Jo, vi sang det refrenget i mange år. Når foreldre ville kaste ut treet i januar, prøvde vi å minne dem om at det var lenge til påske! Men julevisa antyder et viktig poeng: jul kan og bør ”strekkes” – til og med lenger enn til påske!
Jeg tenkte på dette da jeg for noen år siden var gjesteprofessor i Cleveland, en amerikansk by der det ser mørkt ut for mange på grunn av dårlig arbeidsmarked og fattigdom. Der lot folk julelys henge ute til det begynte å bli vår!
I det siste har jeg også husket et finsk ordtak: ”Den fattiges jul varer ikke til påske.” Jul må settes inn i folks livssammenheng.
"Betaler godt"
En åtti-åtte år gammel dame fra Oslo har gjort mye for å få folk til å tenke på hvordan julen henger sammen med resten av året og livet. For mange av oss har hun blitt årets førjulshelt, som vi har blitt kjent med gjennom avisartikler og intervjuer på radio og TV. Alt begynte da Reidun Orest satte inn en liten annonse i Aftenposten : "Ensom enke u/familie ønsker noen å være sammen med på julaften. Betaler godt."Historien hennes har rørt mange, og hun har fått en enorm respons. Reidun mistet mannen for tjue-tre år siden, og i fjor døde sønnen og broren. Nå er jeg uten familie, sier hun. Mange av venninnene er også borte.
Ikke alle er gamle
Jeg tenker på en nær kollega som da hun var over åtti snakket og skrev om "overlevelsens smerte". De av oss som har stor slekt og familiebånd i flere generasjoner, har lett for å glemme at det finnes en god del folk uten nær familie, og ikke alle av dem er gamle.
Nylig var jeg i en doktorgradsmiddag der vi feiret en flink mann i førtiårene. Hvor sitter familien, spurte noen. Han har ingen, var svaret. Enebarnet hadde ikke foreldre i live, ikke egne barn, ingen tanter og onkler, ingen søskenbarn.
Hvorfor blir mangel på familie mer prekær ved juletider? Fordi i Norge er jul en familiehøytid , på godt, men også på vondt.
Veldig privat
I studietiden var jeg sosialsekretær for utenlandske studenter ved Universitetet i Oslo. Da julen nærmet seg, kom flere av utlendingene til kontoret og var forvirret og lei seg. Jeg trodde jeg hadde fått gode norske venner, sa de. Men ingen har invitert meg hjem til jul. Jeg prøvde å forklare at dette ikke overrasket meg, men også at det sa mer om oss nordmenn enn det gjorde om dem. Norsk jul er veldig privat, ganske ekskluderende, for folk utenfor familiekretsen eller uten familiekrets.
Reidun fra Oslo har også vakt protester. Ikke stakkarsliggjør de som er alene i jula, uttalte en tidligere generalsekretær i Ensliges Landsforbund.
Modige Reidun
Men Reidun er ikke stakkarslig, hun er en modig og handlingsdyktig talskvinne for et stort antall mennesker. Ensomhet oppleves av minst en fjerdedel av befolkningen, sier forskere. Mange både lever og dør uten bånd til andre. I Oslo by holdes det i gjennomsnitt to begravelser per uke på det offentliges regning fordi den døde ikke hadde pårørende eller venner.
Ensomhet tar ikke juleferie
Oppmerksomheten rundt Reidun har ført til nye, velorganiserte hjelpetiltak og individuelt engasjement. Med god hjelp fra frivillige organisasjoner, særlig Røde Kors, har flere aviser dratt i gang opplegg for "Julesentraler" og "Julevenner". Røde Kors har minnet oss om at "ensomhet tar ikke juleferie". Mange familier vil ha nye gjester ved julemiddagen på grunn av slike tiltak.
Men så var det resten av året, da, alle hverdagene.
Avlat
De som er ensomme, trenger påskevenner, sommervenner, høstvenner. Vi må vokte oss så ikke engangstiltak i anledning julen blir en slags avlat for egen overflod. I dagene som kommer vil vi bli minnet om at den knøttlille familien i stallen var inkluderende, og mange var med i lyset rundt barnet – engler, konger og gjetere.
Det er viktig å minne oss selv på at vi alle har dager der vi kunne trenge en liten gave i form av omtanke og omsorg – litt julelys. Ja, at vi kan ta den tanken med oss inn i neste ukes feiring er faktisk mitt juleønske.
GOD JUL!