Hun satt og skrollet på et mammaforum da det slo henne hvor komplisert alt er blitt. En mamma hadde skrevet et innlegg om tøfler. Hvilke tøfler egnet seg best til barnehagestart?

Innlegget fikk over hundre kommentarer. Live Nelvik leste med en blanding av undring og tretthet.

– Folk har altså gjort seg tonnevis av erfaringer med tøfler til barn, konstaterer hun.

– Når sluttet tøfler å bare være tøfler?

På 80-tallet ville ingen ha lagt så stor innsats i å finne de beste tøflene, mener Nelvik. I dag har vi derimot bøker, kurs, podkaster, artikler og nettdiskusjoner om alt vi bør gjøre og kjøpe som forelder.

Samtidig: Siden 2009 har gjennomsnittlig fødselstall pr. kvinne falt betydelig i Norge, fra 1,98 til 1,48. Statsministeren sier vi må få flere barn.

– Diskusjonen handler gjerne om hvordan vi kan tilrettelegge bedre for å få opp fødselsstatistikken. Men er det virkelig bare politikken det står på? Er det ett land som virkelig er tilrettelagt for familier, er det vel Norge?

BARN i caps lock

Live Nelvik har tenkt mye på dette. Til daglig er hun stemmen bak lytterfavoritten Lørdagsrådet på NRK P3 og er kjent fra humorprogrammer som Underholdningsavdelingen og Dama til. Nå har hun laget TV-serien Lives oppdragelsesreise, om forholdet mellom foreldre og barn i 2021.

– Min teori er at det er blitt så komplisert at vi ikke orker flere unger, sier hun.

– Før fikk vi barn. Nå får vi BARN i caps lock og skal dyrke dem fra morgen til kveld. Spør du meg, er det ikke rart at mange ikke har kapasitet til å dyrke flere barn.

Selv har hun og ektemannen Tore Sagen fått tre jenter og bor i en hageby på østkanten i Oslo. Den yngste er tre, den eldste snart ni.

– Trykket mot foreldre er så kraftig. Det handler om forventninger, tilstedeværelse og organisering. Det er ganske sykt hva som finnes der ute i jungelen av informasjon, kurs og tilbud, sier hun.

De fleste foreldre er tross alt oppegående og fikser å være foreldre selv.

Nelvik mener vi har bygget en «forstå-seg-på-barnet»-kultur, på godt og vondt. I TV-serien undersøker hun hva den nye kulturen gjør med oss. Hun oppsøker foreldre, psykologer, magasinredaksjoner og andre sider ved industrien.

– Men er det ikke også bra at vi gis informasjon og råd vi kan lære av?

– Jo, på sett og vis. Problemet er at i det du åpner én dør, så lukkes den ikke etterpå. Du bare fortsetter inn i biblioteket, der det etterhvert blir så komplisert at du til slutt ikke orker mer. Mange foreldre opplever et press på å være innmari flinke.

Hun sukker.

– Hvis vi hele tiden søker etter en fasit på hvordan ting skal være, søker utover for å finne svar på alt mulig, svekkes vår egen magefølelse. Og det er synd. De fleste foreldre er tross alt oppegående og fikser å være foreldre selv.

Selv er Live Nelvik en uperfekt, men kosete og tøysete mamma til tre jenter Foto: Stig B. Hansen

Stolt flaskemamma

Å få barn kan som kjent gi følelsen av å ha signert et livslangt abonnement på bekymringer.

Er vektøkningen tilfredsstillende? Hvorfor sover ikke barnet mer? Hvilken Voksi-pose gir best varme? Hvor kommer raserianfallene fra? Er ordforrådet under gjennomsnittet? Motorikken?

Sånn fortsetter det. Googlegoogle.

Live Nelvik satt med følelsen av å ha kjøpt en veldig dyr ting hun egentlig ikke hadde råd til, da hun fikk sitt første barn. Da helsesøster kom på hjemmebesøk, hadde hun mest lyst til å spørre om hun hadde bytterett.

– Jeg var rett og slett usikker på om dette med barn var noe for meg. Men det hadde nok sammenheng med at jeg ikke greide å amme, babyen min bare skrek og skrek. Likevel ventet jeg tålmodig på at kroppen min skulle begynne å produsere mat, for det var det de sa overalt. Det er så mye følelser og skam knyttet til det å ikke få det til, man mister jo helt troen på seg selv.

Løsningen ble flasker og morsmelkerstatning – på tross av alle råd. Først da kom roen. Med baby nummer to og tre gikk hun rett på flaske.

– Fordelen med å få flere barn er at man blir mer avslappet og trygg på at det går bra. Jeg er ikke imot amming, det er topp for dem som får det til. Men det må være greit å ta sine egne valg dersom det ikke funker.

En barndom uten nei-mat, GPS-tracking og foreldre som fulgte med på trening. Slik husker Live Nelvik sin egen oppvekst. Foto: Privat

Bestevenn-foreldre

Selv vokste hun opp i en søskenflokk på fire og var et «lykkelig og ubekymret» barn. Huset på Smestad i Oslo luktet en blanding av kaffe, strykestivelse, morens parfyme, hund og tørrfor.

Det beste hun visste, var å sovne til lyden av glade, litt høylytte, voksne i etasjen under. Helst etter å ha underholdt dem med parodier på morens dansing eller noe annet som fikk dem til å le.

Hun fikk mye frihet. Familiens skiturer var ikke mer ambisiøse enn å gå en runde på jordet som lå bak huset.

– Ting var liksom ikke så farlig på 80-tallet, enten det handlet om følelser eller det å gå til trening og krysse noen veier alene. Det var som om tilliten de voksne hadde til oss, var større. Vi fikk ordne ting selv.

Jeg tror de fleste foreldre synes det er for mye. Men ingen tør å si noe i frykt for å være den dårlige forelderen.

Hun ler litt.

– Det var alltid noen foreldre som satt og så på barnas fritidsaktiviteter da også, men de foreldrene så vi på som raringer. Alle syntes litt synd på hun stakkars jenta som hadde moren sin ventende på sidelinjen. Det var litt psycho.

– Er vi blitt bedre foreldre i dag?

– Egentlig har jeg lyst til å svare nei. Men så må jeg også erkjenne at jeg tror vi er mer nær barna våre enn før. Og det er en fin ting, sier hun.

– Men vi glemmer kanskje litt å holde avstand? Vi er litt sånne evigunge foreldre som vil være bestevenner med barna våre. Det er en krevende balanse mellom nærhet og det å la barna finne ut av ting på egen hånd.

– Men føringene legges jo også fra barnehage, skole og fritidsaktiviteter, det er mye mer foreldre skal delta på enn før?

– Ja! Åhh, alle avslutningene ... Alt skal avsluttes! Jul, påske og sommer, og jeg tenker: «Hvorfor er jeg med på alt dette? Jeg skal jo være med barnet mitt hele ferien, hvorfor kan ikke ungene avslutte dette uten meg? Hvorfor skal jeg delta på halloweenfest?» Med tre barn under ti år blir det ganske mye.

Hun tenker.

– Jeg tror de fleste foreldre synes det er for mye. Men ingen tør å si noe i frykt for å være den dårlige forelderen.

Live Nelvik og Tore Sagen møttes i NRK. I dag er de gift og har tre barn. Foto: Frode Hansen

Vanlig er også fint

I familien Nelvik/Sagen går «alltid ett av barna for lut og kaldt vann». Hun har ikke oppmerksomhet å gi til tre på én gang.

– Det tenker jeg er helt greit. Jeg kan ikke levere tre karnevalskostymer på én gang, jeg glemmer ting og er ikke perfekt. Sånn må det nesten bli.

Samtidig er hun tydelig på grenser, som at barna skal sove i egen seng og lære å sove alene.

– Sovetilvenning er kontroversielt. Men for oss har det fungert. Jeg orker ikke bruke hele kvelden på å sitte holde en finger gjennom sprinkelsengen. Jeg mener gleden ved å sove er en av de største gledene jeg kan lære dem, uten at jeg skal sitte å overvåke dem.

Hun er også en kosete og tøysete mamma. Og føler seg som en god mamma når alle jentene er badet for kvelden, lukter godt og har nygredd hår.

– Da tenker jeg at både de og jeg er heldige som får bo i et trygt land som Norge, sier hun.

– Det er noe med å stoppe opp ved noe som kanskje er selvfølgelig, og tenke: «Dette er egentlig ganske bra.» Bare ta noe vanlig og kjenne etter. Legge listen for den følelsen litt lavere.

Foto: Stig B. Hansen

Født med promille

Ektemannen Tore Sagen viser til den danske filmen Ett glass til når han skal beskrive Live Nelvik. I filmen undersøker karakterene en teori om at folk er født med 0,5 promille for lite. Nelvik er født med det motsatte, ifølge Sagen. Hun har en naturlig intens tro på mennesker og ideer, som andre bare får etter å ha drukket to–tre øl.

I tillegg har hun visst alltid hatt ekstremt behov for å underholde – egentlig ville hun bli skuespiller. Hun spilte i flere barnefilmer og gikk dramalinjen på videregående, men det ble for mange seriøse roller, for lite tull og tøys.

Etter hvert skjønte hun at det eneste hun ville, var å ha det gøy.

Så begynte hun på journalistutdanningen i Volda. Ryktet sa at det var den sikreste veien til fast jobb i NRK. Det fikk hun – og sluttet på studiene før hun hadde fullført en bachelor.

– Mamma og pappa fortvilte. Mamma ønsket seg sårt litt høyere utdanning inn i familien. Jeg lente meg på at faren min (tidligere Se og Hør-redaktør Odd Johan Nelvik, journ anm.) ikke engang har fullført videregående. Sammenlignet med ham er jeg professor.

Foto: Stig B. Hansen

Skjermens makt

Lives oppdragelsesreise er både underholdning og alvor. Aller mest alvor er det i episoden som handler om barn og skjerm.

– Jeg synes det er overraskende. På den ene siden er vi opptatt av å være verdens beste foreldre, men skjerm har vi totalt frislipp på. Barna får lov til å gå til skolen med nesen ned i mobilen, og niåringer har egen konto på Tiktok.

Praten om barns helse står fortsatt fast i frukt og grønt og fem om dagen, mener hun. Skjermens makt over barna prater vi knapt om.

Live Nelvik blir «trist langt inni sjelen» av å tanken på barn som er bitte små dansende sexsymboler og kjenner begrepet «morning routine» før de har lært seg ordentlig blyantgrep.

Hun begynner å le.

– Virker jeg streng nå? Jeg mener ikke å være streng, forsikrer hun.

– Egentlig vil jeg bare at alle skal senke skuldrene og leve sine beste liv, stole litt mer på seg selv. Jeg håper vi kan være rause nok til å godta at det finnes hundre forskjellige måter å oppdra barn på.

For selv om alle norske barn blir trillet i Bugaboo-vogner og starter i barnehagen med Fjellreven-sekk, hadde det jo vært gøy om de ble litt ulike som voksne, legger hun til.

– Hvis ikke blir verden et kjedelig sted.

Tre om Live Nelvik

Jonas Jeremiassen Tomter

Produsent i Lørdagsrådet

Jeg elsker å jobbe med Live! Hun er morsom, snill og kvikkere enn kvikkest. Live har null angst (bortsett fra hai-skrekk). Denne roen, blandet med ekstrem tilstedeværelse, er unik. Hun gir alltid god energi til rommet, tar masse plass, men gir alle rundt seg like mye plass. Også er hun overraskende god til å jodle.

Foto: Nordli Katrine / Aasheim Anette

Tore Sagen

Ektemann

Live er en god coach og rådgiver. Hvis man har mistet piffen, sliter i kjærlighetslivet eller trenger hjelp, da er Live verdifull. Hun kan være veldig overbevisende. Hvis hun sier: «Du burde begynne med yoga og gå med hatt!» så gjør man det. Hun er sjelden alene uten å snakke i telefonen. Bare hun går med søpla, tar hun på seg airpods. Det merkelige er at hun nesten aldri tar telefonen når man ringer henne.

Foto: Signe Dons

Catrin Sagen

Svigerinne

Hun er et levende og megadeilig menneske. Jeg har ikke møtt noen som er så åpen for andres perspektiv og meninger som henne. Hun er raus, nysgjerrig og morsom. Alle temaer og personer blir dype og spennende i møte med Live. Det er en fest å omgås henne. Alltid.