere som Hamar kommune, og som for de aller fleste kan nås i gangavstand hjemmefra.

Hva mener du? Du kan sende et debattinnlegg til debatt@fvn.no

Innlegget må være minst 1000 tegn, og kunne stå for seg selv.

Les mer her om hvordan du skriver et godt debattinnlegg.