I rapporten kalt «Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse på Agder» (KULA-rapporten) som ble fremlagt i 2021, fastholder Riksantikvaren at fjernkampbatteriet på Møvik er det viktigste anlegget i Kristiansand fra andre verdenskrig. Og i kartfestingen av det såkalte KULA-området er hele det historiske Møvik fort inkludert, herunder to relativt «nyoppdagede» bunkere som ligger like utenfor det fredete området. De sistnevnte to bunkere er ikke eksplisitt fredet, rett og slett fordi vernemyndighetene ikke var kjent med deres eksistens på fredningstidspunktet, da de lå nedgravd under jord- og steinmasser.

Bunker Regelbau 105 ligger nord for Svarttjønn, mot Voie kirkegård, og bunker Regelbau 620 omtrent midt i Kapelldalen, begge svært godt bevart, men sistnevnte delvis under steinmasser fra utgravingen av Flekkerøy-tunellen. De to bunkerne er sjeldne og unike krigsminner der de ligger tilpasset terrenget og i nærheten av hverandre. De er dessuten av stor viktighet for videre forskning og formidling, relatert til okkupasjonshistorien. De representerer også en spennende opplevelsesmulighet for publikum, i tillegg til de øvrige attraksjoner som Kanonmuseet kan by på. Det er museets ønske å lage guidede turer i nettopp disse anleggene.

Stiftelsen Kristiansand Kanonmuseum er kjent med at administrasjonen i Kristiansand kommune, som har regulert skogsområdet rundt Møvik fort til boligformål, har planlagt hovedveitraseen for det nye boligfeltet, fra Flekkerøyveien til Sandviksheia, uten ønske om å ta hensyn til den bevaringsverdige bunker R 620 som delvis ligger «i veien». Dette håper vi som er opptatt av å ta vare på viktig historie i tilknytning til Kanonmuseet, er et rent arbeidsuhell.

Man kan si at veiprosjektet på Møvik er i ferd med å komme i veien for vern av den unike bunkeren fra andre verdenskrig knyttet til Kanonmuseet, hvilket åpenbart vil være i strid med kommunens verneintensjoner som uttrykt i «Temautredning kulturmiljøer» til kommuneplanens arealdel 2021-2033. Det er nå kritisk viktig at kommunen sikrer at disse viktige krigsminnene ikke historieløst smadres, når dette kan unngås ved en beskjeden justering av veitraseen.

Kommunen har som aktiv og positiv partner vært med på å gjøre Kanonmuseet til en godt besøkt attraksjon for byens og regionens befolkning og til en turistdestinasjon. Det historiske festningsverket er et godt stykke på vei renovert og sikret, det er utarbeidet grundig dokumentasjon om Møvik Forts historie og militærstrategiske betydning, ammunisjonsjernbane er reetablert og i drift som sightseeing-tog i sesongen, og et flott serviceanlegg med møtefaciliteter og nytt toalettanlegg er nettopp åpnet. Det virker svært lite logisk å ikke kunne justere en veitrase med noen meter til en beskjeden merkostnad for å sikre dette flotte museumsanlegget ytterligere attraksjoner av ypperste klasse.

Jeg har i utgangspunktet tillit til at kommunale planleggere foretar en ny vurdering og gjør nødvendige korreksjoner i foreliggende planer, og at våkne og historiebevisste politikere om nødvendig griper inn for å passe på at ikke en veijustering kommer i veien for svært viktige vernehensyn.