— Jeg fikk mange telefoner og sms-er, og alle var positive. Mange har tilbudt sin kompetanse, noen snakker kinesisk og andre har nettverk i Kina, sier hun.
— Men det er ikke sånn at kineserne står på Kjevik til neste år. Kanskje aldri. Men deltakelse i prosjekt «Chinavia» viser at vi faktisk er litt fremoverlent på Sørlandet og forsøker å se inn i krystallkula, heller enn å være tilbakelent, sier hun.
Tenker nytt
Heidi Sørvig valgte å kalle seg leder, da hun fikk toppjobben i Visit Sørlandet. Men hun er direktør god som noen.
Noen folk er sånn at en regner tiden før og etter de kom på banen. Når historien skal skrives, vil Heidi Sørvig stå som en milepæl, hun som snudde opp ned på etablerte sannheter og fikk reiselivsnæringen til å tenke nytt. Det var Heidi som innførte den digitale revolusjonen i sørlandsk reiseliv. Sånt krever et visst mot. Og ingen revolusjoner unngår å møte motstand.
«Skal vi ikke dra på messer lenger? Skal vi ikke trykke brosjyre, slik vi pleier? Skal vi ikke gjøre slik vi alltid har gjort?» Kom det fra dypet i næringen.
— Nei, svarte Heidi. Vi skal være der folk er. Møte dem der. På nett.
Digital tidsalder
Like skjellsettende var hun da hun stilte på intervju til lederjobben for nyopprettede Visit Sørlandet i 2009. Oppdragsgiverne, som hadde planlagt å hyre inn dyre IT-folk til å opprette nytt digitalt verktøy, fikk hakeslipp av unge Heidi som sa at planen var bortkastet. De lot seg overbevise av 35-åringen, hun som hadde reiselivsutdanning og lang fartstid som turistsjef både på Vestlandet og i Mandal. Oppdragsgiverne skjønte at hun, i motsetning til dem, visste hva hun snakket om.Slik har det seg at Visit Sørlandet ute i verden blir omtalt som den reiselivsdestinasjonen som har kommet lengst i å tilpasse seg den digitale tidsalderen. Nylig vakte Heidi Sørvig oppmerksomhet da hun holdt foredrag om den sørlandske arbeidsmodellen på et bransjetreff i Innsbruck.
Satser på jungeltelegrafen
For det Heidi overbeviste oppdragsgiverne sine om i 2009, var at reiselivsnæringen ikke må isolere seg på egne digitale plattformer, men surfe rundt på sosiale medier der kundene er. Og sånn ble det. Siden har hun forsøk å bringe det glade, digitale budskapet til næringen. Det er slutt på dyre reklamekampanjer i trykte medier; slutt på brosjyrer som ikke kan oppdateres mer en én gang i året, og slutt på messebesøk.
— Fra «kjøpt og betalt» til «ærlig og fortjent», stråler Heidi. Det er hennes mantra.
«Ærlig og fortjent» innebærer at turistene, eller gjestene, som Heidi kaller dem, er den nye markedsføringskanalen. De har overtatt for cellulosen. Kraften i jungeltelegrafen er enorm, og Heidi vil bruke den aktivt for å få turistene til å fortelle om oppholdet sitt på Sørlandet i sosiale medier; «Word of mouth», som det heter på bransjespråket. Og siden populariteten til de ulike sosiale mediene skifter raskt, må ikke bransjen binde seg opp til én enkelt plattform, men følge etter kundestrømmen.
Sjef på Facebook
— Dette betyr at vi må jobbe på nye måter. Eksempelvis kan jeg gå tidlig hjem fra jobb en dag for å svare på innlegg på Facebook om kvelden, forklarer hun.
Hvis bilen uttrykker eierens personlighet, kan vi røpe at Heidi Sørvigs er en liten, hissig knallrød Audi. Hun kler seg helst i svart. Og styler det blekede håret i bakoversveis.
Det at Heidi Sørvig havnet i denne nøkkelposisjonen i sørlandsk reiseliv, startet ved en tilfeldighet. Som 15-åring søkte hun seg til videregående på Gimle i Kristiansand, siden det gikk skolebuss dit fra Voie i Vågsbygd. Der kjedet hun vettet av seg i to år på linjen for handel og kontor, før hun klarte å komme seg til Vennesla for å ta tredje år med reiseliv. Der fikk hun tenning.
— Etter det året var det ingen tvil om at jeg skulle studere reiseliv videre, sier hun.
Under nordlyset
Hun hadde aldri vært nord for Oslo, og ga seg selv 14 dager på reiselivsutdanningen i Alta, før hun eventuelt skulle pakke sekken og dra hjem til Kristiansand.— Men jeg tror det var en mening i at jeg skulle havne i Alta. Det var fantastisk. De hadde en antropologisk tilnærming til reiseliv og drev ikke med regnskapsanalyse, forklarer hun.
Under nordlyset i Finnmark bodde hun i tre år uten vintersko.
— Jeg er ikke noe friluftsmenneske, slår hun fast.
Ikke noe treningsmenneske, heller, skjønner vi. Om det skriver hun åpent og uhøytidlig i sin nye spalte i KristiansandAvis, og på nett har hun en blogg med navnet «Fatsoklubben», med undertittelen: «en blogg for deg med sidefett og dårlig kondis, ustelt hus og hage». Selvhøytidelig har hun aldri vært.
På bloggen skrev hun nylig om at hun hadde kjøpt tredemølle, med tittelen «Mitt liv som hamster»:
Hamster-trening
«Hva gjør så en dvask snart-førti-års gammel overarbeidet småbarnsmor for å bli i sin beste form, slank og rynkefri innen juni? Fettsuging og ansiktsløftning er nærliggende å ønske seg, men muligens litt ekstremt. Jeg har valgt en mellomløsning mellom det og støttemedlem i et treningsstudio: jeg har nemlig valgt HAMSTER-varianten! Jepp! Jeg har kjøpt meg tredemølle! I mitt nye treningstøy (selvsagt!) ser jeg for meg en idyllisk tilværelse hvor jeg jogger og blir i toppform MENS jeg ser hjernedøde tv-serier på Netflix og HBO, sjekker FB og mail og hører på musikk. Det må jo bare bli bra!»
Også som sjef er Heidi noe mer uhøytidelig enn gjennomsnittet og arrangerte «White wedding day» i fjor der alle ansatte stilte i hvitt med tiara for å se på fjernsyn sammen da den engelske kronprinsen giftet seg.
Egne feil
I bransjemøter byr hun også på seg selv; forteller om feil hun har gjort og er åpen på ting hun mangler kunnskap om. Slik senker hun terskelen for andres frykt for ikke å takle det nye, og bruker egen tilkortkommenhet for å motivere andre til å strekke seg. For tiden stiller hun med høyrehånden i gips.
— Tommelen brakk da jeg skulle åpne tredemølla, flirer hun.
Så foreløpig står den ubrukt i huset på Berge på Flekkerøy fra 1946 som hun har overtatt etter bestemor og fikset opp med varmekabler og oppvaskmaskin. Med tiden skal rørlegger-mannen hennes også legge vannbåren varme i gulvene.
— Vi har hatt pause i byggeprosjektet i seks år, og trappa er ikke helt ferdig, gliser hun.
Døddrukne pinnsvin
Hagen har også sin historie, som hun tidligere har avslørt i God Helg. Hun har gitt den opp, rett og slett. Selv ikke nedfallsfrukt plukker hun opp. Det avstedkom en morsom episode en høst da hun fant en gjeng tilsynelatende døde pinnsvin under treet. Så viste det seg at de alle var døddrukne på gjærede epler fra Heidis halvråtne frukt.Ungene til Heidi får være med på mye gøy. Det fins neppe noen unger på Sørlandet som har vært på så mange spennende utfartssteder i egen landsdel som dem. I vinterferien overnattet familien fire døgn på Lindesnes fyr. Nesten hver helg drar familien på tur til et eller annet reisemål og ser på solnedgang i skjærgården eller prøver snøen i innlandet. Når de da ikke går sin faste 20 minutters tur til sjøbua på Flekkerøya for å spise pølser og kose seg.
— Jeg drar gjerne alene med ungene på ferie. Da føler jeg meg mer til stede og må vie meg mer til dem enn det jeg gjør i en travel hverdag, sier hun.
Dykker med "nestenvannskrekk"
Første gang var på øyhopping i Hellas med den tre måneder gamle førstefødte i pose på magen. Da Heidi og de to ungene var på sydenferie i fjor, sto hun grytidlig opp for å sikre seg plass ved bassengkanten, og fikk lest ti romaner på en uke mens ungene plasket omkring i vannet.
Selv har Heidi ikke akkurat vannskrekk, men er redd for alt som er under vann. Filmen Titanic var grufull å komme gjennom.
— Derfor er jeg ganske stolt av at jeg klart å overkomme en fryktbarriere og fikk tatt dykkersertifikat. Men jeg er fortsatt ikke trygg under vann, sier hun.
Bøker, derimot, elsker hun, og kjøper nye hver gang hun er på reise. Og det er ofte. Hun foretrekker de lettleste som reiselitteratur. Helst krim.
Til høsten skal Heidi stemme, men hun vet ennå ikke sikkert på hvilket parti.
— Jeg overrasker meg sjøl med stadig å skifte standpunkt. I løpet av åtte år kan jeg skifte helt. Hvilket parti en velger henger gjerne sammen med livsfase, person som fronter partiet og hvilke saker de har akkurat da, sier hun.
Samarbeid
En ting hun ikke skifter standpunkt til, er behovet for samarbeid. Tiden er definitivt over for at hver kommune kan sitte på sin tue.
— Hva er viktigst? Å slå naboen i kretsmesterskap, eller at alle skal få vekst? Spør hun retorisk, og mener at for mange reiselivsselskaper i landets kommuner har vært opptatt av å bli kretsmestere.
Det var blant annet også derfor Heidi ble valgt som leder for Visit Sørlandet, som har som mål nettopp å slå pjaltene sammen og skaffe landsdelen en slagkraftig enhet som tenker helhet. Det er ingen hemmelighet at Heidi også er for ett Agder, av samme grunn.
Det er begrenset hvor mange "Visit-kontorer" en kan ha i Norge når en skal gjøre ting annerledes, mener hun.
Stjerne i boka
Denne tankegangen gir Heidi en stor stjerne i boka hos myndighetene.
— Heidi har brøytet vei for å gjøre ting annerledes. Visit Sørlandet har vært en pilot i utviklingen for å ha felles betjening for hele landsdelen og tilpasse seg nye markedsføringsformer og andre måter å nå næringen på. Sørlandet har kommet langt og ligger i forkant, sier Eigil Rian, prosjektleder for nasjonal reiselivsstrategi i Nærings- og Handelsdepartementet. Han var dessuten styreleder i Visit Sørlandet fra 2010 til høsten 2012. — Heidi er et arbeidsjern som ånder for saken. Hun representerer nytenkning i norsk reiseliv, sier Rian.
Følgelig ser han for seg at Visit Sørlandet skal bli ett av de seks nasjonale reiselivsselskapene som næringsminister Trond Giske planlegger å innføre ved å slå sammen 400 reiselivsselskaper i en ny konsernmodell for å få mer ut av den milliarden som staten årlig bruker på næringen.
Hele Norge lærer av oss
En skal ikke se bort fra at Heidi da blir direktør med ansvar også for Telemark, så arbeidsplassen må skifte navn til Visit Sør.Rian anser det samarbeidet som foregår mellom de gamle kamphanene Visit Kristiansand og Visit Sørlandet som lærerikt for hele Norge.
Det har lenge vært uenighet om hvordan Kristiansands særegne utfordringer som vertsby for konferanser, cruiseanløp og som ankomststed for turistene skal ivaretas.
— Nå har de et pilotprosjekt for å finne ut hvilken rolle Kristiansand som by skal ha og hvordan den skal ivaretas gjennom Visit Sørlandet. Det de kommer fram til vil ha overføringsverdi til hele Norge, sier Rian.
Flyturisme - noe helt nytt
Lufthavnsjefen på Kjevik mener at dette også omfatter ansvar for å utvikle såkalt «motstrømstrafikk», det vil si sørge for innkommende turister fra reisemålene til det nyopprettede Flynonstop.
— Innkomsttrafikken til Sørlandet har fram til nå vært basert på bil og ferge. Flyturisme er noe helt nytt for Sørlandet, og det må vi jobbe med å få til over tid. Slikt er ikke gjort på én dag, og krever en annen tilnærming enn den vi hittil har brukt, sier hun.
Om reiseliv fyller livet hennes nå, er Heidi på ingen måte gift med bransjen.
— Om ti år jobber jeg ikke nødvendigvis med reiseliv, men det må være like gøy. Jeg må ha det sånn at jeg gleder meg til å gå på jobb, og at det jeg driver med gir meg energi, sier hun.