De argumenterer som om det dreier seg om tre bydeler: Søgne, Songdalen og Kristiansand, og at samtlige ble tvangssammenslått.
På en snål måte stemmer det jo, siden bystyret i Kristiansand ikke ville at byens borgere skulle få lokal folkeavstemning om dette i 2016. Men å se på gamle Kristiansand som en tvangssammenslått bydel, blir jo absurd. Det er jo de som er byen! Kristiansand er den eneste av de tre "bydelene" som har overlevd som egen kommune, og til og med blitt større og mektigere - nettopp på bekostning av Søgne og Songdalen og våre arealer og ressurser.
Og da kan jeg ikke helt se at kriteriene for å være "offer" er oppfylt...
Og bare for diskusjonens skyld: Hvis vi forestilte oss at også kristiansanderne skulle fått stemme over dette viktige temaet, og Søgne og Songdalen sa "ja" til oppløsning, mens flertallet i Kristiansand stemte "nei": Hva da? Hvordan skulle dette håndteres? Hvem skulle vinne? Skulle vi være innelåst i Kristiansand for all framtid fordi det ikke var flertall i samtlige tre "bydeler"? Svaret gir seg selv. Deres agenda er å beholde oss og pengene våre, mens vår agenda er å smette ut og bli selvstendig igjen. Følgelig er det absurd om kristiansanderne skulle hatt stemmerett.
Noen har fornuftig nok sammenlignet en slik situasjon med at svenskene skulle hatt stemmerett i forbindelse med unionsoppløsningen i 1905. Hadde svenskene fått stemmerett, ville de stemt med lommeboken i tankene - og vi ville kanskje fortsatt vært i union med dem…
Samme sak hvis kristiansanderne skulle stemme her. Mange byfolk støtter oss, men det store flertall ville nok helst tenkt på det økonomiske tapet ved å "miste" oss, og derfor stemt "nei". Og igjen: Hva da? Skulle de - som de eneste - ha "vetorett" mot et "ja" til oppsplitting fra oss andre?