Det er den enkelte vegeier, f.eks. fylkeskommunen for fylkesveger, som lager skiltplaner for sine egne veger. Statens vegvesen skal etter gjeldende regler godkjenne slike skiltplaner på riks- og fylkesveger.

Vi opplever dialogen med Agder fylkeskommune og andre vegeiere som god, og vi er enige om det aller meste som gjelder trafikksikkerhetstiltak og skilting av fartsgrenser.

Statens vegvesen lager landsdekkende kriterier for når de ulike fartsgrensene skal benyttes. Det ligger grundige vurderinger bak fartsgrensekriteriene. Vurderingene er basert på kunnskap om sammenhengen mellom fart, risiko og ulykker. Dette sikrer enhetlig skilting, slik at trafikantene ikke må forholde seg til ulik praksis mellom ulike geografiske og administrative grenser. Dette er vesentlig for trafikksikkerheten.

Fartsgrensekriteriene framgår av kapittel 11 i gjeldende normal N300 Trafikkskilt N300:2024 Viewer (vegvesen.no). Denne normalen skal legges til grunn for skilting langs alle offentlige veger. Fartsgrensekriteriene gir stort rom for bruk av både 30 og 40 km/t i byer og tettsteder, og erfaringen er at dette handlingsrommet i stor utstrekning blir brukt. Den senere tids forskning styrker også argumentasjonen for å bruke 30 km/t i enda større utstrekning i byområder.

En landsrepresentativ undersøkelse fra 2020 gjennomført av Kantar på oppdrag fra Trygg Trafikk, viser folks holdninger til fartsgrenser. 64 prosent mener fartsgrensene er bra som de er. 8 prosent synes de burde vært lavere. 25 prosent mener fartsgrensene burde være høyere. Politikere er som folk flest, og vil dermed ha varierende syn på hva som er rett fartsgrense. Det er etter mitt syn liten tvil om at fartsgrensene fortsatt bør fastsettes etter kriterier som er felles for hele landet.