De fleste av oss treffer nye folk, rett som det er. Enten det er nye kolleger, medstudenter, foreldre fra barnehagen, butikkansatte eller Tinder-dater.
Og da trenger vi jo åpenbart en mekanisme for å sile ut de som er verdt å spare på. Et sett med standardspørsmål gir godt sammenligningsgrunnlag, og summen av disse er det vi kaller småprat.
En hyppig gjenganger er selvfølgelig «Hva driver du med?», gjerne etterfulgt av en litt middels engasjert oppsummering av hvordan man får betalt (eventuelt sliter med å betale) husleia. Så følger den rutinemessige gjennomgangen av sivilstatus, barn/ikke barn, boforhold og kanskje en ørliten sving forbi tv-serier og eventuelle hobbyer eller kjæledyr.
Hvis gørr-o-meteret peaker skikkelig, så når vi kanskje frem til «Sparer du i fond?», «Hvor mye betaler du for mobilabonnementet ditt?» og/eller «Hvilket treningssenter går du på?» etterhvert.
Men det er et spørsmål man blir stilt utallige ganger gjennom barne-, ungdoms- og tidlig-voksen-årene som jeg synes godt kan plukkes frem fra spørsmålsposen, også etter fylte 30, 50 eller 70:
Hva vil du bli når du blir stor?
Jeg har selv svart mye rart på det spørsmålet opp igjennom. Astronaut, trailersjåfør og lærer er blant det jeg kommer på i farta. Men jeg føler meg 110 prosent sikker på at jeg aldri svarte at jeg hadde lyst til å bli teamleder i en kommunikasjonsavdeling, men det viser seg i ettertid at det var det jeg faktisk ble da jeg ble stor, og heldigvis at det også er ganske gøy.
Jeg møtte en variant av dette da jeg fikk en ny kollega for litt siden. Hun er i starten av 20-årene, og til min forskrekkelse innså jeg at det faktisk betyr at hun er betydelig yngre enn meg selv. Men, men, det er sånt som skjer. Som nyutdannet i sin første jobb etter studiene stilte hun spørsmålet «Hva er drømmejobben din?» med den største selvfølgelighet. Helt åpent og uten forbehold. For folk i starten av 20-årene stiller hverandre fortsatt sånne spørsmål.
Jeg ble ærlig talt litt satt ut, og merket at det var lenge siden jeg hadde tenkt på det på den måten. Når man har en fast og relativt trygg jobb og har ålet seg over halvveismerket i trettiårene, så er det lett å tenke at kursen er staket ut. Man bare antar at folk er tålig fornøyd med der de har havnet – eller iallfall har anstendighet nok til å bite det tilstrekkelig i seg og holde ut til man skimter pensjonsalderen i horisonten.
Neida. Fullt så dramatisk er det slettes ikke. Men det virker ganske fjernt å svare astronaut eller trailersjåfør nå. Om jeg snakker om hva jeg eventuelt kunne tenke meg å drive med i fremtiden, er det aldri noe helt nytt. Det er stort sett varianter av det jeg driver med eller har drevet med før.
Det finnes riktignok noen dører som lukker seg med alderen. For egen del tror jeg for eksempel toget dessverre har gått for å bli fiolinvirtuos eller ta OL-gull i stavsprang. Men det kan jo hende noen og enhver hadde hatt godt av å ta på en litt grønnere hatt når vi tenker på potensielle krumspring i (arbeids-)livet lenger ned i veien.
En venninne av meg kom i skade for å forsterke denne undringen såpass mye at jeg begynte å ane konturene av en eksistensiell krise. Det er for øvrig ikke så dramatisk i seg selv. I mine mest aktive perioder har jeg eksistensielle kriser av varierende størrelse på ukentlig basis.
Venninnen min valgte nemlig å si opp den trygge, faste lærerstillingen for å jobbe som servitør på en av hovedstadens bedre restauranter. Jeg har aldri sett henne så fornøyd som nå, og vurderte en stakket stund å kopiere modellen. Så kom jeg på at jeg hatet serviceyrket med stor patos etter noen runder som bartender og servitør i studietiden. Så det kan være greit å holde litt på hestene også og huske på at folk heldigvis er forskjellige.
Enn så lenge blir jeg ved min lest, og det er heldigvis en god en. Så får vi heller se om det kribler i endringsviljen på et senere tidspunkt. Får kanskje begynne å spare til trailerlappen.
SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no
Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.