Kylling er en av mine favorittråvarer fordi den er en veldig allsidig og fordi den har en del fysiske egenskaper som gjør den veldig takknemlig å bruke i en travel hverdag. Med de riktige grepene kan kyllingen brukes til det meste.

Lett tilgjengelig

I motsetning til for eksempel oksekjøtt, har kyllingkjøtt ikke en spesielt sterk egensmak. Mulighetene for å tilsette smak ifra grønnsaker, krydder og urter er nærmest uendelige. Kylling er utbredt over hele verden og du finner den i stort sett alle kokebøker du kommer over. Kyllingbrystene er enkle og lett tilgjengelige, men her i huset kjøper vi hel kylling så ofte vi kan. Det er mye billigere enn kyllingfileter. I tillegg blir de fantastiske kyllinglårene med på kjøpet. Resten av kyllingen blir til deilig kyllingkraft som brukes til veldig mye.

MED BACON: Kylling i bacon er en helgefavoritt. Foto: Magnus Wintersborg

Magert

Kylling er magert kjøtt med lite bindevev. Det har både sine fordeler og ulemper. Mens godt marmorert biff tåler mye juling i form av lang steketid og hard omgang i stekepanne, blir kyllingkjøtt fort tørt hvis det får for mye varme over for lang tid. Det er derfor viktig å være litt forsiktig med temperaturen og følge litt ekstra godt med. Dette gjelder særlig hvis du skal bruke høy varme, for eksempel i wok eller ved fritering. En kjernetemperatur på rundt 60 grader er det beste etter min smak.

Det eneste bismaken ved kylling handler ikke om selve smaken, men måten de blir behandlet på før de slaktes. Vi har kvittet oss med burhøns i Norge. Når det gjelder egg, kan alle smykke seg med at de kommer fra frittgående høner. Men hva er egentlig frittgående? De få bildene vi har sett fra industrien viser enorme lagerhaller hvor fjærkreene står tett i tett.

I GRYTE: Denne retten er det mer eller mindre umulig å mislykkes med, mener Hobbykokken. Foto: Magnus Wintersborg

Kylling med god samvittighet

Samtidig er det viktig å huske hvor mye vi har å være takknemlige for som norske forbrukere. Vi kan sette oss ned og spise kylling uten å bite negler i frykt for å ha tatt et steg nærmere matforgiftning, død og fordervelse.

Når frykten er større en matgleden, blir det sjelden god mat.

Tankene mine går likevel til en utgave jeg hadde av Guinness rekordbok da jeg var liten, hvor noen i USA hadde klart å få inn 25 personer i en telefonkiosk.

For å kompensere for min dårlige samvittighet, betaler jeg heller litt ekstra. Det naive håpet er at produsenten bruker de ekstra pengene de får inn til litt bedre plass til skapningene som har gitt meg så mye matglede opp gjennom. Tiden som student vil for alltid bli forbundet med kyllingwok. Jeg tør ikke tenke tanken på å bake kaker og lage desserter uten egg ...