Imagebyggeren

– Jeg har hatt min siste ferie, sier 69-åringen og ser ut over Pollen i Arendal.

Det er noen dager til Arendalsuka setter sitt preg på den tidligere hovedstaden i Aust-Agder. Folk på vei hjem fra jobb passerer forbi mens Fædrelandsvennens fotograf kommanderer Danielsen til å stå i forskjellige stillinger.

– Rådmannen, hvisker en mann til en annen i det de passerer.

Vi klarer ikke å høre mer av samtalen. Er det tommel opp, eller ned? Det er ikke sikkert Danielsen hadde brydd seg. Til nyttår er det slutt. Da går landsdelens mest erfarne toppleder av etter 23 år i folkets tjeneste.

– Det blir en «clean cut», sier han.

Endringen

Han etterlater seg en kommune som er ganske annerledes enn den han begynte å jobbe for i 1999.

På den tiden hadde Arendal tilnavnet «banke du byen». I helgene kom gjengene fra Nyli, Blakstad og Fevik til sentrum. I køene utenfor utestedene sendte de inn «torpedoer» som snek i køen og skapte litt dårlig stemning. Hvis noen begynte å yppe seg mot dem, kastet de store guttene seg inn i slåsskampen. Så fløt blodet og noen tenner.

Det er fortsatt køer i Arendal. Særlig under Arendalsuka. Da står folk og håper på å få plass i kulturhuset så de kan overvære partilederdebatten. Eller utenfor Madam Reiersen for å få et glimt av Per Sandberg og Bahare Letnes som valgte nettopp «Madammen» til å ta et oppgjør med hvordan de behandlet etter en omstridt ferietur til Iran.

– Folkeavstemninger om kommunestruktur og store satsninger er noe tull. Vi velger folkevalgte til å ta slike beslutninger, sier han ut av det blå mens vi beveger oss mot kulturhuset midt i sentrum.

Folkeavstemninger

Han peker på kulturhuset, videre opp på den nye glassheisen som tar folk og fe til toppen av Fløyheia midt i byen.

– Tror du det hadde blitt noe av dette hvis vi skulle hatt folkeavstemning først?

Spørsmålet er retorisk.

– Selvfølgelig hadde det ikke det. Man stemmer ikke for ting som koster noe. Hadde det derimot blitt avholdt folkeavstemning om å subsidiere strømprisene... hehehehe, knegger 69-åringen.

Fremoverlent Kristiansand

Han har alltid hatt sans for hvordan politikere og administrasjon har utviklet Kristiansand. Da han utdannet seg i kommunal forvaltning på høyskolen i Ås var daværende teknisk direktør i Kristiansand, Yngvar Johnsen, en av favorittforeleserne. Han hadde god hjelp av daværende eiendomssjef i Kristiansand Ole Dag Myhrstad da han skrev hovedoppgaven sin.

– Kristiansand etter sammenslåinga med Oddernes var en fremoverlent kommune. Boligplanlegginga var god. Etableringa av Sørlandsparken, selv om jeg sett fra Arendals side ikke liker den noe særlig, var mesterlig og framsynt, sier Danielsen.

Det er et uttrykk i Arendal som sier «Kristiansanderne de svinane, de snyder seg i gardinane». Mange av Danielsens jevnaldrende har nok sittet på Strand Cafe med en kaffekopp og ei munkebolle og ledd av folket lenger vest. Dypt under latteren et sted ligger en nedarvet oppfatning av at Kristiansand vokste på bekostning av Arendal for godt over 100 år siden. Kristiansand fikk kongelige privilegier. Arendal fikk bankkrakk og nedgangstider.

– Det var veldig viktig at Arendal ble storkommune i 1991, sier Danielsen.

Sammenslåing

Det finnes en parallell til dagens situasjon i Kristiansand. Stortinget bestemte seg for å gjennomføre folkeavstemninger i kommunene rundt Arendal i forkant av en eventuell sammenslåing. Motstanden var stor. I industrikommunen Moland og landbrukskommunen Øyestad var det over 90 prosent som ikke ville ha en sammenslåing.

– Så ble det regjeringsskifte. Sp mistet kommunalministeren, Kjell Borgen fra Arbeiderpartiet overtok. Deretter tok politikerne affære og bestemte seg for å slå sammen kommunene, mimrer Danielsen.

Uvillige

Han var øverste leder Nidarkretsen, en administrativ hybrid som oppstod i forkant av kommunesammenslåinga. Danielsen søkte på jobben som rådmann i nye Arendal, men tapte kampen om jobben knepent.

– Det var sikkert like greit. Noen måneder senere ble jeg rådmann i Tvedestrand, smiler han.

Derfra kunne han observere hvordan det nye bystyret i Arendal bestod av politikere som helst ikke ville være en del av den nye storkommunen. Arendal scoret dårlig i levekårsundersøkelser. Arbeidsledigheten var høy og næringslivet gikk dårlig.

– Det var mange som ikke ønsket å kalle seg arendalitter. Dette var tross alt folk som kom fra steder som hadde blitt mobbet av folk fra Arendal tidligere.

Det var på denne tiden programmet «Lillelørdag» gikk sin seiersgang på norske tv-skjermer. Med Peder fra Froland, rifla pommes frittes og Rutebilstasjonen som hovedingredienser ble det tegnet et humoristisk bilde av Arendal som en by med kroppsbyggere, litt enfoldige mennesker og et gatekjøkken midt i sentrum som hovedattraksjon.

– Det skjedde noe før valget i 1999. Da hadde samtlige partier programfestet at de ville løfte Arendal. Det hadde ikke nødvendigvis vært tilfelle i de tidligere valgene etter sammenslåingen.

Danielsen ble ny rådmann i Arendal. Samtidig ble Alf Eivind Ljøstad (KrF) valgt til ordfører.

– Jeg husker fra den aller første samtalen vår at vi begge syntes det var viktig å være utadvendte. Du må huske det, historisk sett var Arendal vant til å forholde seg til verden der ute. Ikke så mye Oslo og Kristiansand. Skal du jobbe med omdømmet til en by, må du løfte hodet og se utover, sier 69-åringen.

Rutebilstasjonen ble erstattet med Kulturhus. Næringslivet fikk seg et oppsving. Kraft-tradere jobbet fra Arendal og brakte skattepenger inn i bykassa. Danielsen tok med seg kommunale ledere til utlandet for å skape et lag og et felles språk. Firenze, Roma og Venezia. Han kjøpte inn 3000 eksemplarer av boka «Alkymisten» som blant annet handler om drømmer og åpenhet.

– Jeg ble skjelt ut og ledd av på nasjonalt TV, men jeg ble ikke sagt opp, sier 69-åringen tørt.

Han husker spesielt en tur til Glasgow hvor han kom i kontakt med et menneske som hadde ansvaret for utvikling av den skotske storbyen. Glasgow hadde noen år i forveien opplevd en kraftig fraflytting og de lokale myndighetene vred hodene sine for å finne på noe som kunne snu utviklingen.

– Jeg spurte om han kunne peke på noe spesielt som førte til at folk begynte å flytte til byen igjen. Han tenkte seg lenge om. Så svarte han: «Vi begynte å vaske bygningene i sentrum». Så enkelt, og ikke var det dyrt heller. Men det førte til at næringslivet ble nysgjerrig på hva som skjedde i byen - og det var med på å skape endring, sier Danielsen.

Mistet kona

Vi har forflyttet oss til gården han bor på i Froland. Det var her han vokste opp som sønnen til Gunnlaug og Torolf. Fra terrassen ser han togene på Nelaugbanen gå forbi sånn cirka annenhver time. En nabo kommer forbi og roper noe fra bilvinduet. Danielsen svarer og setter seg ned i stolen igjen.

Det er her han har sittet og fundert på hvordan kommunen best kan løse utbyggingen av Barbu, krangelen om Hove og andre betente politiske saker. Det er også her han har lurt på hvordan Arendal skal bedre tilbudet når det gjelder psykisk helse.

– Er det sterke engasjementet ditt for psykisk helse påvirket av egne erfaringer?

Han snur litt på stolen slik at han kan se inn mot stua og ikke bli forstyrret i tankene sine.

Han var på jobb da han fikk vite at mor til hans fem barn, som var innlagt på sykehus, hadde tatt sitt eget liv.

– Jeg levde tett på en ektefelle som var psykisk syk i ti år. Det jeg først og fremst lærte er at psykisk sykdom handler ikke om å ta seg sammen.

– Hvorfor er det så viktig å få fram?

– Første gang hun ble sjuk hadde vi tre barn. Vi var begge i jobb. Ytre sett var alt som det skulle. Når jeg hørte andre folk snakke om psykisk sykdom var ofte konklusjonen at «nå må vedkommende ta seg sammen». Slike utsagn viser for meg at de ikke vet hva de prater om.

Lettere som mann

Han er blir ikke sint på mennesker som kommer med slike utsagn. Og han mener folk som er psykisk friske ikke kan forstå hvordan psykisk syke mennesker tenker og handler. Virkelighetsbildet er helt forskjellig.

– Jeg har ingen peiling på dette, sjøl. Det eneste jeg vet er at når du er sammen med noen som er syke, fremstår dette som alvorlig. Samtidig skjønner du ikke noe av det. Jeg har sagt til barna mine at det er et tegn på at de friske når de ikke forstår hvorfor mamma handlet som hun gjorde.

Enkemannen satt tilbake med ansvaret for fem barn i skole og barnehagealder. I tillegg hadde han toppjobb i kommunen. Han peker på et nettverk av venner og familie som støttet veldig opp. I tillegg tror han det var litt lettere i forhold til omgivelsene fordi han var mann.

– Det var ingen som forventet at gardinene skulle være nystrøkne og huset nyvaska til enhver tid. Det ble nok sett på som et kunststykke at jeg klarte å servere mat til alle fem.

Glassene

Han spretter opp av stolen og kommer ut med noen kjøkkenglass i forskjellige størrelser. Han har et bilde han vil ha frem.

– Jeg tror at vi har forskjellig kapasitet til å stå i traumer som måtte møte oss, sier han og peker på de forskjellige glassene.

Det er to perspektiver med glassene på bordet. Det handler både om at de er ulike i størrelse og at det er forskjell på hvor mye de er fylt opp av belastende opplevelser når vi går fra å være barn til å bli voksne.

– Mye av forskjellen tror jeg kan tilskrives våre tidligste år. Kommunens oppgave er både å bygge størrelsen på glassene og samtidig hindre at fylles med dårlige opplevelser og traumer. Problemene oppstår hvis glasset blir fullt og vannet renner over. Derfor er det særdeles viktig med forebygging.

69-åringen ønsker, billedlig talt, at glassene skal bli så store som mulig for de unge som vokser opp i kommunen samtidig som de har minst mulig bagasje med seg fra oppveksten.

– Dette har jeg tenkt på som leder i en kommune med tidvis mye elendighet. Vi må være en støtte for barn og unge slik at de har størst mulig kapasitet når de skal begynne på voksenlivet. Vi har ikke lyktes med alt vi har foretatt oss på dette området i mine år i kommunen, men jeg tror vi er på et bedre sted enn vi var.

Lediggang er roten

Den avtroppende kommunedirektøren snakker varmt om et bedre tverrfaglig samarbeid. Kommunen skal forholde seg til alle barn fra de fødes til de er ferdige med 10. klasse.

– Jeg tror faktisk vi vil se en bedring på mange levekårsindikatorer i årene som kommer. Vi har tidligere hatt høy arbeidsledighet og ikke bruk for alle. Vi har hatt vår andel av 2. og 3. generasjons arbeidsledighet hvor jobb ikke har vært øverst i bevisstheten hos alle. Skal vi klare å bemanne industrien og behovene i offentlig sektor kommer vi i løpet av de neste fem årene til å ha et jobbtilbud til alle som er i stand til å jobbe.

– Lediggang er roten til alt ondt?

– Det tror jeg absolutt. Er du i jobb løser det ikke alle problemer, men det går kanskje lettere å takle nye. Det at barn og unge tidlig lærer at det er bruk for dem tror jeg vil representere et før og et etter når det gjelder levekår i kommunen, sier Danielsen.

Han skal være med på å arrangere sin siste Arendalsuke. Siden starten i 2012 har arrangementet tatt helt av. I en uke er det som kan krype og gå av politikere, næringslivsledere og andre samfunnstopper samlet i sørlandsbyen.

– I år er det innmeldt over 1700 arrangementer under Arendalsuka. At det skulle bli så voldsomt var det ingen som hadde fantasi til å forestille seg, sier kommunedirektøren med dårlig skjult stolthet.

Så følger en liten diskusjon om hvem som dro i gang uka. Danielsen er kjapt ute med å påpeke at han ikke var med det første året.

– Det var Øystein Djupedal (tidligere fylkesmann) som uten tvil bidro sterkest til at Arendalsuka ble som den ble. Med sine gode kontakter inn mot norsk topp-politikk var det nok han som bidro sterkt til at så mange sterke navn kom til den første uka. Huff...dette er så touchy, sier 69-åringen plutselig.

– Hva er det som er så følsomt?

– Det der med å ha æren for slike ting. Vet du, jeg fikk noen veldig gode råd av Thor Lund (Ap) som satt tre perioder på Stortinget. Han var en fyr som jobbet i det stille. Jeg husker han trakk meg til side en gang og sa: Harald, husk tre ting. Vær tålmodig, ikke vær opptatt av å få æren for ting og jobb slik at det virker som om politikerne har funnet på ideen sjøl, selv om den er din.

– Og det har du levd etter?

– Ikke bare det, jeg har sett at det virker, ler kommunedirektøren.