Nytt år. Nye muligheter. Gamle spor. Gammel bagasje. Vi er godt eller vondt i gang med 2015, og nyttårsforsettene er muligens ikke brutt enda?
Nyttårsforsetter
Mange har sluttet med slike forsetter, selv om de stadig har et prosjekt med å bekjempe en dårlig vane eller etablere en god en. De flagger det lavere, eller velger å starte med en endring når det passer for dem, ikke nødvendigvis akkurat til årsskiftet. Men det kan ligge en kraft i å starte sammen med andre, ved inngangen til et nytt år. Mine forsetter er de samme som de siste tyve årene (bortsett fra å bruke sykkelhjelm, som jeg faktisk nå stort sett gjør, og bli bedre på å ta doktorgrad): Bruke mer tanntråd, være mer sjenerøs med de rundt meg, ha et mer miljøvennlig forbruk. Og så satser jeg på å lese Bibelen fra perm til perm i 2015, for nå er det lenge siden sist.
Liv og lære
Nyttårsforsetter handler for meg om en dytt i retning av å få lære og liv til å henge sammen. Hvis jeg mener det er viktig å ta vare på helsa mi i vid forstand, prioritere Gud, familie og venner, gjøre en god jobb på jobb, kjempe for en bedre og mer rettferdig verden, danse og synge — ja, da bør jo det merkes på hvordan jeg bruker tiden, pengene og kreftene mine.
Hverdagsvalgene
De gangene jeg tar T-banen i London, tenker jeg på dette. Der hører man et mantra over høyttaleren hver eneste gang man stopper på en stasjon: Mind the gap. Det skal minne passasjerene på å passe seg for mellomrommet som kan være mellom toget og perrongen. Mind the gap. Men det finnes altså også noen andre mellomrom å være oppmerksom på. Det mulige gapet mellom det jeg i teorien mener er viktig eller riktig, og det jeg i praksis prioriterer i mine hverdagsvalg. Mellomrommet nyttårsforsettet retter seg mot.
«Det er tanken som teller, mamma,» sa 13-åringen min nettopp, da jeg nok en gang klaget over hennes rotete spor overalt i leiligheten. Hun hadde jo egentlig tenkt å rydde etter seg. Men som vanlig hadde det kommet noe i veien. Det er tanken som teller. Eller?
Større kvote
Ja og nei . Ja, jeg gir større kvote til noen som sårer meg når jeg vet de ikke mente å gjøre det. Eller til noen som glemmer å gjøre det de sa, men som jeg vet hadde gode hensikter. Men nei, det er ikke tanken som teller; i hvert fall ikke bare. Alle gode tanker til tross - rotet er der fortsatt. Mind the gap. I november i Paris er det enda et klimatoppmøte, der en ny, internasjonal klimaavtale skal på plass. Jeg vakler mellom mismot og håp i forhold til hva vi kan oppnå. Det mangler ikke på fagre ord og gode intensjoner; hvis det er tanken som teller, så ligger vi godt an. Men det er ikke tanken som teller. Jorda vår, og de som merker klimaendringenes ødeleggende konsekvenser på kroppen, hjelpes ikke av hva vi tenker. Det er handling som gjelder. Vi trenger et kollektivt grønt nyttårsforsett, som gir seg utslag i konkret handling. Mind the gap.
Gjelds ikke
Min datter stikker hodet inn av døra igjen. Hun er fersk lokallagsleder for Natur og Ungdom: «Det med at det er tanken som teller, mamma, - det gjelder altså ikke klimakampen.» Der er vi i hvert fall enige. Så håper jeg hun har et nyttårsforsett om å rydde litt mer.