– Vi må våkne! Verden brenner

Oppfinneren gjør klimaopprør.

Erik Alfred Tesaker er traumatisert etter sommerens naturkatastrofer. Nå legger han bort alle oppfinner- og parkplaner og skal kysten rundt for å dra i gang en klimavekkelse blant folk flest.

Tekst: Richard Nodeland/Foto: Kjartan Bjelland

FARSUND: – Da jeg satt og skrev på boka mi i fjor sommer, leste jeg meg opp på klimaforskningen og ble mørkeredd. Det var tørke i Kina, USA og Europa. En tredel av Pakistan lå under vann. Jeg husker jeg tenkte at blir det verre enn dette, da er det skikkelig krise. Og se hva som skjedde i sommer, sier Erik Alfred Tesaker.

Han sitter akter i sin nyinnkjøpte 71-modell seilbåt av typen Vindø 40 i Kjørrefjord båthavn like vest for Farsund sentrum.

Med sixpence, oppkneppet skjorte og et bredt smil ønsker den folkekjære oppfinneren Fædrelandsvennen velkommen om bord.

Før vi i det hele tatt får stilt noen spørsmål, snakker 44-åringen sammenhengende på inn- og utpust.

– Vi er nødt til å gjøre noe! Jeg blir traumatisert av å «sitte stille i båten». Alle er superengstelige, men ingen gjør noe. Dette er mitt desperate forsøk på å vekke folk, sier oppfinneren.

«Utslippsfritt vekkelsesraid»

Noen dager tidligere plinger det i innboksen.

Erik Alfred skriver at alvoret i klimaendringene har gjort at han har lagt ned alle oppfinner og parkplaner, skaffet seg seilbåt og kommer til å seile kysten rundt på et utslippsfritt vekkelsesraid for å forsøke å vekke folk til engasjement, handling og håp for en bedre framtid.

«Vi nordmenn lever feite av olje i verdens rikeste land kun slått av Luxemburg på forbruk. Mens verden brenner. Vi tror vi kan kjøpe oss ut av klima, men om det fortsetter i samme tempo har vi ikke mat innen fem til ti år. Vi taper klimakampen på walkover. Fordi vi ikke gidder.»

Erik Alfred Tesaker er nok for de fleste bedre kjent som oppfinner, tusenkunstner og tv-profil enn klimaaktivist. Selv om han tidligere også har slått et slag for gjenbruk, enkel livsstil og lavt forbruk.

Tilbake i seilbåten har oppfinneren tilbudt journalist og fotograf kaffe. Og fått «ja takk» til svar. Men på vei ned i kahytten glemmer han seg helt bort og fortsetter prekenen.

– Skikkelig krise

– Vi må tørre å si ifra. Rope ut! Det er «fucked»! Vi snakker skikkelig krise! Verden går til helvete om vi ikke gjør noe, fyrer Tesaker løs.

– Folk tror vi ikke kommer til å merke noe her i Norge. Men se på ekstremværet Hans. Golfstrømmen kan svekke seg og endre kurs allerede innen 2025. Jetstrømmene endrer seg. Ting er fullstendig ute av kontroll.

Det han først og fremst vil til livs er vårt stadig økende forbruk.

– I 1950 hadde gjennomsnittsnordmannen 125 eiendeler. Nå har vi 3000. Men er vi blitt noe lykkeligere, spør Tesaker.

– Sier du at velstanden må noen hakk ned, blir du fort upopulær. Men forbruk er ikke alt. Vi har blitt lurt av markedskreftene til å tro at lykke måles i forbruk, fortsetter han.

Smarttelefonen aller verst

Av alle forbruksvarer som er oppfunnet, mener Tesaker smarttelefonen er den desidert verste.

– Barn leker ikke lenger. Balløkkene er tomme fordi barna sitter inne med mobilene. Seks timer i snitt per dag. Det er jo helt vilt, utbryter 44-åringen og kjører på.

– Selv ikke George Orwell (forfatter av den dystopiske samfunnsromanen «1984») kunne sett for seg en masseovervåking som den vi har i dag. Og det verste av alt er at vi frivillig lar oss overvåke og påvirke av sosiale medier. Til et så vilt grotesk forbruk at kloden brenner opp, sier Tesaker.

Nattevakt på sykehjemmet

Selv kommer han rett fra nattjobbing. For jobben som klimaopprører lønner seg ikke like bra som folkekjær oppfinner.

– Tidligere hadde jeg det ganske greit økonomisk med å holde foredrag. Det å redde verden er ikke like lukrativt. Folk vil jo helst ikke høre om det som er ubehagelig, så nå er jeg nattevakt på sykehjem for å kjøpe meg fri og finansiere turneen.

20 minutter etter vi ble tilbudt kaffe, spør fotografen med glimt i øyet om hvor den ble av.

– Beklager! Jeg snakker meg helt bort! Men jeg blir så engasjert, unnskylder Tesaker seg med.

Han koker kaffe, serverer media og tar seg et par kopper selv. Så kaster vi loss for en liten prøveseilas i Lyngdalsfjorden. Vel utpå heiser han seil, slår av motoren og bare suser stille av gårde med den lille vinden som er.

– Jeg har kikket på sykt mange seilbåter på Finn. At det ble en Vindø 40 er fordi den er en kjempebra havseiler som ligger godt i vannet. Denne båten var sinnssykt fin og har ligget 20 år i Mjøsa hos en gammel lærer som har tatt godt vare på den, forteller Tesaker.

– Hvor mye erfaring har du fra seiling?

– Ingen! Jeg fikk to dagers opplæring da jeg kjøpte seilbåten i Oslo. Så brukte jeg to uker på å seile alene hjem til Farsund.

Nattseilas rundt Lista

Trygt i havn i sørlandsbyen skulle han etter noen dager også forsøke seg på nattseilas rundt Lista.

– Det ble heftig med motorstopp, frisk vind og grov sjø, innrømmer 44-åringen.

Med uventet mye motvind, bestemte Tesaker seg for å starte motoren. Det fungerte i fem minutter før den sa stopp.

– Jeg valgte å fortsette å seile rundt for å komme i havn før uværet, men gjentatte forsøk på kryssing i motvind og strøm endte med at skuta bare dreiv lenger ut på havet.

Etter åtte timer med nytteløse forsøk, to og en halv mil fra land, bestemte han seg for å ta ned alle seil og se om han kunne reparere motoren. Noe han klarte etter «kaotisk fomling og mekking».

– Jeg satte full fart mot Farsund, men da jeg nesten var innaskjærs, stoppet motoren igjen!

Med kurs mot en stake, vurderte han å sette seil utover igjen og ringe etter bistand. Heldigvis ordnet det seg da han fant ut at en slange hadde hoppet av dieseltanken under den kaotiske mekkingen ute på havet.

– Jeg fikk start på motoren og kom inn i rolig farvann hvor jeg tøffet velberget og lykkelig inn i vakre Farsund havn etter ti elleville timer, smiler Tesaker.

Skal fjerne sitt sørlandske lynne

Uvær, frisk vind og grov sjø er det definitivt ikke når Fædrelandsvennen er om bord på en liten prøvetur innaskjærs.

Til å være fersk seilbåtreder, håndterer Tesaker båten og seilene imponerende bra. Vel å merke for en totalt uerfaren bivåner.

20. september planlegger Tesaker å legge ut på sin «utslippsfrie vekkelsesraid langs kysten» opp til Oslo med foredrag og appeller som motiverer til endring.

– Jeg vil fjerne mitt sørlandske lynne og tørre å være forbanna. Si høyt til folk at vi lever i et forbrukssamfunn på ville veier. Rope fra båten, stå på torv og besøke kulturhus og videregående skoler, forteller oppfinneren.

– Hvor lenge har du tenkt å seile? Ett år? Ubestemt tid?

– Jeg vet ikke ennå. Jeg jobber fortsatt med å planlegge ruten og finne lokaler. Men jeg er nødt til å gjøre noe. Det er rett og slett et desperat forsøk på å få til en endring, svarer Tesaker.

– Og hva skal du rope ut fra seilbåt og torv?

– At alle kan, og alle må gjøre noe i klimakampen. Vi kan starte med å skru av mobilen. For hvor lenge skal barn, og folk generelt, få drukne i det trollspeilet? Den stjeler all fokus, manipulerer og ødelegger verden, svarer klimaaktivisten engasjert.

– Hva tenker familien din om prosjektet?

– Jeg gjør jo dette for dem også, men prøver ellers å holde dem utenfor, svarer han noe vagt.

– Må kutte forbruk

På vei tilbake til båthavna spør vi om ikke skolevalget, der klimasaken var et ikke-tema, bekymrer ham.

– Jeg har tro på de unge! De er livredde, skriker etter å gjøre noe, men er bedøvet av mobilen!

– Og dagens voksne generasjon?

– Folk over 50 burde ikke ha lov til å si noe. Det er de unge som skal ta over verden.

At han selv går foran med et godt eksempel, vil han ikke høre snakk om.

– Ja, jeg har bodd på heia med en enkel livsstil, men det er fordi jeg synes det er gøy. Og at det tilfeldigvis har vært bærekraftig.

– Hvordan skal vi redde verden da?

– Vi må kutte forbruk. Enkelt og greit. Tenk at det er fullt lovlig å gå rundt med en løvblåser med fossilmotor. Eller kjøre vannskuter. Ha flere hytter og biler. Det finnes ingen begrensninger for hvor stort forbruk, og dermed utslipp, enkeltpersoner kan ha. Vi vet godt hvor mye verden tåler, men gjør ikke noe med det. Det må vi, svarer Tesaker.

– Kan lage paradis på jord

Det høres dystert ut, men oppfinneren har ikke gitt helt opp. Folk må bare vekkes.

– Det å ikke velge, er også et valg. Kjører du mot et skjær, må du bestemme deg for om du skal svinge til høyre eller venstre. Venter du, går det galt.

Trygt i havn har 44-åringen fått fram smilet. Og prøver å avslutte intervjuet i optimistisk retning.

– Ungdommen og historien viser at vi kan hvis vi vil. Håp er ikke noe vi finner, men noe vi skaper. Og det vil jeg være med på. Vi kan lage paradis på jord om vi vil. Og bli «heroes of the world».

Det kan bli dødsgøy!