- Det ville vært verdt å dø for

Han ser ikke lenger hvor høye bølgene er. Luften fylles med havskum, og visker ut skillene mellom luft og vann. Roret har gitt etter, og båten mister styringen i det som senere viser seg å være 15 meter høye bølger. Det blåser 30 meter i sekundet, på grensen til orkan, og chilensk marine gir opp å prøve å redde ham.

Timene går, og Staale Jordan er alene med seilbåten og en knitrende kortbølgeradio i stormen noen nautiske mil fra Kapp Horn, et av verdens farligste havområder.

Så vil et forbipasserende polsk lasteskip prøve, men de to båtene dras raskt fra hverandre i de sterke bølgene. De får kastet et tau om bord på seilbåten, Staale binder det rundt kroppen. De vet begge at de kun har ett forsøk. Idet seilbåten er på en bølgetopp og lasteskipet på en annen, tar han sats.

Han hopper.

Gikk fryktelig galt

For ti år siden var kristiansanderen på jordomseiling med den 34 fot store seilskøyta «Rozinante», og forsøkte å bli første nordmann som seilte alene rundt det antarktiske kontinent. Etter et år på sjøen var han bare et døgn fra å nå drømmen han hadde hatt i 15 år og jobbet for i to og et halvt år. Så gikk det fryktelig galt.

Staale Jordan tviholder i tauet, mens han svinger i lufta gjennom vind og vill sjø. Han lander med begge beina på siden av lasteskipet. Livredd for at hans egen båt skal knuse ham inntil lasteskipet, trekker han opp føttene. Sekunder etter, heves seilbåten hans opp av en bølge under ham. Den dundrer mot stålsiden av båten. Så blir den borte i havet.

Mannskapet drar Staale opp. Han er tung, og veier nærmere 200 kilo med overlevelsesdrakten og tungt utstyr han har med seg i en bag, men de er mange. Sakte, men sikkert, dras han over rekka på båten.

Han overlevde. Men Staale Jordan vet at han gjerne kunne endt opp død. Selv ti år seinere, preger hendeles ham.

— I mangel på et bedre uttrykk: Jeg så døden i hvitøyet. Hendelsen har uten tvil vært med å forme meg som person, og det er mye jeg fremdeles bearbeider. Jeg har holdt følelsene unna disse årene.

Han sier han fokuserer heller på det som gikk bra, og prøver å glemme det kjipe.

— Men når jeg ser et verdenskart, tenker jeg fremdeles: Der holdt jeg på å drukne. Det får pulsen til å øke. Det å snakke om det nå, er også ubehagelig.

Ble kalt "udødelig blomst"

Det skulle gå 12 timer fra han ga nødsignal, til noen kom til unnsetning.

— Når det står om livet, er mennesker i stand til å gjøre ting man ikke visste man ville klare. Jeg ble ekstremt fokusert på å løse oppgaven, sier Staale Jordan om redningsaksjonen i dag.

Jordan fikk et kallenavn om bord på skipet som reddet livet hans, et kallenavn som betydde 'udødelig blomst'. Kapteinen på det polske lasteskipet M/V Masuren fikk skriftlig gratulasjon for uvurderlig innsats fra chilenske myndigheter. «Slike handlinger beviser at man er en profesjonell sjømann og at man har en forpliktelse overfor menneskeliv på sjøen,» skrev de.

«Det var den reneste James Bond-manøver. Det var full storm i området. Han gjorde det eneste rette da han lot båten gå. Han hadde ingen annen mulighet når været var så dårlig», sa vakthavende redningsleder ved Hovedredningssentralen i Sør-Norge den gang.

Jordan, som da var 26 år, var alene på sjøen i 45 dager før det gikk galt, på vei fra Australia til Sør-Amerika.

— Det var også tøft for familien min, det at jeg satte ut på noe ukjent, i dagevis, kanskje ukevis, og til slutt mistet båten min og måtte ha hjelp.

Iført en hvit kjeledress og sandaler fått fra polakkene som reddet ham opp av havet, landet han på Gardermoen etter havariet. Der ventet kjæresten Cecilia Aubry og hans mor Annelise Hornang med norske flagg.

— Jeg er stolt av deg, du er flink til å ta de riktige beslutningene når det gjelder, sa Cecilia.

— Godt å ha deg hjemme. Nå kan jeg slappe av, sa moren.

Vendepunktet

Han mistet alt. Havariet i 2006 ble et vendepunkt for ham.

— Hjemme hadde jeg bare to dongeribukser og en sykkel. Det ble en ny start og et vendepunkt, for jeg hadde brukt mange år på seiling og forberedelser, og plutselig hadde jeg ingenting. Jeg gikk kjapt over til å finne nytt prosjekt, og det ble min måte å prøve å bearbeide det på.

Etter det dramatiske havariet i 2006 prøvde Staale Jordan seg som proffseiler. Han ble blant annet første nordmann til å fullføre soloseilasen Mini Transat 6.50. Han har blitt reddet på havet flere ganger, men aldri så dramatisk som i stormen utenfor Chile. Han er blitt tauet i land i Australia, da motoren slo seg vrang i uvær. Som 22-åring prøvde han å seile fra Kristiansand til Hirtshals i Danmark i ei lita jolle. Ute i Skagerrak sprakk jolla, før den kantret. Han rakk å sende opp en nødrakett, før han ble liggende i sjøen, festet til jolla med et lite tau rundt livet. Han lå i vannet i tre timer, før losbåten fikk reddet ham.

«Nå må jeg vel klippe meg, barbere meg, få meg en jobb og et A4-liv», sa Jordan til Fædrelandsvennen etter at han ble reddet i 2006. Hva har skjedd på disse ti årene?

— Jeg har fått meg jobb i IT-avdelingen til National Oilwell Varco, jeg har klippet meg, barbert meg, og jeg går med skjorte på jobb. Så, jeg er på god vei til å få et A4-liv, selv om jeg kanskje ikke vil innrømme det, sier han med et smil.

Men helt A4 er ikke livet blitt. Han og kjæresten gikk på ski over Grønland i 2012, en tur som tok fire uker. Men at han forandret seg, er han sikker på.

— Jeg prøver å gjøre det jeg setter pris på, gå på ski, være i fjellet, sykle. Jeg har blitt mye roligere etter at det skjedde. Det skal mye til for å stresse meg nå.

Kamerat omkom på seiltur

— Hva er viktig for deg i dag?

— Å leve livet og leve ut drømmene, men samtidig være en del av samfunnet. Det er viktig å bidra, og å ta vare på de nærmeste. Jeg er fornøyd med slik livet mitt er akkurat nå.

Opplevelsen hans utenfor Kapp Horn ble til boken «Våghalsen» i 2008, skrevet av Trude Ødegård, som nå er ute i nytt opplag. Men Jordan har opplevd flere dramatiske vendepunkt i livet. En kamerat omkom i en fallulykke på land da en guttegjeng var på seiltur fra Norge til Lisboa.

— Det er det verste jeg har opplevd. Man blir gode venner når man er på seiltur sammen, og da det skjedde, var det bare oss to der. Den episoden har preget meg mye, det har vært tøft.

Han har trappet ned på seilingen siden da, men mener han har nok å holde på med i livet sitt.

Vil seile igjen

Nå er terrengsykling hans nye hobby, og hans nye mål er å lære å kite. Så vil han like godt kite over til Danmark.

— Det er et oppnåelig mål som ikke er vanskelig. Andre har jo gjort det før. Mange syntes at det var et uoppnåelig mål da jeg skulle seile rundt jorda. Men jeg klarte det jo nesten.

— Har du tenkt på at du kunne ha omkommet den natten for ti år siden?

— Ja. Men slik ble det ikke.

— Ville det vært verdt å dø for?

— Ja, på en måte. Om jeg tar risiko versus opplevelser, så mener jeg at det ville vært verdt å dø for. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg vil seile igjen, gjerne samme rute. Jeg har noe uoppgjort siden jeg ikke fikk fullført turen.

— Alene igjen?

— Ja, gjerne det.