Over hele verden søker mennesker til byene for et bedre liv. Dette gir byene noen ekstra utgifter som bygdene er forskånet for.
I 2019 (siste år før sammenslåingen) sto sosialsektoren samlet for 7,2 prosent av Kristiansands netto driftsutgifter, i Søgne var tallet 5,2 prosent. Under betegnelsen sosialsektoren ligger tilbud til personer med rusproblemer, arbeidsrettede tiltak i kommunal regi, introduksjonsordningen, kvalifiseringsordningen og ytelse til livsopphold (kilde: Statistisk sentralbyrå).
For Kristiansands del betydde forskjellen på to prosent, fra 5,2 prosent til 7,2 prosent, ca. 110 millioner kroner i 2019. I løpet av 10 år vil byens sosiale utfordringer føre til at utgiftene er ca. 1,1 milliard kroner mer enn hvis byen Kristiansand hadde vært en bygd som Søgne.
Forskjellen på by og bygd er stor. De som mottar hjelpen trenger den. Det er ikke tema her. Dette handler om hvordan skattepengene fra Søgne skal brukes. Det koster å koble seg til storbyen.
Bystyrets flertall snakker gjerne om storbyutfordringene til Kristiansand. Bortsett fra når det argumenteres for storkommunen. Da høres lyden av taushet om dette temaet.
Glad-historiene om hvordan sårbare grupper og mennesker har fått det bedre i nye Kristiansand lar vente på seg.
Det koster å koble seg til storbyen.
Den planlagte byvekstavtalen for Kristiansand omfatter kun tiltak i sentrale Kristiansand. Det loves ingen styrking av kollektivtilbudet utenfor sentrum. Søgnes innbyggere straffes med bompenger for ikke å benytte tiltak man ikke har sjans til å benytte. Flott med sykkelekspressvei, fra Voie til Sørlandsparken, men de aller fleste i Søgne får ikke brukt den!
Kristiansand har bevisst prioritert beliggenhet fremfor tilgjengelighet for byens signalbygg. Hvor mange i Søgne vil sende sin 12-åring, eller 80 år gamle mor med rullator, alene med bussen til Aquarama, Knuden kulturskole eller Kilden (med bussbytte er nærmeste busstopp henholdsvis 350 og 750 meter unna)?
Kristiansand har valgt løsninger som øker bilbruken for Søgnes innbyggere. Disse valgene ble gjort da bystyret hadde kunnskap om behovet for reduserte utslipp, og nullvekstmål for persontransport med bil.
Bystyrets flertall har slitt med å se sammenhenger. Disse vedtakene viser det. Både tilgjengeligheten til, og i er like viktig, for tilbud og tjenester man ønsker flest mulig skal benytte.
Søgnebenken i bystyret vil slite med det samme som Agderbenken på Stortinget. En evig kamp mot et dominerende flertall.
Ståplass må Søgne bli vant til. Eller?
SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no
Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.