Innenfor eller utenfor

De fleste går det heldigvis godt med! De har det greit både på skole, hjemme og med venner.

Men ikke alle! For hver ungdom som har det sånn, er det en for mye. Å se på andres suksess, samtidig som du ikke er del av det selv, er ekstra sårt. Det er bra avisen skildrer utenforskap og gir ungdommene en stemme, som vi andre ta på alvor.

I skolen har vi mange lærere som brenner for jobben sin med et engasjement for alle elevene. Vi har flere gode tiltak både i ungdom og videregående skole, men vi ser at det er lett å ty til løsninger på utsiden når vanskelige utfordringer oppstår.

Vi snakker om et sårt utenforskap som er stigmatiserende og gir levekårsutfordringer. Historiene er ikke et fenomen for ungdommer i Lindesnes kommune alene. Ungdommer fra ulike steder i fylket føler og opplever det samme på kroppen. Det bekreftes av telefoner fra ungdom og foreldre i hele Agder.

Ungdom i oppfølgingstjenesten er en gruppe som ofte ikke blir tatt pulsen på, eksempelvis gjennom ikke å delta i ung DATA-undersøkelsen. Da blir en ikke oppmerksom på de utfordringene som kan være der.

Det er sammensatte grunner til dette utenforskapet, og skolen kan ikke løse dette alene. Det krever samarbeid fra alle rundt ungdommen, både skole, offentlig støtteapparat, familie og frivillige organisasjoner.

Ungdommene beskriver manglende mestring, lite tro på seg selv og en identitet til en som står utenfor felleskapet. Historiene bærer preg av ungdommer som har kjent på lite forventninger fra omgivelsene og et behov for å bli sett og akseptert. Behov for et jevnalderfellesskap er viktig, spesielt i denne aldersgruppen. Det handler om å delta, mestre og ha tilhørighet. Å bli anerkjent som et verdifullt medmenneske er viktig for alle.

I sårbare situasjoner trenger vi støtte for å unngå å bli trukket mot alternative veier. Hvis ikke, kan vi miste troen på oss selv og få mindre styrke til å håndtere livet. Veien blir lett kort til utfordrende fellesskap der ungdommen opplever tilhørighet og mestring.

Behovet for å være innenfor er der hos alle. Når en kjenner på tilhørigheten og får aksept i et miljø utenfor, kan det være vanskelig å gi slipp på dette. Vi kjenner til en del risikofaktorer som øker risikoen for utenforskap:

•Lite relasjon til familie og slekt, utydelige voksne. •Lite mestring på skolen. •Vanskelige vennerelasjoner, som lett fører til stigmatisering og en følelse av å ikke være ønsket. •Lite organiserte fritidsaktiviteter.

Inntrer flere av disse utfordringene samtidig vil det være en ekstra stor risiko.

Vi ønsker å hjelpe og ikke minst ta ungdommen med på løsningene. Vi skal ikke legge hele ansvaret for løsning på ungdommen uavhengig om vedkommende er 13 eller 19 år. Det krever pågangsmot å velge seg ut av en livsstil der en kan kjenne på et felleskap.

Det kan være utfordrende for oss rundt å komme i posisjon til å gi støtte, men for å komme der må vi se ting fra ungdommens perspektiv. Vi må forstå de mekanismer som gjør at tilhørighet utenfor det ordinære felleskapet blir viktig, forstå det grunnleggende behovet for å høre til.

La disse historiene være en vekker for fagpersoner, ledere og politikere som setter rammer for skolens og støtteapparatets mulighetsrom. Vi må sette innenforskap på dagsorden, ikke akseptere stilltiende at vi har levekårsutfordringer.

Vi må rette fokus på kjente beskyttelsesfaktorer som støtter innenforskapet:

•En god relasjon til skolen, klassen og medelever, samt støtte og forventning fra lærer og andre voksenpersoner i skolen som samarbeider tett med hjem og andre støttepersoner. En skole som er opptatt av mestring, inkludering og fokus på ungdommens styrker, og lærere som ser ungdommen og tørr å stille vanskelige spørsmål. En skole som prioritere klassemiljø og trivsel. Læring for alle vil ikke skje om ikke alle trives og føler seg sett og forstått.

•Familie og slekt er viktig. Et forhold som bygger på gode relasjoner der foreldres forventning er viktig, likedan at foreldre er tydelige voksne og gode rollemodeller. Foreldre som har en oversikt over hva barna gjør og hvem de gjør det sammen med.

•Fritid og organiserte aktiviteter.

En oppsummering for oss som jobber og planlegger i dette feltet: Å være en del av det ordinære ungdomslivet og deltager i det ordinære liv som skole, hjem og fritid, er en avgjørende beskyttelsesfaktor.