De var takknemlige for å komme nettopp hit, men samtidig var det mye de undret seg over. «Hvor er alle sammen,» kunne de spørre hvis vi tok en tur gjennom byen. «Er det ikke noen festivaler eller folkefester i Norge?»

Vi svarte så godt vi kunne. At Norge og Kristiansand ser helt annerledes ut på sommeren enn en iskald novemberdag. Og så forsikret vi dem om at vi kan feire, vi også, og at en av de store norske høytidene var like om hjørnet.

Bjarte Leer-Helgesen er prest i Kirkens Bymisjon, småbarnsfar og rusten sjakkspiller. Prøver å være alvorlig, har til og med doktorgrad i begravelser, men ender alltid opp som antihelten i en komedie. Foto: Reidar Kollstad

Da julaften endelig kom, gikk noen av flyktningene glade og forventningsfulle ut i Kristiansand sentrum på ettermiddagen. Nå skulle de endelig oppleve en real, norsk folkefest! Men det de fant, var selvsagt en folketom Markensgate med stengte butikker. Julefreden hadde senket seg i de tusen hjem. Stikk i strid med den forventning de hadde fra sine kulturer og tradisjoner, hvor det er langt vanligere å feire sammen ute i gatene.

De jeg forteller om nå, hadde hverandre, og de hadde allerede rukket å få flere norske venner. I etterkant lo vi godt av misforståelsen. Men i tillegg til humoren, finnes det et dypt alvor i historien. For sammenlignet med en del andre kulturer, er vi nordmenn svært private og kjernefamilie-orienterte når vi feirer våre høytidsdager.

Selvsagt finnes det noen unntak, bare tenk på alt det yrende folkelivet på 17. mai. Men likevel er det slående hvor mye vi faktisk feirer bak husets lukkede dører. Jeg kunne skrevet mye om den positive verdien av denne delen av norsk tradisjon, men poenget nå er å løfte frem en utfordring: Jo mer private vi gjør høytidene, jo lettere er det at store grupper kjenner på ulike former for utenforskap. Historien ovenfor er et eksempel på at ikke alle har en familie i landet. Andre kommer fra en slekt med konflikt eller brutte biologiske bånd. Og vi vet at mange barn allerede har begynt å grue seg til juleferien.

Mitt mål er ikke å gi folk dårlig samvittighet hvis de gleder seg til å feire jul sammen med sine nærmeste. Jeg gleder meg selv, jeg. Men det vi må unngå, er å idyllisere juletiden og familierelasjonene. Barnehager og skoler er gjennomgående gode til dette. De ønsker ikke å bidra til å fyre opp forventningene før jul, for de vet at noen kommer til å bli skuffa. De ser gutten som frykter at mamma skal drikke for mye, og de ser jenta som gruer seg til den første julen uten pappa. Her har samfunnet ellers mye å lære. For det er ikke mange dagene til vi går inn i den årlige, kollektive fasadetilværelsen der vi tilsynelatende tar for gitt at alle gleder seg til jul.

I jobben min i Kirkens Bymisjon får jeg lov til å jobbe med ulike åpne samlinger og møteplasser. Aktuelt nå er nyvinningen «Komplisert farsdag» 13. november hvor vi lager et arrangement for å belyse kompliserte og brutte familierelasjoner. Mange ser frem til å gi sine kjære velfortjent oppmerksomhet på denne typen dager, noe som er flott. Men det er også mange som lever med langt mer kompliserte relasjoner. Det er faktisk ganske normalt, og vi må våge å prate åpent om denne type livserfaringer.

Kan vi ikke bare bli enige om å droppe idylliseringen og fasadebyggingen i år?

Jeg tror vi trenger langt flere arrangementer som dette. I tillegg trenger vi flere åpne møteplasser på dager det er «typisk norsk» å feire med den innerste krets. Heldigvis er det tilbud om åpne julemiddager i byene våre, og det er stadig flere som er gode til å invitere inn andre enn kjernefamilien rundt bordet. Det er en viktig, sunn og gledelig utvikling ved den moderne norske juletradisjonen. Og for å være litt prest; denne utviklingen følger tradisjonen etter de ukjente heltene som gav husrom for Maria og hennes lille familie som var på reise julenatt.

Mange gleder seg til jul disse ukene, men andre går rundt og gruer seg. Og den galopperende prisveksten fører til at vinteren kommer til å bli brutal for svært mange. Så derfor – kan vi ikke bare bli enige om å droppe idylliseringen og fasadebyggingen i år? Livene våre er komplekse og rotete. Julefreden finnes ikke bak fasaden, du må heller lete der dørene og møteplassene er åpne!

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.