Jeg har vært syk og ligget på sykehus, og jeg bodde på sykehuset da min sønn var der og døde. Tro meg, ikke en eneste gang savnet jeg superhus, designermøbler og kunst. Et enkelt rom, god seng og omtenksomt personale var nok da det verste skjedde.
Jeg skal frabe meg i bli brukt som alibi for en gigantomani som dette. Usynliggjorte foreldre liksom! (?) Vi får da ikke våre barn igjen om vi omgir oss med luksus.
Lurer på det er blitt en trend i Kristiansand å ha så lite respekt for fellesskapets penger og det de egentlig skal brukes til.
SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no
Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.