Skibakker og løyper ligger nypreparerte og klare til å ta imot påskens skiløpere.
Men bak den glinsende, hvite overflaten, skjuler det seg også klimautslipp fra store løypemaskiner.
For paradokset er at klimaendringene er den største trussel mot skisporten. Samtidig bruker de kraftige maskinene som preparerer løypene store mengder diesel.
Det finnes ikke nasjonale tall for hvor mye karbondioksid skiindustrien slipper ut. BT har spurt ni skisteder i dagstur-avstand fra Bergen om deres forbruk. Syv har levert tall, og disse viser at rundt 650.000 liter drivstoff går med til å preparere løypene hver sesong.
Klimagassutslippene fra anleggene tilsvarer utslippene fra 1853 flyreiser tur-retur fra Bergen til Gran Canaria.
– En helt unødvendig bruk av diesel, sier Anja Bakken Riise.
Lederen i Framtiden i våre hender synes tallene er høye.
– Alle som er glad i å være ute i naturen med ski på beina må forstå at det haster å kutte utslippene. Da er dieselbruken noe skistedene selv må gripe fatt i, sier hun.
I bunnen av bakken på Geilo gjør en familie seg klar til en dag i løypene. Skibakken i Vestlia er nypreparert.
Sotrafamilien ofret ikke dieselforbruk og klimaavtrykk en tanke da de dro til Geilo på skiferie.
– Vi står så sjelden på ski at det har liten betydning for oss, sier Ove Hjønnevåg.
– Når vi sier at det går med rundt 100.000 liter diesel i året til å preparere alpinbakkene på Geilo. Hva tenker du da?
– Jeg jobber på båt, og da gjør det begrenset inntrykk. Vi bunkrer like mye flere ganger om året om bord. Diesel blir vi nok ikke kvitt i min levetid, sier Hjønnevåg.
Anja Bakken Riise har skrevet bok om sitt eget klimaregnskap, men avtrykket i skisporet var ikke en del av regnestykket.
Selv bruker miljøaktivisten skiløypene i Nordmarka og Østmarka i Oslo – også de oppkjørte løypene.
Og hun er veldig klar på at folk ikke skal føle på noe «skiskam» når de staker seg frem i sporene eller fyker ned nypreparerte bakker.
– Nei, det skal de overhodet ikke føle på. Vi skal være forsiktige med å legge ansvaret over på deg og meg. Hovedansvaret ligger hos næringsaktørene og politikerne. Dessuten er det bra at folk kommer seg ut i naturen, får et forhold til den og dermed ønsker å ta vare på den.
Dette er noe skinæringen på Geilo er opptatt av. Ifølge daglig leder Kevin Eikrehagen har de sett på problemstillingen de siste årene, enten det er strøm og vann til å lage snø eller drivstoff til preparering.
De ser på sjåførenes ulike kjørestiler for å skape bevissthet rundt klima og miljø og redusere prepareringen.
Skiturisme er industri. Både på Geilo og i Hemsedal, nabobygden over fjellet, er skianleggene hjørnesteinsbedrifter.
I Hemsedal ligger blokkene tett ved bakken, og turistene har kort vei fra seng til skiheis. Her har de tatt kraftige grep for klimaet.
– Vi lever av hvite vintre. Det forplikter. Vi må gjøre vårt for å ha hvite vintre også i fremtiden. Det skulle bare mangle, sier Andreas Smith-Erichsen.
Han er Ski Stars destinasjonssjef for anlegget i Hemsedal. Årlig bruker de en million kroner ekstra for å fylle alle drivstofftankene med biodiesel heller enn ordinær, fossil diesel.
Slik oppgir de å ha kuttet CO₂-utslippet med 90 prosent.
– Vi redder ikke verden, men hvis alle tenker at det ikke nytter, går det i alle fall galt. Når vi er i denne bransjen, må vi gjøre det vi kan, sier Smith-Erichsen
Anne-Lise Dokken er markedsansvarlig for Ski Stars anlegg i Hemsedal og Trysil. Hun forteller at de stadig måler hva gjestene mener. Tilbakemeldingene er at skituristene venter at de driver bærekraftig.
– For unge voksne er dette en viktig sak, sier hun.
Hemsedal har de dyreste skikortene blant stedene BT har undersøkt. Men Smith-Erichsen vil ikke gå med på at de velter kostnaden over på skiløperne. Foruten lønnsutgifter, er drivstoff til løypemaskiner og strøm til produksjon av snø de store utgiftene.
Smith-Erichsen sier de har gjort mye for å drive smartere. Nye snøkanoner og digital kartlegging av bakkene, gjør at de klarer seg med langt mindre kunstsnø enn før.
– Jeg bruker med glede en million ekstra for klimatiltak. Vi bruker av naturen og lever av den. Da må vi gjøre det så skånsomt som mulig.
Ski Star prøver ut helelektrisk drift i Hammarbybacken i Stockholm. Elektriske snøskutere er på vei, men er ennå ikke godkjent i Norge.
Selv var Smith-Erichsen skeptisk første gang han fylte tanken med biodiesel.
– Men det gikk fort over. Det er faktisk mye mer sprut i den enn i vanlig diesel.
Han tror bransjen vil følge lastebilnæringen i valg av drivstoff fremover, enten løsningen blir batteri eller hydrogen.
Oppe i fjellet fyrer Cato Natvig opp 600 hestekrefter og belter tråkkemaskinen ut i bakken. Han har sparket av seg støvlene og kjører musikken på sparebluss. De siste skiløperne svinger ned løypen når kveldsskiftet er i gang.
Dagen lang har tusenvis av skiløpere skrenset og skrapet snø nedover bakkene. Med skjær fremme og fres bak skal Natvig og kollegaen få snøen opp igjen.
Natvig vet nøyaktig hvor det røyner på. Hvor folk har bremset på bakketoppene og skrapt bort snøen. Men han har også digital hjelp. Bakkene er målt og fotografert. Et dataprogram viser nøyaktig hvor tykt snødekket er.
Når skjermen viser grønt, er snødekket perfekt.
Natvig sier han bare har gode erfaringer med biodieselen som driver tråkkemaskinen. Maskinene står ute gjennom sesongen. Selv når termometeret kryper mot 30 minusgrader, starter de fint.
Anja Bakken Riise er positiv til bruk av biodrivstoff, siden det reduserer utslippene kraftig. Men det må være sertifisert og ikke stamme fra palmeplantasjer som raserer regnskog.
– Det er likevel ingen langsiktig løsning. Husk at Norge skal ned mot nullutslipp av klimagasser i 2050. Da må det kuttes overalt.
I Myrkdalen vurderer de også å ta i bruk biodiesel. Daglig leder John Ivar Nordheim opplyser at de snart vil starte testing av elektriske snøskutere.
Daglig leder Anna Bryn på Voss mener dagens alternative drivstoff er for dyrt.
– Vi følger med på utviklingen av elektriske tråkkemaskiner og skutere, og vi vil vurdere å investere i dette, skriver hun i en melding.
På Geilo ligger løypen flatt og fint i dalen mellom alpinbakkene. Fra skisenteret høres svak technomusikk.
Karl Johan Rolfsvaag, Kjell-Rune Pedersen og Ingar Nesse er på fint driv på guttetur. De har tenkt mye på løypene – der er de godt fornøyde – men ikke på maskinene som laget sporene.
– Jeg er sikker på at dette snart lar seg løse med batteridrift, sier Kjell-Rune Pedersen.
Pedersen har hytte på Voss – og rikelig erfaring med fjellski på uberørt snø.
Men de har også sansen for å suse av gårde i preparerte spor.
– Jeg er overbevist om at utslippene betaler seg mange ganger i form av bedret folkehelse, sier Ingvar Nesse.