Det er ikke engang noe å lure på:

– Hoteller har sjel. Definitivt, sier Petter Stordalen.

Han forteller andektig om dette noe som lever mellom veggene på de veldrevne stedene, «det derre du ikke kan vedta eller ha et strategidokument for».

– Du kan ha så mye marmor og messing du bare vil. Som vi sier i Nordic Choice: Culture eats strategy for breakfast .

Mangemilliardæren, miljøaktivisten, investoren og hotelleieren Petter Stordalen har møtt God Helg på hovedkontoret til Nordic Choice Hotels, på Frogner i Oslo. To knapper i silkeskjorta er åpne. Brystet er i grenselandet solbrunt til solbrent. Dressen er skreddersydd. Stordalen ber høflig en ansatt om Pepsi Max.

I det åpne lokalet finner minst ett jobbintervju sted akkurat nå. En gruppe på omvisning, muligens unge nyansatte, glir forbi ryggen til Stordalen. De gjør store øyne i rommet. Pepsien kommer på bordet.

Jo, vi snakket om hotellers «personlighet». Stordalen har i så måte ett av sine hjertebarn i Rådhusgata i Kristiansand. Det heter Clarion Hotell Ernst og har på to år vært gjennom en omfattende ansiktsløftning, samt fått et påkostet nybygg. 27. oktober skal Stordalen booke seg inn, «si noen ord, sikkert», og sove over på et av de nye rommene.

– For fest er fest, sier han.

Han lener seg fram. Fingrene trommer på bordet.

– Ernst har historie, sjel, alt det der. Arvesølv skal du ha respekt for. Da skal du ikke ha regnestaven oppe. Ernst skal ligge der i nye 100 år, det skal bli Kristiansands nummer 1-hotell igjen. Vi vil at byens borgere skal komme, ta søndagslunsjen eller middagen der. Hotellet skal leve – og være en møteplass for hele byens befolkning, sier Stordalen med iver.

Konkret er romkapasiteten utvidet fra 135 til 200 rom. Bak den bevarte fasaden har hotellet fra 1858 blitt to etasjer høyere. Det blir 16 møte— og konferanserom, og en ny konferansesal for 350 personer.

Den siste storoppussingen var tilbake i 1988. Tiden hadde løpt fra pianobar og nattklubb, innså Stordalen og forretningskollegene. Startsignalet ble gitt. Første del av fornyelsen ble innviet for to år siden.

Prosjektet var med hjertet, mer enn hodet, innrømmer Stordalen – og beklager seg åpent over prislappen: 240 millioner kroner.

– Vi visste jo det ville bli j… dyrt. Men dette var selve hotellet i byen. Fornyelse er viktig. Alternativet er å forvitre. Og vi ville ha Sune til å gjøre kunsten, sier investoren.

Sune, med etternavnet Nordgren, er tidligere direktør for Nasjonalmuseet. Ifølge Nordgrens egen tekst på hotellets hjemmeside, skal utsmykningen på «nye» Ernst gi linjer til den store verden, til New York eller Paris. Gjestene skal ikke føle seg hjemme, de skal føle seg ute – «loose», men ikke «lost». Samtidig har tradisjonelle signaturelementer som trappehus og Speilsalen fått stå – i en «samtidsdialog med det moderne», melder Sune Nordgren.

– Til og med bildene som hang der med de kongelige, de er sendt til Sverige for…

VIII-VUU-VIII. Setningen kuttes. Stordalens smarttelefon uler i tre langtrukne toner.

– Det er Dagens Næringsliv, kommenterer han til God Helg, og tar den.

– Stordalen. Du, kan jeg ringe deg om en time, sier han.

Hvor var vi? Petter Stordalen kommer inn på Sørlandet. Han gestikulerer, slår ut med armene. Taleflommen gjør at stavelser forsvinner, bokstaver bytter plass. «Fantastisk» blir «fantastiks».

Historien hans med landsdelen begynte lenge før han engasjerte seg i hoteller som Clarion Hotell Ernst og Sørlandsparkens Quality Hotel & Resort Kristiansand. Den begynte da Stordalen, via Steen & Strøm, kjøpte Oktanten på Sørlandssenteret i 1993. I samme periode oppdaget Stordalen Blindleia. Han satt i båten, ute på en rekognoseringstur anbefalt av broren. Det var en maidag, med oljeblank vannflate i Gamle Hellesund. Ikke et menneske var å se.

– Dette var bare verdens vakreste sjøstripe, tenkte jeg. Så kjøpte jeg hytta der.

Stordalens hytte har vært familiens samlingspunkt år etter år. I sommer var han der med kona Gunhild, samt eks-kona, hennes nye mann, og de tre barna. Tallrike gjester kom og dro. Slik bruker det å være. Petter og Gunhild Stordalen har tatt sine morgenturer i dobbeltkajakken før de andre har stått opp.

– Vi padler utaskjærs, og tar sundene inn igjen. Så er det frokost med ungene på brygga. Vi har den aktiviteten der – vannski og lek, sier Stordalen, ufravikelig begeistret.

En tid ønsket han å rive den eksisterende «nummer to-hytta» på Sandøya, for å bygge en ny og moderne. Men tegningen fra arkitekten og ønsket til Stordalen ble for sterk kost for Lillesand kommune. Planutvalget stemte i august 2007 ned hytteplanen med åtte mot én stemme.

– Hva tenker du i dag om den saken?

I nøyaktig ni sekunder er Petter Stordalen stille.

– Hva jeg tenker? Det var vel greit. Arkitekten min, Haarklau, ville ikke tegne et nytt sørlandshus som skulle se ut som det var gammelt. Jeg syntes bygget han tegnet var fantastisk. Men det kom protester – fra folk som mente hytta ikke passet i Gamle Hellesund. Slik fungerer det fantastiske demokratiet vi lever i, sier han oppriktig.

– Og så ble området vernet, det synes jeg var helt greit. Jeg hadde en god dialog med ordføreren i Lillesand (Arne Thomassen, red.anm.), min gamle rørlegger. Mora mi mente også jeg ikke burde bygge, hun trivdes bra i hytta som var der. Vi pussa den bare litt opp til slutt. Jeg har ingen negative følelser i dag, hevder Stordalen.

Mangemilliardæren har underveis i intervjuet formet stjerner på A4-arket foran seg.

Nå tegner han opp strukturen i konsernet på det samme arket. På topp Petter Anker Stordalen, deretter en pil ned til familieselskapet Anker Holding. Så kommer Home Invest. Hotelldelen under der igjen, Nordic Choice, med alle merkenavnene: Clarion, Clarion Collection, Comfort, Quality og Quality Resort, favner om 9200 ansatte.

Ledsaget av Stordalens gutteaktige glede – eller stolthet – får God Helg en innføring i miljøprofilen til selskapet, om ISO-sertifisering, utfasing av oljebrennere på hotellene, om økologisk mat og om regnskogprogrammet.

– Det er ikke noe vi trenger å gjøre, men det gavner miljøet, sier Stordalen, og forklarer:

– Vi er den første generasjonen med kunnskap om klimatruslene foran oss – og trolig den siste til å gjøre noe med dem. At vi investerer millioner på det området, betyr i hvert fall at jeg tror det er mulig for et hotellselskap å gjøre en vesentlig forskjell.

Som miljøengasjert investor har ikke Stordalen sluppet unna kritikk. Hva med hans eget forbruk som aktiv finansmann? Burde han ikke feie for egen dør først? Milliardæren er ikke ukjent med spørsmålet.

– Jeg reiser mye. Jeg har flere biler. Men de bilene går på strøm, eller bioetanol. De kaller bilen jeg kjører i dag, en Mercedes, for en miljøversting. Men den ble bygd om til hybrid for noen år siden. Og flyr jeg, kjøper jeg miljøkvoter, så det blir klimanøytralt.

Han fortsetter:

– Det er sagt at med livsstilen min, så kan jeg ikke engasjere meg i miljøkampen. Det blir feil. Jeg har tvert imot muligheter til å engasjere meg mer enn andre.

Og videre:

– Jeg var med i en debatt en gang. «Hva er motivene dine for å gi de pengene», var det en som spurte. En dame – fra Frelsesarmeen, tror jeg – svarte: «Det viktigste er å gi». Og det er riktig, synes jeg. Jeg er mer opptatt av konkrete handlinger enn motiver.

Og dette engasjementet hans? Han har hatt det fra han var liten. Det ligger i familien, svarer Stordalen. Faren hadde det. Moren, broren, søsteren har det.

– Min søster er jordmor. Hun har vært med på sikkert tusen fødsler, og synes det er enda vakrere nå. Hun jobber med premature barn; fortidligfødte – ekstremt små, forteller Stordalen, og viser oppglødd et barnehode med håndflatene.

Vi hopper i tema – 49-åringen forteller like engasjert om sin nylige tur til Dresden i Tyskland. Anledningen var kona Gunhild Stordalens styremøte i European Climate Foundation. Petter kastet seg med, dels for å se, dels for å mingle, og for å finne inspirasjon. Han lot seg gripe av byens historie, og forteller den gjerne:

– Jeg hadde aldri vært der før. Byen som ble bombet sønder og sammen i 1945. Ufattelig mange døde helt unødvendig, for krigen var nesten over. I dag ser du en by som har reist seg. Et yrende kulturliv, og en sterk industri. Det er også en fantastisk hotell- og reiselivsby, sier Stordalen med glød.

Han informerer om hvordan mørke og brannsvidde byggesteiner, funnet i bomberuinene og sirlig nummerert, ble del av den gjenoppbygde Frauenkirche, sammen med lyse og nyere steiner. Fantastiks , sier Stordalen.

Han mener også Kristiansands – og Sørlandets – fremtid ser lys og løfterik ut. Han nevner Dyreparken, en motor for ferie- og fritidsmarkedet. Oljeindustrien begynner å melde seg, med Aker Solutions og Hydralift.

– Og da jeg reiste inn til Kristiansand, helt på slutten av sommersesongen, kom jeg utenfor Kilden. Helt spektakulært. Helt fantastisk. Det er dét jeg mener med fornyelse.

– Hva med klisjeen om sørlendinger som tr…?

God Helg rekker ikke si mer.

– Sørlandsparken, Fiskebrygga, Kilden – jeg synes ikke det vitner om at sørlendinger er treige. Tvert imot. Kristiansand hadde ikke fått folk til å investere om det var en by som sov. En slik by ville …forvitret, kvitterer Stordalen.

På vei ut for å fotograferes, overrekker en ansatt ham en velvoksen konvolutt. Den inneholder en utbrettmodell av den kommende Stockholmsarenan. 50.000 plasser skal det nye nasjonalanlegget i Sverige få. Overnattingstilbudet er en naturlig del av prosjektet.

– Se, ganske flott, sier Stordalen, og bretter ut Stockholmsarenan en gang til.

Han peker ut akkurat hvor hotellet skal ligge.

Styrelederen i Nordic Choice vender oppmerksomheten mot den sirlig dekorerte sykkelen i foajeen. Han løfter dressbeinet over stanga og tråkker uoppfordret tre raske runder mellom kunstinstallasjoner, bord, stoler og smilende ansatte.

Resepsjonist Kjersti klukkler bak den modernistiske skranken, som til forveksling minner om en liggende jeksel.

– Sånn har vi det i Nordic Choice, sier hun.