Hva forsker du på?— Flere temaer. I stort handler det om boligens betydning for livskvalitet knyttet til helse og for behovet for helse- og omsorgstjenester.
Hvorfor er du nysgjerrig på dette?
— Jeg er opptatt av forhold som påvirker folks velferd, særlig helse og levekår, og ønsker å se nærmere på hva valg av bolig betyr for folks helse og omsorgsbehov, og omvendt.
Hvorfor trenger vi å vite mer om nettopp dette?— Økt tilbud av private boliger tilpasset seniorer og folk som trenger hjelp, vil påvirke behovet for, og utformingen av, fremtidige helse- og omsorgstjenester. Det vil også ha betydning for kommunenes drifts- og investeringsbudsjetter, særlig knyttet til investeringer i omsorgsboliger og sykehjem.
Ulike grupper i befolkningen vil ha ulik evne til å kjøpe eller leie boliger som best ivaretar deres behov. Vi vet at det er en positiv sammenheng mellom høy inntekt og god helse, og lurer på hvordan endringer i boligmarkedet vil påvirke denne sammenhengen: Vil ulikhetene forsterkes eller utjevnes? Og hvordan vil dette påvirke sammensetning av og typer av tjenester som kommunen vil måtte yte i tiden framover?
Hva er det som er så viktig med denne forskningen?— Vi vet jo at en stadig økende andel eldre i befolkningen vil bety at en for å videreføre dagens tjenester må bruke betydelig med ressurser, både økonomiske og menneskelige. Derfor blir nytenkning rundt betydningen av boliger og boligmarkedet og utformingen av boligpolitikken viktig.
Hvilke endringer vil forskningen din kunne føre til?
— Utviklingen går stadig mer mot å legge til rette for at vi skal kunne bo hjemme lengst mulig, også når helsa skranter. Helse- og omsorgstjenester vil derfor i stadig større grad ytes der pasienten/brukeren bor. Dette legger føringer både for hvordan vi utformer tjenestene og hvilke ressurser som trengs for å sikre tilstrekkelig kvalitet og omfang på tjenestene.
I tillegg vil jo selvsagt også egenskaper ved boligen bli veldig viktig. En ensom og skrøpelig person i en liten leilighet uten heis og langt fra et bydelssentrum vil ha andre behov enn om vedkommende bodde i en leilighet med universell utforming og i kort avstand til et bydelssentrum.
Hvem vil ha nytte av kunnskapen?— Alle - beslutningstakere i offentlig og privat sektor, du og jeg.
Hva har overrasket deg underveis i din karriere?
— Å møte personer som helt kompromissløst presenterer fasit på en problemstilling ved å fokusere på kun ett aspekt, uten å ta inn over seg at problemstillingen er sammensatt og krever en bredere tilnærming.
Hva har vært kjedelig/utfordrende med dette arbeidet?
— Utfordringen er hele tiden at man ikke kan forske på alt som er interessant - og at ting tar tid. Noen ganger går det faktisk år fra man starter på en studie til den er sluttført og publisert. Dette er ikke alltid like lett å få samarbeidspartnere til å forstå.
Hvor lenge har du forsket på dette?— Siden 1990-tallet, men jeg har kort fartstid innenfor fagfeltet eiendomsøkonomi.
Snakker du ofte om forskningen din i andre sammenhenger?
— Jeg har hatt jobber også utenfor universitetet og har derfor jevnlig en «realitetssjekk» hvor jeg er blitt utfordret på å forklare hvorfor forskningen min er relevant. Noen ganger har det åpnet dører til ulike råd og utvalg. Da jeg jobbet ved Sørlandet sykehus, fikk jeg eksempelvis muligheten til å bidra med å få på plass kriterier for fordeling av ressurser mellom ulike helseforetak i Helse Sør-Øst. Endringen bidro til at Sørlandet sykehus hvert år siden er tilført mange hundre millioner kroner mer i inntekter.
Jeg ønsker at forskningen min skal være relevant, og tenker at dersom jeg kan diskutere mine forskningstema med fagfolk utenfor akademia, så er jeg på rett vei. Målet er jo å bidra til forbedringer i samfunnet.
Hadde du gjort dette en gang til?
— Ja, jeg er jo veldig privilegert som får lov til å fordype meg i interessante og viktige problemstillinger.
Han skal finne opp nye måter å lage strøm på
Hun avslører klimaendringene i havet
- Religiøs vold handler ofte om politikk
Han bestemmer hvor mye hummer du får fiske
Sørlandsungdom er med på å lage landets første friluftsterapi
Mange blir skremt av ny kunnskap
- Unge lager teknologi som passer dem selv
Hun håper hjernen kan trenes som en muskel