- Jeg prøvde å være skjev hele tiden. Da var jeg liksom fornøyd

Han står i et gatekryss i Posebyen med et godt tak i sykkelen. Tenker tilbake på sommeren i fjor.

— Jeg levde i øyeblikket, sier han.

Han vil være anonym, derfor kaller vi ham "Petter". Han er 18 år, og har endelig fått livet på rett spor igjen. Lærlingplass i et murerfirma? Han hadde aldri slike drømmer for et halvt år siden.

— Jeg prøvde å være skjev hele tiden. Da var jeg liksom fornøyd. Når jeg ikke var skjev, ville jeg bli det.

— Hvorfor det?

— Fordi det er chill. Bare slappe av. Ikke tenke på noe.

— Hvordan ser du på det nå?

— Det er jo waste å røyke så mye. Men jeg husker ikke så mye av det som skjedde.

Stor bekymring

Onsdag i neste uke får politikerne i Kristiansand lese den årlige "Trendrapporten om kriminalitet blant ungdom under 18 år i Kristiansand". Her slås det fast at hasjrøyken langt fra har lagt seg.

— Kontaktpersoner fra skoler, fritidsetaten og barneverntjenesten melder om økende bekymring for ungdoms tidlige utprøving av ulike rusmidler. Det er stor bekymring for ungdom og deres holdning til og utprøving av hasj, men også bruk av piller og amfetamin, sier Karin Berthelsen.

Berthelsen arbeider i ungdomsteamet til barnevernet i Kristiansand, og har intervjuet 26 andre kontaktpersoner som jobber med barn og ungdom. De forteller at hasj eller marihuana ikke er knyttet til et spesielt risikoutsatt miljø.

— Det kan virke som det er blitt mindre uvanlig å bruke hasj i forskjellige ungdomsmiljøer, det finnes for eksempel også i idrettsmiljøer, sier Berthelsen.

Flere av dem hun har intervjuet opplever at ungdom bagatelliserer skadevirkningene av hasj, de mener det "ikke er så farlig".

— Dette bekymrer oss mye, sier Berthelsen.

I rapporten kommer det også fram at antall registrerte narkotikasaker med ungdom under 18 år har gått opp fra 56 saker i 2010 til 89 saker i 2011. Disse tallene kan variere fra år til år, og gjenspeiler bare dem politiet tar, enten de treffer på dem ruset eller ransaker dem på gata.

— Her er det store mørketall, sier Hans Martin Skovly, som leder det forebyggende arbeidet i agderpolitiet.

Den daglige rus

Når "Petter" sto opp om morgenen, smuldret han opp den svarte klumpen, blandet den med rulletobakk og fylte maispipa.

Før han gikk inn i skolegården røykte han. Og når dagen endelig var over, ventet en joint.Karakterene raste. Han brydde seg ikke.

Av og til solgte "Petter" litt hasj selv. Derfor hadde han litt ekstra penger å spe på dem han fikk hjemme.Når han var tom, ringte han et telefonnummer, og dro til en leilighet i byen.

Andre ganger dro han rett ned til rutebilstasjonen eller møtte selgerne utenfor McDonald's. Et gram kostet 200 kroner.

Etterpå dro han gjerne til kompisene. For å få mest mulig effekt, røykte de "bong" – vannpipe. Det ble gjerne tre-fire gram på en dag.

Slik hadde livet stort sett vært siden han var 14 år.

— Er du under 18 år, er det lettere å få tak i hasj enn alkohol. Ingen stiller spørsmål ved hvor gammel du er. Det er no limits, sier "Petter".

Han har forsøkt andre stoffer også. Piller, amfetamin.

— Men hasj er det eneste jeg er blitt avhengig av, sier "Petter".

Cannabis vanligst

Cannabis er det vanligste ulovlige rusmiddelet blant ungdom. Samtidig tyder nasjonale undersøkelser på at bruken er på vei ned. Andelen unge i alderen 15 til 20 som har prøvd cannabis, sank fra 19 prosent ved årtusenskiftet til 10,3 prosent i 2008. — Nedgangen kan skyldes at færre ungdommer røyker nå enn tidligere, og mange er mer opptatt av helse og kosthold. Dessuten tilbringer mange tid foran pc med dataspill, en aktivitet som muligens ikke er forenlig med å være ruset, sier forskningsleder i Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus) til Adresseavisen.

Gjennom de siste årene har tiendeklassingene i Kristiansand blitt spurt om de har prøvd cannabis. I snitt svarer ni prosent ja, og debutalderen er 14 år.

Noen begynner veldig tidlig.

— Vi vet om elleve- og tolvåringer som røyker hasj. De er få, men de finnes, sier Håvard Berge i ungdomsteamet i Kristiansand.

De fleste prøver hasj første gang på videregående skole. I en undersøkelse fra i fjor svarer en av fem blant 17- og 18-åringene i Kristiansand at de har prøvd hasj.

Frykter det verste

"Marit" tar noen sekunders pause. Hun er svært bekymret for datteren.

— Det verste som kan skje? At hun ender opp med å bruke hardere stoffer og blir narkoman. Og å tenke på hva hun kan finne på for å få tak i penger, sier "Marit" til God Helg.

Den 17 år gamle datteren kommer fra det "Marit" selv kaller en helt vanlig familie i Kristiansand. De er mor, far og søsken. De har hytte på fjellet og båt.

Men datteren slet på mange måter sosialt, det visste foreldrene. Hun ble mobbet. Da datteren gikk første året på videregående, merket de at hun endret seg. Hun var ukonsentrert og brydde seg ikke om de tingene som engasjerte henne før. Så fikk hun nye venner.

En dag fortalte hun foreldrene om hasjen. Hun hadde begynt og ruse seg for å slippe unna problemene. Nå tryglet hun "Marit" og ektemannen om hjelp til å slutte.

— Ungdommene tror de har kontroll på hasjen, men det har de ikke, sier "Marit".

Make love, not war

USA på 1960-tallet. Verdiene til foreldregenerasjonen er fienden. Ungdom kler seg i fargerike klær og lar håret gro, som en protest mot den kortklipte stilen til amerikanske soldater i Vietnam. Kjærligheten deles, det samme gjør hasjpipene.

— Hasjen som ble røykt på 60- og 70-tallet var noe helt annet. Den var betydelig svakere enn dagens hasj, sier Øistein Kristensen.

Han er overlege ved Sørlandet sykehus og en av landets fremste forskere innen rus- og avhengighetsbehandling.

Det handler om at cannabisdyrkere både i Norge og utlandet har utviklet kraftigere, mindre cannabisplanter. Nivået av virkestoffet THC er økt fra mellom én til tre prosent til 20 prosent.

— Faren for at du skal få uønskede bivirkninger med hasj er betydelig større enn tidligere. Sjansen for å utvikle en psykose øker med 200-300 prosent hvis du røyker regelmessig. Hvis du røyker én gang, kan det være 40 prosent større sjanse, sier Kristensen.

De siste årene er et nytt produkt kommet på markedet: Syntetisk, superkraftig cannabis utviklet i laboratorier. Vanligst er "Spice", som enkelt kan bestilles på nettet.

Effekten kan være hundre ganger sterkere enn vanlig hasj.

— Relativt lite skal til for å fremkalle en psykose. Problemet er at ingen vet hvor mye aktivt stoff en enkelt pose Spice inneholder, sier Kristensen

Inntil før jul var syntetisk cannabis kun et ulovlig legemiddel. Nå er de første åtte variantene kommet på den norske narkotikalista.

Skaper "dropouts"

Øistein Kristensen kaller det en "forræderisk effekt": Ved hasjrøyking svekkes misbrukernes kognitive evner.

— Er du for eksempel påvirket av cannabis på skolen, fungerer hjernen som teflon. Det som går inn, blir ikke lagret, og du lærer ingenting, sier overlegen.

Derfor spør han:

— Hvor mange av dem som dropper ut av skolen har et hasjproblem? Det vet vi ikke, men vi tror det er en del. Og de får problemer videre i livet. Mange av dem havner innen Nav.

Og når hjernen er sløv, kan alvorlige ting skje. Ti prosent av dem som blir drept på norske veier er påvirket av cannabis.

— Det dør altså mellom 25 og 30 personer på norske veier hvert år med cannabis i kroppen. Et kjempehøyt tall. Så sier de at cannabisen ikke er farlig? sier Kristensen, og slår ut med armene.

Tenkte "Petter" noen gang at det kunne være farlig for ham å røyke hasj?

— Jeg visste jo at det var bad for helsa. Men jeg stoppet ikke av den grunn. Det blir litt sånn at du tar konsekvensene etterpå, sier han.

Fikk kniven på strupen

Sommeren i fjor står "Petter" foran dommeren. Han har vært del av et kriminelt miljø. Nå skal han dømmes for grovt tyveri og flere andre forhold.

Men fordi "Petter" var 17 år da han ble tatt, får han en ny sjanse, en ungdomskontrakt. Etter to år vil rullebladet bli rent igjen hvis han ikke begår ny kriminalitet. Og hvis urinprøvene forblir rene.

I sju år har Kristiansand kommune drevet hasjavvenning, et samarbeid mellom ulike etater som jobber med byens ungdom. "Petter" begynner på et opplegg som er tilpasset hans situasjon.

I verste fall kan det gå opp til seks uker før alle spor av virkestoffet THC er ute av kroppen. Petter husker hvordan abstinensene rev og slet i ham etter at han droppet hasjen.

— Det er kjipt. Du får ikke sove, tenker på trekk hele tiden, svetter i hendene, blir rastløs, beskriver han.

Massasje og akupunktur

For å dempe abstinensene fikk "Petter" massasje. Andre ungdommer får akupunktur i ørene. Ellen Sofie Munthe har stukket nåler i mange hasjmisbrukere.

— De sier de får den gode, avslappede følelsen. Og at de kjenner det i noen timer etterpå. Noen rapporterer også bedre søvn, sier akupunktøren til God Helg.

Siden legges det mye vekt på å støtte ungdommene og få dem til å tenke annerledes. Håvard Berge i ungdomsteamet har hjulpet "Petter" gjennom hasjavvenningen.

— Å røyke hasj er sterkt knyttet til identitet. Derfor kan det være vanskelig å få ungdommene til å ta inn over seg at de ikke skal bruke hasj mer. Hver dag må man velge ikke å røyke, sier Berge.

— Husker du da vi skrev drømmene dine opp på tavla? Sier han til "Petter" når de møtes igjen i forbindelse med God Helgs reportasje.

I fellesskap listet de det opp: Ta sertifikat, få seg jobb, begynne å tjene penger, flytte hjemmefra og inn i egen leilighet. Etter hvert innså "Petter" at skulle han fortsette å røyke, kunne han bare droppe alt sammen.

Avhengighet er genetisk

Forskning tyder på at cannabis ikke er blant de mest vanedannende ulovlige rusmidlene.

— De aller fleste klarer å slutte uten noen større problemer. Men så mye som 20-25 prosent av dem som har prøvd, blir kroniske hasjbrukere. De får problemer, sier overlege Øistein Kristensen.

— Hvorfor blir noen avhengige?

— Vi mener at det har med endringer i hjernen å gjøre, og at noen fra naturens side er mer utsatt enn andre. Disse vil utvikle avhengighet i tidlig alder. Men så ser det ut som om det er omtrent som med alkohol: Hvis man bare drikker mye over tilstrekkelig lang tid, kan alle utvikle avhengighet.

Geir Robstad er leder av feltteamet i Kristiansand, og en av de mest erfarne veilederne i hasjavvenningen.

— Å slutte er samtaleemne blant de som ruser seg. Hvis noen har begynt på kurs og sluttet med stoff, så blir de forbilder for

kameratene, sier Robstad.

I mange tilfeller er det ungdom selv som tar kontakt for å få hjelp. Kanskje opplever de at skoleplassen henger i en tynn tråd på grunn av for mye fravær.

Gode resultater

Hvor mange stumper så jointen? I en første evaluering oppga 45 prosent av deltakerne i det gruppebaserte kurset i hasjavvenningen å være cannabisfrie etter tolv måneder.

— Det høres lite ut?

— I forhold til behandling av cannabisavhengighet er det bra at nesten halvparten har sluttet. Men det er klart at det er altfor mange som ikke klarer det, sier koordinator for hasjavvenningen, helsesøster Anne-Randi Hanssen.

— Hva kommer det av?

— Best går det med de som har en sterk indre motivasjon. Det går også bedre med dem som har et nettverk rundt seg, med jobb, et fritidstilbud og ikke for store økonomiske problemer.

Hanssen mener likevel at hasjavvenningen kan være begynnelsen på en prosess som kan ta lang tid.

— Bak hasjrøyking kan det ligge årsaker som depresjon og angst, og dette er ting som det må søkes hjelp til andre steder, sier Hanssen.

Kjemper for datteren

Datteren til "Marit" er midt i hasjavvenningen og får også hjelp av en terapeut ved familie- og ungdomsteamet på Sørlandet sykehus.

— Hasjavvenningen baserer seg veldig mye på at misbrukerne skal finne motivasjon selv for å gjennomføre, sier "Marit".

Kampen mot rusen tærer hardt på familien. "Marit" er redd de ikke skal lykkes. Den største utfordringen er miljøet datteren vanker i. De møtes ofte i området rundt McDonald’s i sentrum – et risikosted Fædrelandsvennen skrev om i forrige uke.

17-åringen sier at hun blir godtatt som den hun er i dette miljøet. Kommer hun sammen med dem en kveld, er det ett trekk og på 'an igjen.

— Psykisk er hun i veldig ubalanse, sier "Marit".

Som en siste utvei, vurderer familien å flytte fra byen. Starte på nytt et helt annet sted. Men tiden jobber mot dem. Datteren fyller 18 år dette skoleåret.

— Hun sier at nå forsøker hun å være uten rus. Men hvis livet føles ille når hun blir 18, vil hun ruse seg igjen, sier moren og sukker.

— Vi hadde ikke fantasert om at hun ville komme borti stoff. Vi trodde vi hadde snakket så mye om hvor farlig det var, sier hun.

Naive foreldre

Feltteamleder Geir Robstad er ofte rundt og holder foredrag om konsekvenser av hasjmisbruk. Nå smeller han til:

— Det er mye naivitet hos foreldrene. De har ikke peiling. De vet ikke hvordan hasj blir laget, hvordan det røykes. Eller hvilke farer som er forbundet med det, sier han.

Bedre blir det ikke av at det for tiden snakkes varmt om legalisering i mediene.

— De som har sterke meninger i forhold til legalisering av cannabis, blir hørt mye mer enn oss, sier Robstad.

"Marit" er klar på hva hun vil si til andre foreldre. Følg spesielt med når barna begynner å røyke. Det er første varsel. Følg med på barnas venner. Ta på alvor de råd politiet gir på informasjonsmøter på skolen.

— Og gå natteravn eller ta dere en kveldstur rundt midnatt forbi McDonald's for virkelig å se den verdenen ungdommene beveger seg i, sier "Marit".

Vil ikke sprekke mer

Utenfor kontoret til ungdomsteamet i Kristiansand tar "Petter" seg en vanlig sigarett. Den har han ikke tenkt å stumpe med det første.

En gang siden avvenningen har han sprukket på hasj. Det var rett etter jul, da det ble slutt med dama.

— Jeg tror ikke jeg kommer til å sprekke noe mer. Nå som jeg har fått lærlingplass, og alt er på stell, kan jeg ikke risikere å sprekke. Jeg vil egentlig ikke inn i de samme gamle vanene.

Men fortsatt går "Petter" med vennene som ruser seg hver dag. Om litt skal han sette seg på sykkelen og ta en tur innom dem.

— Hvis du tilbys en joint, hva sier du da?

— Nei, takk.

— Og det godtar de?

— Ja, de vil ikke være dårlige kompiser.