Hva kan gjøres?

Dere tenker vel at det er umulig. Ikke noe er umulig, det er bare det at det som synes umulig krever en solid innsats for å finne løsningen. De problemene en står overfor har alltid en bakenforliggende årsak, og det er der problemet må angripes. Det er forskjell mellom bestemte og dominante foreldre.

Dominante foreldre kan kan føre til at barna blir kuet og så kan det resultere i at barna igjen skal ta igjen utenfor hjemmet og kue andre. da blir mobbingen et resultat av det. Så har vi den andre kategorien. Barna har så frie tøyler at de kan gjøre hva de vil uten at det får følger. Vil de ha noe som andre har eller de vil ha penger truer de det til seg uten tanke på at de føres inn på den kriminelle løpebanen. Uprovoserte angrep og slåsskamper kan ha bakgrunn i sjalusi og misunnelse på grunn av at de føler seg som tapere i forhold til læring fordi vedkommende det går utover er lettlært. Det at lærerne opplever utrygghet kommer også av at denne kategorien elever ikke har lært å ha respekt for voksne. Hvorfor har de ikke det?

Hva er det så som kan gjøres? Som jeg skrev tidligere i innslaget så er det bakenforliggende årsaker til at disse problemene har oppstått, og det er der problemet må angripes. Dette kan løses!

Jeg har hørt mer enn en gang at de aldri klarer å løse det problemet. For noe tull. Det er ingen ting som er umulig. Løsningen er der, men å finne den kan ta lang tid. Da er mye gjort. For å komme frem til det riktige resultatet så må det være en diskusjon og samarbeid mellom de kommunale myndigheter, helse og sosial, politi og foreldrene som må kalles inn og ha møteplikt. da har det blitt opprettet et felles forum som som kan samarbeide og finne løsningen som setter punktum for problemene fordi ansvarsfordelingen blir fordelt mellom de forskjellige enhetene, men hele ansvaret ligger i det nye samarbeidsforumet og der skal de møtes og diskutere hva som er blitt gjort og hva som må gjøres videre. Da går det an å stoppe problemet. Det må ikke gjøres forskjell på egne og andres barn selv om det kan være smertefullt å innse at ens egne barn kanskje er et av problemene.

Jeg vet at løsningene er der, og jeg vet at det kan løses.