Klærne hennes blir større og større, mens kroppen hennes krymper. Kinnene er innhule, ansiktet har fått lett dun over seg. Øynene er større og tommere enn noensinne. Hun tror hun lurer oss. Legger smuler på en tallerken og sier hun har spist. Sender en melding der hun sier hun spiser middag hos en venninne. Hun tror vi ikke hører at hun er oppe om natten og trener. Hun dekker, skjuler, later som.

vignettkoltzow.jpg

Tenker på eplet

I hennes tilværelse handler det om å spise minst mulig. Hvor lite kan hun klare seg på? Skyldfølelse fyller kropp og sinn, når hun ikke holder planen. For planen er der, hele tiden. For hva hun skal unne seg, hvordan hun kan straffe seg. Hva hun kan tillate seg. Av mat. Timer før, timer etter et eple. Tenker hun på, eplet.

252250156.jpg

Konfronterer vi henne, får vi en liste over hva hun har spist de siste dagene. Fokuset avslører sykdommen. Spisevegring er en sykdom som okkuperer tankene, kreftene, sinnet til jentene. Man kan tenke mat hele tiden. 5 prosent av døtrene våre har fått diagnosen anoreksi, bulimi eller lider av overspising. Mange fler flørter med sykdommene.

— Tidligere og tidligere står barna våre foran speilet og lurer på om de er tykke eller tynne.

Bruker krefter

Like store krefter som det koster å bli helt okkupert av spisevegring, koster det å bli frisk: «Det har tatt utrolig mye krefter å bli så tynn som du er. Du må bruke like store krefter som du har brukt på å bli tynn, på å bli frisk igjen.» Anoreksi er den psykiatriske lidelsen som tar flest liv, hvert år. Halvparten av dem som får hjelp, blir friske.

Dette er lettest å stoppe før det får ta tak i jentene våre. Kroppsfokuset presser seg ned. Tidligere og tidligere står barna våre foran speilet og lurer på om de er tykke eller tynne. Passe er et ord de sjelden bruker. Ideelt sett bør vi foreldre være der før dette fokuset kommer. Det betyr at vi bør være bevisste lenge før puberteten setter inn.

Skryt uten vekt

281156417.jpg Foto: Shutterstock

Hva kan vi foreldre bidra med, før døtrene våre blir syke? Forskning viser at vi er viktige rollemodeller. Foreldre som stadig slanker seg, setter standarden for døtre, som ser og lærer. Vi skryter kanskje når vi har gått ned noen kilo. Det må vi slutte med. Hva med å skryte uten at det er knyttet opp mot vekt: «I dag var jeg jammen fin. Se på meg, da!» Det høres jo helt absurd ut. Nettopp.

— Sunne forbilder spiser fordi det gir krefter og fordi mat er godt. De sukker ikke over magen som står ut.

Badevekten bør bort

På samme måte som slanking kan skjules, burde badevekten bort. Det finnes ikke den spisevegring uten en voldsom symbiose med badevekten. Kaster vi vekten, reduserer vi sjansen for at dette elsk-hat forholdet oppstår. Sunne forbilder spiser fordi det gir krefter og fordi mat er godt. De sukker ikke over magen som står ut. De spiser, naturlig.

Tenk om vi oppmuntret døtrene våre å bruke kreftene sine på noe annet enn matinntak og vekt - før de ble syke? Tenk, bare tenk - om like mye tankekraft og tid ble lagt til annet enn mat og kropp. Ingen dietter, intet fokus på kalorier. Ingen tvangspreget trening. Ingen flere artikler eller blogger med råd om mat. Isteden snudde interessen ut, til politikken, til verden, til bøkene, musikken, til å sy eller male eller skape. Hva kan jeg endre, annet enn mitt eget ytre? Det er samlet sett store krefter det er snakk om.