Det var en av disse sjeldne sommerdagene i Bergen der asfalten svettet. Damen utenfor Rema 1000 myste mot solen og sukket tilfreds.
— Ja, hvis dette skyldes global oppvarming, er det bare å ønske den hjertelig velkommen.
Kjente områder i fare
For hustrige nordmenn kan det være fristende å glede seg til en temperaturøkning eller to. Hva er egentlig problemet? Alt. Dessverre. I 2013 kom en forskningsrapport som het Climate, Change, Wine and Conservation. Den sendte sjokkbølger gjennom vinverdenen. Verdensberømte regioner som Bordeaux, Rioja, Napa og Burgund kan være ubrukelige for vinproduksjon i år 2050. En ting er varmen. Med den følger tørken. Kampen om vann blir hardere. Mer ekstremvær gjør avlingene uforutsigbare. Den unike vintilen endres. Slapp av, klimaforandringer rammer ikke all alkoholproduksjon. De kan lage vodka uansett. Vodka er spritens svar på måker.
— Jeg ville at bøene på familiegården skulle være dekket av noe annet enn gress.
Nina Viddal
Det kan lages nesten hvor som helst av hva som helst. Men vin er annerledes, ved at produksjonen er basert på tanken om at vin tar smak fra sitt voksested. At klimaet enkelte steder på kloden samspiller med jorden, og skaper noe helt unikt. Hva skjer når alt forandres? Da må vi tenke nytt. Helt nytt.
— Jeg ville at bøene på familiegården skulle være dekket av noe annet enn gress, sier Nina Viddal.
Innerst i fjorden?
Innerst i Hjørundfjorden ligger bygden Viddal. 12 innbyggere. 3 av dem har vinklubb. Kanskje skjenker de opp sin egen musserende vin i glassene i 2020. Uhørt tanke? Ja, det var noen som fikk seg en god latter da Nina bestemte seg for å plante vinstokker på Sunnmøre. Jeg tror de får tørket av seg gliset etter hvert. For den rapporten åpenbarte noe annet viktig — fremveksten av nye potensielle vinområder.
Engelsk vin. Aldri hørt om, sier du? England er i ferd med å bygge seg opp som en habil leverandør av musserende vin. Stokker er allerede plantet i både Sverige og Danmark. Hvorfor ikke Sunnmøre? Innovasjon Norge har støttet prosjektet. Britiske vinkonsulenter er fløyet inn.
— Personlig har jeg en veldig stor interesse for vin. Jeg har jobbet i hotell- og restaurantnæringen nesten hele livet. I begynnelsen flirte jeg av ideen selv også, sier Nina.
— Så begynte jeg å lese.
England som vinland
I England var det pensjonister som først startet opp med druedyrking på hobby-basis. Et morsomt eksperiment i landet som er kjent for sitt ofte nedslående vær. Men Hampshire, Sussex og Kent har samme type jordsmonn som i Champagne. I musserende vin er kjølig klima en stor fordel. For mye varme kverker syren, eller friskheten i druene.
Den er selve bærebjelken i bobleviner og gir dem den høyreiste elegansen. Fremdeles er Englands produksjon ørliten. I 2050 er det sannsynligvis annerledes. Og hva med Kina og India? Den voksende middel— og overklassen etterspør vin. Høye tollbarrierer har tvunget frem nytenkning. Champagne-giganten Moet Chandon har allerede etablert vinmarker i Nashik-regionen i India. Musserende vin laget på lokale druer er på vei ut på markedet. Dette er ingen fremtidsversjon. Det skjer nå.
Nytenkning. Forskning. Prøving og feiling. I Chile etableres vinmarkene nærmere havet, slik at kjølende vinder skal bevare spensten i de hvite druene. I innlandsregionen Maule er vannmangelen allerede et faktum. Der samarbeider vinmakere nå for å fremelske druesorten Carignan, som ikke er avhengig av vanning. Argentinerne søker til høyden der temperaturene er lavere. Slik kryper vinmarkene stadig lenger opp langs Andesfjellenes føtter.
Grunnlaget
Spørsmålet vinfolk over hele verden nå stiller seg er dette: hvordan lage vin uten å ødelegge selve grunnlaget for vinproduksjon? Svarene er mange. Jeg har sett vinhus drevet av solcelle-energi. Høns, hester og griser som inngår i et lite mikrokosmos på vingården. Unge bønder som forkaster det foreldrene sto for. Vi står midt i en brytningstid. Det gjør vondt, men det skaper også nye muligheter. Radikale ideer omsettes til praksis.
Sunnmørsvin. Min bestefar hadde aldri trodd det var mulig, men om fem år kan de høste sin første fulle avling på Viddal.
— Det er mange snubletråder, sa Nina til meg.
Noen av dem er inni vårt eget hode.
- Takk Gud, ungene har sovnet
Sats på en særing!