«Det finnes tusen måter å leve på. Vi må alle finne vår egen sti. For noen er den ganske rett fram. Mens andre må være modige og tråkke stien sjøl».

Avsnittet over stammer fra Regnbuesommer, som er skrevet av Camilla Otterlei.

Barneboka er en historie om identitet, forelskelse og mangfold. Den handler om Simone, som forelsker seg i Aaron, den nye gutten i gata.

Simone finner etter hvert ut at Aaron tidligere har hatt jentenavn, uten at dette gjør noe med hennes følelser for ham.

Tiril Valeur fra Kristiansand har illustrert boka. For henne ble det både nært og personlig å jobbe med prosjektet.

– Det er det viktigste arbeidet jeg har gjort, sier Tiril.

– Ikke bare fordi det berører oss direkte som familie, men også fordi det er en mulighet til å være med og sette fokus på dette temaet på en måte vi ikke ser i barnelitteraturen.

Forfatteren visste ingen ting om at Tiril hadde en sønn som har levd de første 13 årene i livet sitt med jentenavn.

Han heter Mac (14) og kom ut som gutt for litt over ett år siden.

Det har gått litt over et år siden Mac Valeur (14) kom ut som gutt. – Jeg føler meg friere, sier han. Foto: Kjartan Bjelland

Vil normalisere temaet

Mac har vært manuskonsulent for Regnbuesommer. Han har lest underveis og vært med på å korrigere i teksten.

– Karakteren Aaron ble lagd før forfatteren visste at Mac var gutt. Den er ikke basert på ham, men Mac har vært med på å gi viktig informasjon, sier Tiril.

Hun mener historier om kjønnsmangfold ofte handler om mobbing og utestenging.

– De finnes og må tas på alvor, men det var på tide med en historie fortalt fra en litt annen vinkel, sier Tiril.

– Ofte føler jeg at når transpersoner er i media, er det trist og vondt.

Denne boka har ifølge henne en naturlig og normaliserende tilnærming til temaet, og gjør det ikke til noe stort, skummelt og problematisk.

For det har det nemlig ikke vært for Mac.

– Det var gøy å hjelpe til og gjøre noe som var mer korrekt. Ofte føler jeg at når transpersoner er i media, er det trist og vondt, sier Mac.

– Jeg er ikke trist, og det trenger ikke å være det. Jeg var opptatt av at boka ikke skulle bli trist, fortsetter han.

«Regnbuesommer er en bok om vennskap, forelskelse og Elvis, skrevet av Camilla Otterlei. Tiril Valeur har illustrert boka, og sønnen hennes Mac har vært konsulent. Foto: Vigmostad og Bjørke

– Har betydd alt

Regnbuesommer er forfatter Camilla Otterleis tredje bok om Simone.

– Det at Mac har bidratt har betydd alt, sier hun.

Hun har dedikert boka til «Mac, og alle andre som må tråkke stien sin sjøl».

– Det at Mac er villig til å fronte denne saken, og vise barn og unge at de ikke er alene, vitner om et stort mot, sier Otterlei.

Camilla Otterlei har satt fokus på kjønnsmangfold i sin nye bok «Regnbuesommer». Foto: Holger Fangel

«Jeg føler meg litt mer som en gutt»

Da Mac kom ut, kom det ikke som noe sjokk for foreldrene. De har fått små hint hele veien.

– På ultralyden kunne vi faktisk ikke se kjønnet, sier Tiril.

Hun og mannen Peter visste heller ikke om de fikk en gutt eller ei jente før fødselen.

Da Mac ble født, var «jenta mi» det første hun sa da hun fikk se babyen.

– Det har etter hvert blitt en interessant tanke. Mac var nok gutt allerede da, men det kunne vi ikke se. Det skjønte vi ikke før det hadde gått noen år, sier Tiril.

Første gang Mac sa noe konkret om det, var han han fem-seks år gammel.

– Da sa han forsiktig «jeg føler meg litt mer som en gutt», sier Tiril.

Mac har en storebror som han har sett opp til og lånt klær av. Samtidig hadde han langt hår og likte godt å gå i kjoler.

Tiril Valeur og sønnen Mac hjemme i stua i rekkehuset på Lund. Sistnevnte levde de første 13 årene av livet sitt med jentenavn. Foto: Kjartan Bjelland

Brukte flere betegnelser

For Mac har det vært en glidende overgang. Den ordentlige samtalen om det å komme ut, har han ikke hatt med foreldrene.

–Ting tar litt tid å finne ut av. Flere og flere begynte å omtale meg som «gutt» og «han», og da hev flesteparten seg på, sier Mac.

Da Mac begynte på ungdomsskolen i fjor, hadde han kommet ut. Det har ikke vært noe stor greie.

– Det skal på en måte ikke bety noe, eller forandre ting, sier han.

– Hvordan har vennene dine taklet det?

– De fleste har taklet det veldig bra. Noen glemte å si riktig navn, men det skjer ikke så ofte lenger, sier Mac.

– De fleste på skolen er nysgjerrige.

For Mac har det vært en glidende overgang å bli gutt. Han har brukt flere begrep om seg selv, blant annet «flytende kjønn» og ikke binær». Nå vil Mac at folk skal bruke han. Mamma Tiril har vært en viktig støttespiller. Foto: Kjartan Bjelland

«Transe» som skjellsord

Levekårsundersøkelsen «Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår» fra 2020 ser på skeives levekår i Norge.

Den viser at transpersoner ofte opplever mobbing og diskriminering både på skolen og arbeidsplassen.

Mac har heldigvis ikke opplevd altfor tøffe ting.

– De fleste på skolen er nysgjerrige. I begynnelsen spurte de om jeg var gutt eller jente, eller om jeg hadde det gamle navnet mitt. Nå har nyhetsinteressen dabbet litt av, sier Mac,

Mac sier han har vært veldig heldig med vennene sine.

Dersom noen prøver å tøffe seg litt, stiller de alltid opp.

– Livet mitt har endret seg til det bedre. Jeg føler jeg kan gjøre mer.

Mac (t.h.) har hatt god støtte fra familien hele veien. Fra venstre; Victor (storebror), Giert Werring (bestefar) og Tiril (mamma). Pappa Peter var på jobb da dette bildet ble tatt. Foto: Kjartan Bjelland

Støttende familie

Støtten fra familien har også betydd mye.

– Jeg var mest nervøs for om ting kom til å forandre seg, selv om jeg vet at mamma og pappa er åpne og snille og visste at de ikke kom til å kaste meg ut av huset, sier Mac.

Bestefar Giert er stolt over barnebarnet.

– Det jeg synes er så bra, er at Mac klarer seg så godt. Han har heldigvis noen gode venner rundt som støtter, og familien, sier han.

Han synes det er positivt at Mac utforsker, står fram, og stiller spørsmål rundt dette temaet.

– Mac er jo samme person fortsatt. Jeg har jobbet ganske mye med Mac, og han er en god skuespiller. Det har kanskje hjulpet han i perioder. Vi spiller alle forskjellige roller i livene våre, og det er veldig sjeldent vi kan være akkurat den vi vil være, sier Giert.

Mac fikk offisielt sitt nye navn 13. mai i år. Her sitter han i stua sammen med bestefar Giert og mamma Tiril. Foto: Kjartan Bjelland

Tidligere var det vanskelig for Mac å ikke kunne være seg selv. Det var vanskelig å kommunisere med andre og føltes ensomt.

– Livet mitt har endret seg til det bedre. Jeg føler meg friere og mer som meg selv. Jeg føler jeg kan gjøre mer.

Mac har arvet morens interesse for tegning, og spiller også i teater.

Han går på Knuden, og de to siste somrene har han spilt gårdsgutten Vetle i «Tussa på tunet» på Vest-Agder-museet.

– Vi er en helt vanlig familie, og Mac er en vanlig gutt på så mange måter. Han er seg selv, sier Tiril.

– Vi må ikke bare godta valget hans, men virkelig støtte det helhjertet.

Byttet navn i mai

13. mai i år fikk Mac sitt nye navn. Det ble feiret med navnefest med nærmeste familie hjemme på Lund.

– Det viktigste for oss er ikke bare å godta og akseptere Mac for den han er, men også feire den personligheten like mye som vi feiret den vi trodde han var, som mer eller mindre er samme person, sier Tiril.

For Mac har ikke endret seg. Det er bare noen faktorer som er annerledes.

– Vi må ikke bare godta valget hans, men virkelig støtte det helhjertet, sier Tiril.

Det kommer de til å gjøre uansett hva som skjer. De har alltid vært forkjempere for mangfold.

Mac elsker å tegne. Ifølge moren Tiril er sønnen et større talent enn henne. Foto: Kjartan Bjelland

Familien er nå i dialog med Rikshospitalet der Mac skal i gang med utredning i januar. Han er henvist dit av ABUP.

– Det eneste vi vet er at utredningen tar minimum ett år, og at den skal avgjøre om det er tilrådelig å gå videre med kjønnsbekreftende tiltak. I første omgang kan det være hormonbehandling, sier Tiril.

– Ikke la dere bli kuet

Mac har også hatt samtaler med fastlegen, og snart skal han møte Esben Esther Pirelli Benestad. Hen er lege, professor emerit ved Universitetet i Agder, og spesialist i klinisk sexologi.

Hen har hatt mange samtaler med unge om temaet.

– Vi snakker om deres ønsker og behov, om hvordan de føler omkring dette med kjønn. Vi bruker et kjønnskart for å komme nærmere hvor akkurat denne personen måtte kunne føle seg hjemme. Ofte snakker vi om kroppsjustering, skriver Pirelli Benestad i en e-post.

– Dersom barn føler seg som et annet kjønn i mer enn to år, blir følelsen svært sjelden borte.

Esben Esther Pirelli Benestad pensjonerte seg i september, men holder fortsatt samtaler med unge om kjønnsidentitet. Foto: Bjelland, Kjartan

– Har du noen råd til barn og ungdom som utforsker egen kjønnsidentitet?

– Vær om mulig åpne mot dere selv og de omkring dere. Utforsk gjerne kjønnsuttrykk sammen med dem som kan elske dere uansett. Ikke la dere bli kuet av dem som måtte mene at disse følelsene er syke, syndige eller på andre måter feil.

– Hvordan kan foreldre støtte sine egne barn?

– Dersom deres barn føler seg som et annet kjønn i mer enn to år, blir følelsen svært sjelden borte. Foreldre kan ikke gjøre noe for å endre den følelsen. Spør heller hva som kan gjøres for at deres barn skal kunne være den hun/han/hen føler at de er.

Tøft for skeive

Det har vært helt naturlig for familien til Mac å være åpne rundt hans situasjon.

– Det er viktig å bidra til å normalisere og avmystifisere spørsmål knyttet til barn og kjønnsidentitet, sier Tiril.

Hun mener det er spesielt nødvendig på Sørlandet, en landsdel der et konservativt verdensbilde fortsatt står sterkt.

– Når man leser levekårsundersøkelser om skeive, er det særlig Sørlandet som peker seg ut. Det er trangt og vanskelig å være på siden av normen og derfor så nødvendig at vi viser verden at det er naturlig og normalt, sier Tiril.

– Folk skal få lov til å tro på det de vil, men det går en grense når man forteller andre hvordan de skal leve sine liv.

Tiril Valeur (t.v.) tar et oppgjør med den menneskefiendtlige holdningen noen konservative har. Foto: Kjartan Bjelland

– Litt ufine spørsmål

– Har dere som familie opplevd fordommer?

– Ikke mye rett i fleisen, men mer noen litt ufine spørsmål fra folk som ikke vet så mye om dette og ikke vet hvor grensene går. Som Mac sier; uvitenhet er ikke kriminelt, men det er rart at man spør transpersoner om ting man aldri ville spurt andre om. Intime detaljer om kropp har ikke andre noe med uansett, sier Tiril.

Hun tror de som måtte ha fordommer rundt familien holder dem for seg selv.

– Kanskje fordi vi er så tydelige på at dette ikke er et problem for oss. Vi er komfortable med å dele og svare på de aller fleste spørsmål.

Men hun understreker at det finnes negative holdninger mot transfolk generelt i samfunnet.

– Det ser vi jo veldig tydelig. Og selv om det ikke er rettet spesifikt mot Mac og oss, kan det være frustrerende og vondt.

Ønsker seg mer aksept

– Folk skal få lov til å tro på det de vil, men det går en grense når man forteller andre hvordan de skal leve sine liv. I hvert fall når det handler om å få lov til å være seg selv. Det er livsviktig, sier Tiril.

Hun blir stolt av barna og ungdommene som står fram.

– Det er et enormt mot som ligger bak.

Dette er kjønnsinkongruens:

  • En vedvarende opplevelse av at ens tildelte kjønn ved fødselen ikke er i samsvar med det kjønnet man selv opplever at man er.

  • Personer med kjønnsinkongruens kalles ofte for «transpersoner».

  • Pasientorganisasjonen for Kjønnsinkongruens (PKI) bruker begrepene synonymt.

  • Personer med kjønnsinkongruens kan identifisere seg som menn, kvinner eller ha en identitet som ikke tydelig passer inn i én av disse to kategoriene.

  • Kjønnsinkongruens er en beskrivelse av en følelse, men det er også en diagnose.

  • Personer med kjønnsinkongruens ønsker seg ofte kroppslige endringer. Det er ikke slik at alle gjør dette, ei heller er det et krav for diagnosen.

Kilde: PKI