Hva forsker du på?

— På betydningen av fysisk aktivitet for eldre menneskers helse, funksjon og bevegelsesevne; rett og slett hva som må til for å klare seg i hverdagen og kunne bo hjemme lengst mulig.

Hvorfor er du nysgjerrig på dette?

— Jeg er opptatt av utvikling og avvikling, altså hva som skjer med mennesket fra før fødsel til vi blir skikkelig gamle. Det er interessant hva som skjer med de ulike organsystemene, og hvilken betydning fysisk aktivitet har for dem. Ikke minst er det interessant hvordan vi kan påvirke dette i alle aldre.

Vi har et samfunnsoppdrag med å forske på eldre, betydningen av aktivitet og effekten av ulike typer treningsregimer.

Prosjektet - arkiv Foto: Kjetil Reite

Hvorfor trenger vi å vite mer om nettopp dette?

— Det er mye vi ikke vet med tanke på hvilken type treningsregime som har mest effekt, både om den totale aktivitetsmengden og spesifikke aktivitetstyper. Gjennom trening kan man øke styrkenivået, men vi har manglende kunnskap om dette har noen overføringsverdi til bevegelsesevnen.

Hva er det som er så viktig med denne kunnskapen?

— Levealderen og livskvaliteten øker, og eldre holder seg friskere. Dette gir økt uavhengighet og reduserer behovet for hjelp. Det er et samfunnsnyttig perspektiv her også. Eldre som klarer seg selv og bor lenger hjemme, er billigere i drift.

Hvilke endringer vil forskningen kunne føre til?

— Det er viktig å få et bilde av hvor fysisk aktive eldre er og i hvor god fysisk form de er. Slik kunnskap er avgjørende for å kunne se hvor skoen trykker så vi kan sette inn de rette tiltakene. I dag er det mye opp til kommunene i hvor stor grad det satses på eldre. Vi trenger dokumentasjon for at myndighetene skal reagere.

Hvem vil ha nytte av denne kunnskapen?

— Personene selv, familien, kommunene og hele samfunnet. Politikerne trenger å bli matet med dokumentert kunnskap for å forstå alvoret i dette, og satse på eldre.

_Hva har overrasket deg underveis?_

— At det er en enorm interesse for dette blant eldre. Ofte er det vanskelig å rekruttere folk inn som forsøkspersoner til studier, men vi måtte si nei til mange første gangen. Folk sto langt ut i gangen utenfor auditoriet da vi annonserte i Fædrelandsvennen. Forsøkspersonene har en stor egeninteresse, er svært pliktoppfyllende og gjør alt for å følge opp.

Hva har vært kjedelig eller utfordrende med dette arbeidet?

— Ingenting har vært kjedelig, men det er veldig utfordrende å gjennomføre studier med 70-100 forsøkspersoner med en tre måneders treningsperiode og 14 dager med testing både før og etter. Det krever mye logistikk, og de eldre må følges opp enkeltvis. Det er annerledes å jobbe med yngre mennesker. De kommer, gjør det de skal, så går de igjen. Med eldre er det sosiale mye viktigere. Man kommer lett inn en samtale, og da går tiden fort. Balansen mellom å få gjort det man skal og følge opp hver enkelt slik man ønsker er utfordrende.

Hvor lenge har du forsket på dette?

— Den begynnende spiren er 15 år tilbake.

Hvordan har du måttet arbeide med dette?

— Det har gått mange timer til å lese andres studier og til innhenting av informasjon. I tillegg har jeg gjort metodestudier for å utvikle gode målemetoder og kartleggingsstudier. Det innebærer innhenting av data om aktivitetsnivå og fysisk form, både gjennom spørreskjema og ved hjelp av aktivitetsmålere.

Snakker du ofte om forskningen din i selskapslivet? Hvordan reagerer folk?

— Ikke i selskapslivet, kanskje, men hvis temaet kommer opp i uformelle sammenhenger, er folk veldig interessert. Det begynner jo å skje noe med kroppen allerede fra midten av 20-årene, og folk har ofte spørsmål knyttet til hvordan de skal trene.

Hvordan vil du bruke forskererfaringen videre i karrieren din?

— Jeg vil søke midler til nye studier knyttet til eldre. Jeg er også opptatt av å formidle dette utad, både til allmennheten og til studenter, særlig i forhold til yrkesutdanningene knyttet til eldre.

Hadde du gjort dette en gang til?

— Ja. Nå er dette halve livet mitt, men jeg ville kanskje gjort noe annerledes.