I følge Virke kommer vi i år bruke ca 12500 på julehandelen. Det er 3% mer enn i fjor!

Men desember er noe mer, advent og julehøytiden åpner opp. Ja, desember rører ved noe av det dypeste i oss. Vi får kontakt med det religiøse som resten av året ligger gjemt bak låste dører hos oss. Og denne delen av livet er noe vi sjelden snakker med andre om. Den norske kirke og kristne frimenigheter har ikke monopol på jula.

Det er derfor viktig ikke gi noen fasitsvar på hva som er den riktige måten å feire jul på. «Ta jula tilbake» er et slagord. Men kommer oppfordringen fra kirken, blir slagordet fort moraliserende. Og dårlig samvittighet er noe vi nordmenn har nok av ellers i året. Er det noe vi ikke trenger fra kirken, så er det dårlig samvittighet. Barnet står sentralt i julehøytiden. Han som ble født i Betlehem møtte mennesker med åpenhet. Han trakk de utstøtte inn i fellesskapet. Og i sin forkynnelse ga ha mennesker trøst og håp. Kjærlighetens budskap sprengte grenser. Det er det vi som er hans etterfølgere ikke klarer. Vi er låst fast i gamle problemstillinger og våger ikke å gå inn i et nytt og ukjent landskap med et åpent sinn.

Kanskje skulle vi for å kunne møte den religiøse lengsel erklære de dogmer som ikke fremmer toleranse og kjærlighet for døde? Da ville muligens religiøsiteten vare mer enn en måned i året? Vi er i ferd med å få en menings-kirke !

Hvor har det blitt av undringen og tilbedelsen? En kirke som har svar på alt, også spørsmål som ikke folk er opptatt av og derfor lar være å stille, kan ikke vente å fange opp den åndelige og religiøse lengselen som i dag finnes i samfunnet. Stadig flere sør i landet klarer seg tilsynelatende bra uten kirken. Men vil kirken på sikt klare seg uten mennesker?

Vi trenger en kirke som ikke diskriminerer, men inkluderer alle søkende. Nettopp derfor er det så viktig at kirken møter menneskers religiøse lengsel med åpenhet nå i desember og ikke fordømmer alle dem som deltar i forbrukersamfunnets største og mest heseblesende fest.

For mange sørlendingerhører fortsatt julegudstjenesten med. Barndommens julegudstjeneste- og alle minnene er viktige for meg. Vi hører juleevangeliet og synger Deilig er jorden.

Salmen er på mange måter en protestsalme. B S Ingemann skrev den i 1850 mens han var rystet over den brutale krigen mellom Danmark og Preussen. Men det er ikke bare en protest! Salmen er også fylt av drømmer og håp- en tid uten krig og fattigdom hvor «menneskeverd» er mer enn et begrep ved festtaler! Er det noe vi sørlendinger ikke trenger fra kirken, så er det dårlig samvittighet. For det klarer vi å få uten kirkens medvirkning.