Gjorde Sandra Borch feil som den gang var vanlig?

Jeg skriver nå fordi jeg har veiledet og sensurert mange oppgaver i universitets- og høyskolesektoren. Som veileder har jeg sett hvor travelt mange studenter får det nær innleveringsfristen.

Masteroppgaven er en øvingsoppgave i selvstendig forskning, og den første, hvis studenten ikke har skrevet bacheloroppgave. Tidlig søker studenten på Internett og i biblioteksdatabaser, på tema for oppgaven, og finner bøker, artikler på norsk og engelsk som er relevante for temaet. Det er lett å glemme å notere tidlige referanser, fordi problemstillingen ikke er bestemt, og en mangler et system for å samle sitat og referanser for en ny problemstilling.

Her bruker erfarne forskere ofte spesielle dataprogram for å holde rede på sitat og referanser for egen forskning.

Når innleveringsfristen nærmer seg, skal studenten sette alt sammen: forord, sammendrag, kapitlene, vedleggene og litteraturlisten, sette inn sidetall, lage innholdsfortegnelser og sjekke alt.

Kristin Dale

Tiden til å sjekke teksten mot litteraturlisten, og rette mangler, blir kort. Natta før innlevering har det vært arbeidet som aldri ellers, og noen har sovet over avslutningen for studiet samme formiddag – mens andre har døgna.

For å få en reell oversikt over siteringsfeil i masteroppgavene blant tilsvarende studenter, bør UiT undersøke masteroppgavene for hele kullet til Sandra Borch og til kullene før og etter. På noen fagområder finnes det mange løsningsforslag og forelesinger som kan være felles fagkilder for mange studenter.

Det er også interessant å vite om masteroppgavene som har blitt sitert og ikke oppgitt (plagiert), også har gjort siteringsfeil.

Etter mitt syn er det riktig at korte avsnitt om f.eks. forskningsmetode kan være ganske like på tvers av masteroppgaver. Jeg antar at en stor andel har gjort siteringsfeil fordi de er uerfarne forskerlærlinger som skriver masteroppgaver som ledd i å lære om forskning ved å gjøre egen forskning.

Nå kommer digital sammenligning (KI) på flere områder. Det blir en hjelp, men også en ny feilkilde. Hvis alle som har gjort en sitatfeil i masteroppgaven, skal ut, skal vi da styres av de med minst utdannelse? Norge utmerker seg med å ha politikere med lavt utdanningsnivå i forhold til mange land i Europa. Er det lurt og la disse sakene redusere dagens og framtidige regjeringers utdanningsnivå? Eller må vi fylle regjeringen med professorer, for å sikre oss at de ikke blir felt på siteringsfeil?

Er det smart å gjøre masterutdanningen til en russisk rulett hvor du kan bli kastet ut av arbeid og få rykte som en kjeltring som stjeler andres tekst (plagierer) fordi du ikke har vært nøyaktig nok med litteraturreferansene i en oppgave?

Paradokset er at høyere utdanning hittil har vært et fortrinn i arbeidsmarkedet, men nå kan bli en usikkerhetsfaktor for rykte, jobb og karriere!

Jeg har meldt inn oppgaver, for eksempel denne: Han hadde funnet en utenlandsk oppgave og oversatt den til norsk, og levert den som sin egen. Det finnes et marked for å bestille og få levert ferdige oppgaver på engelsk mot betaling. Hvorfor? Fordi det finnes mange arbeidsledige, godt kvalifiserte akademikere i verden. Bruk av slike metoder må stoppes, men får lite oppmerksomhet, fordi det ikke fins så gode digitale verktøy som avslører det!

Norsk akademia er for tiden et kaos i forhold til fusk og utestenging av studenter. Noen personer innbiller seg at de kjenner andre personers motiver, altså vet når mangler er villet plagiat for å skjule noe, uten at man begrunner hva studenten hadde å vinne på det; kontra når det er en glipp. Jeg har sett mye studenter har skrevet, sagt og gjort, og jeg har sett mange forsøk på godt arbeid, og heldigvis lite forsøk på fusk.

Etter Sandras Borchs siste erfaringer med egen masteroppgave, har hun sett sakskomplekset med fusk og utestenging fra enda flere sider. Jeg mener derfor hun var blitt mer kvalifisert til å være minister for forskning og høyere utdanning. Men nå har statsminister Jonas Gahr Støre utpekt Oddmund Hoel, tidligere professor i historie, til ny minister. Det finnes ingen fag som bruker mer sitater og referanser enn historie, så Hoel må kunne korrekt sitering. Nå gjenstår det bare å se hva mer han vil komme med!