– Nå har vi en hastesak, sier Jan Hamdorf (34), snur bilen kjapt rundt og gasser ut på motorveien.
– Scheisse, kommenterer Fabian Windel (26) fra passasjersetet.
De to politifolkene skrur på sirene og blålys. Snart fyker vi i 200 km/t sørover mot Hamburg.
Forbi grustak, rasteplasser og grønne åkre. Bilene skvetter unna. Noen kjører i sin egen verden, selv når de ligger i forbikjøringsfeltet. Hamdorf må fløyte før de flytter seg.
Foran ulykkesstedet har det dannet seg kø. Vi presser oss frem mellom de to filene. Etter noen lange minutter er vi fremme.
– Der! sier Hamdorf og peker på to store kjøretøyer i veibanen.
Likpose og maskingevær
Titusener av nordmenn inntar de tyske motorveiene i sommer, på vei til eller fra en bilferie i Europa. Veisystemet er berømt og beryktet for fri fart. For noen blir det et sted man tester grenser. For andre er det litt skremmende å kjøre her.
For hastigheten har sine skyggesider. Det vet de som har som oppgave å rydde opp i alt som kan gå galt: motorveipolitiet.
Stasjonen de jobber ved, ligger i Schleswig, rett sør for Danmark. «Autobahnpolizei» står det på et blått skilt ved innkjøringen til den enkle, enetasjes bygningen. Herfra patruljerer de autobanen A7 fra grensen og 61,5 kilometer inn i landet. Bak i sin modifiserte Mercedes varebil har de både likpose, maskinpistol og brannslukningsutstyr.
– I snitt er det kanskje én til to ulykker pr. dag, med smått og stort. I februar hadde vi én enkelt dag med åtte ulykker på vår strekning, forteller Jan Hamdorf.
Noen skiller seg ut, som da en trailer lastet med en tivolikarusell veltet og sperret alle felt. Eller da et vogntog blåste over ende på den høye broen over Kielkanalen. Men 70 prosent av alle ulykker er påkjørsler bakfra.
Det er også det som har skjedd denne gangen.
Måtte bråbremse grunnet kø
De to bilene står klint sammen i høyre felt mens trafikken snegler seg forbi til venstre. Det er en lastebil som har kjørt inn i en trailer bakfra. Mens traileren ser uskadet ut, har den minste bilen fått seg en skikkelig trøkk. Innkassingen er knekt og sengemodulen over førerhuset knust. Det ligger vrakdeler strødd utover veien.
Nå gjelder det å handle raskt. Fabian Windel løper frem for å få oversikt. Imens går Hamdorf i gang med å sikre ulykkesstedet. Han sperrer trafikken med oransje plastbukker fra bagasjerommet.
Windel blir lettet da han ser at begge sjåførene, en slovak og en ukrainer, er på bena. Ingen av dem virker skadet.
– Do you understand a little english? spør Windel.
Den ukrainske trailersjåføren vipper med håndflaten. Windel må frem med mobilen og Googles oversetterapp.
Mens Hamdorf feier veibanen fri for bildeler, forstår kollegaen at traileren har møtt på kø og bremset kraftig. Slovaken i lastebilen bak har ikke reagert raskt nok og kanskje holdt for liten avstand. Men han har klart å svinge til siden i stedet for å treffe rett på. Det har trolig reddet ham.
– Det viktigste er at jeg er uskadet, sier slovaken og tenner seg en røyk i veikanten.
Men det er hans skyld, og det aksepterer han.
I mellomtiden har Hamdorf allerede lagt en plan for å få ryddet veien. Traileren kan kjøre videre. Lastebilen ser verre ut. Men det finnes en avstengt rasteplass 400 meter lenger fremme. Dit kan han kjøre med politieskorte og vente på berging.
Når alle papirer er fylt ut og data registrert, forlater vi ham på rasteplassen. Bot får han ikke. Bilen hans er totalvrak, og boten ville bare vært på 25 euro. Er satsen under 55 euro, kan politiet selv velge.
– Dagen hans er ødelagt allerede, sier Hamdorf.
Ønsker seg fartsgrense
Det er vanskelig å si om høy fart har medvirket til denne ulykken. Men politifolkene ønsker seg en fartsgrense, for eksempel 130 km/t. De mener det ville gitt bedre trafikksikkerhet og reddet liv.
– De styggeste ulykkene skjer når noen kjører altfor fort. Da treffer de for eksempel en lastebil i venstre felt eller en parkert bil på veiskulderen, forteller Hamdorf.
Enn så lenge er det fri fart på autobanen. Det betyr at ingen kan få bot for «bare» å kjøre for fort. Men politiet har en umerket Mercedes som de bruker til å avdekke uvettig kjøring. Da vanker det bøter for mobilbruk, manglende avstand, farlig forbikjøring, ulovlig kappkjøring og en rekke andre forhold.
– Vi ser hvordan enkelte, en liten stund etter at de krysser grensen fra Danmark, flipper ut og «puts the pedal to the metal», sier Hamdorf.
På dette skiftet bruker vi den vanlige politibilen. Og folk tilpasser kjøringen når de ser oss.
Men vi stanser en tysk kvinne som har en sykkel montert bak. Den sperrer for både skilt og blinklys. Hun får 20 euro i bot.
– Dette overrasker meg. Jeg har kjørt i to timer uten at noe har skjedd, sukker hun.
Sykkelen må legges i bagasjerommet før hun får kjøre videre.
Nordmenn med godt rykte
Norske bilturister har et godt rykte. De kjører som regel ikke fortest, forteller politifolkene. Blir de tatt for noe, blir de ofte lettet over at bøtene er lave sammenlignet med hjemme. Men de ekstreme hastighetene gir utfordringer for skandinaver. Politiet ser fra tid til annen biler som kjører 300 kilometer i timen.
Fabian Winder forteller om en ulykke et par dager tidigere, da en danske skulle kjøre forbi en trailer. Han så at det kom en bil bak, men trodde den var langt unna og blinket ut i venstre fil. Smack, der ble han truffet bakfra.
– Dette er den største faren for folk på ferie, forteller Windel.
Men Hamdorf sier at de fleste som kjører aggressivt, er tyskere.
– Det vanlige er at de skal rekke et møte og har dårlig tid. Nordmenn er på ferie. Jeg tror ikke jeg har møtt én eneste norsk sjåfør som har vært aggressiv.
Det hender også at ferierende skandinaver får problemer av den art vi får melding om nå: motorstopp langs veien.
Redder fire svensker
– Jag ringde efter bogsering (tauing, red.anm.), men dom pratade bara tyska och det pratar jag inte, sier den svenske familiefaren fortvilet.
Han virker lettet over å møte noen som forstår svensk, og politifolk som snakker engelsk.
De var på vei fra Göteborg til Tsjekkia på ferie, men kom bare 29 kilometer inn i Tyskland. Han tror det er noe galt med innsprøytningen på passaten. Nå har de stått på veiskulderen og ventet i én time.
– Det som er dumt, er at vi har bestilt og betalt for hotell allerede, sukker svensken.
Hamdorf hjelper ham med riktig telefonnummer. Han ber også svensken sette ut varseltrekant og kommanderer familien ut av bilen mens de venter. Det er for farlig å sitte i kjøretøyet. Søvndrukne familiemedlemmer sleper seg ut og myser mot solen.
Hamdorf og Windel sier at noe av det de liker best med jobben, er variasjonen. Du må håndtere alt fra alvorlige ulykker til ferierende i nød. Og du kommer i kontakt med folk fra mange ulike land.
– Alle har sin fortelling og sin grunn til å være på akkurat denne veien, sier Hamdorf.
– Du vet aldri hva dagen gir deg.
Flere kilometer lang kø
Som når de for eksempel får melding om «ville dyr i veibanen» og det hverken er hjort, villsvin eller måker som venter dem, men en forskremt svanefamilie. De har vandret fra en dam i nærheten og funnet en åpning i gjerdet.
Politifolkene vet at de må handle. For dette kan bli en svært farlig situasjon om noen må bråbremse.
Ved hjelp av feiekoster forsøker Windel og veiarbeidere å få svanene til å bevege seg. De vagger i vei, men flere av barna har problemer med tempoet og blir hengende etter. Da stanser hele flokken opp.
– Det er langt å gå for så små føtter, konstaterer Windel.
Løsningen blir noen store, svarte trau fra veiarbeidsbilen like ved. Windel bærer med seg svanekyllingene i trauet, mens foreldrene følger etter og hveser mot betjentene. Til slutt blir åpningen i gjerdet surret godt igjen.
Køen er flere kilometer lang idet Hamdorf slipper løs trafikken igjen. Han blir ikke stresset av det.
– Det handler om menneskeliv på den ene siden og tid på den andre.
Stilte seg i veien for en trailer
Etter å ha observert politiet et par dager kan man se det tyske motorveiapparatet som en maskin: Uansett hva som skjer, finnes det en plan for å håndtere det. Eksploderer dekket på en trailer, rykker dekkservicebilen ut. Når 20 liter motorolje strømmer ut på veien, ringer man spesialkjøretøy som vasker det vekk. Og når det skjer ulykker, motorstopp, svaneinvasjon eller hva som helst annet, er politiet kjapt på stedet. Er de usikker på hvordan de skal håndtere noe, kan betjentene alltid ringe til stasjonen og be om råd.
– I politiet føler du aldri at du er alene, sier Fabian Windel.
Men jobben innebærer ubehagelige syn som har brent seg fast i minnet hans. Som en kveld for halvannen måned siden da en mentalt forstyrret mann stoppet bilen sin, gikk ut og stilte seg i veien for en trailer. Den hadde ikke sjanse til å stoppe.
Hamdorf sier at når han er på ulykkessteder, oppfører han seg som en maskin: Han stopper følelsene og gjør det han skal.
– Men du ser ting du aldri glemmer i dette yrket. Alvorlige ulykker, der biler ruller rundt. Barn som dør. Og i ettertid må du snakke om det. Vi har kolleger som vet hvordan de skal sjekke om du trenger psykologisk hjelp. Om du må ta noen dager fri, stiller ingen spørsmål ved det.
– For du er ingen maskin. Det er det viktig å erkjenne.
Minister ønsker ikke fartsgrense
Ønsket om fartsgrense ser ikke ut til å innfris, selv om et flertall av tyskerne støtter det, ifølge meningsmålinger. Det samme gjør regjeringspartiet De Grønne.
For da den tyske samferdselsministeren Volker Wissing, fra det liberale sentrumspartiet FDP, tidligere i år fikk spørsmål om dette, svarte han avvisende.
«Så lenge man ikke utsetter andre for fare, er hastigheten et personlig ansvar. Staten bør la være å regulere dette», sa han til avisen Bild am Sonntag.
Bilprodusentene og de store bilorganisasjonene har for mye innflytelse i Tyskland, mener politifolkene.
Ser man på statistikken, finner man argumenter i begge retninger. Det er ikke flere dødsulykker på autobanen enn på amerikanske motorveier, for eksempel. Noe eksperter forklarer med at de tyske veiene er i bedre stand, og at det stilles strengere krav for å få førerkort i Tyskland.
På den annen side er faren betydelig større for å dø dersom man havner i en ulykke på motorveistrekningene uten fartsgrense. En analyse Der Spiegel gjorde av de 409 dødsfallene på autobanen i 2017, viste at opptil 140 liv kunne vært reddet med fartsgrense.
Hamdorf mener det er dette som er viktig.
– En fartsgrense vil både være bra for miljøet, for bilistene og for oss som jobber på veien.
La igjen sidespeil
Neste dag må vi tilbake dit lastebilene kolliderte. Politiet har nemlig fått tips om at den slovakiske sjåføren ikke har ryddet opp etter seg. Vi kjører ikke mer enn i 130 km/t denne gangen, men er likevel raskt fremme.
Og ganske riktig: Bilen er borte fra rasteplassen, men en liten haug med plast- og metallskrot ligger igjen, inkludert et sidespeil.
De to politifolkene forstår ikke hvorfor. Sjåføren har jo fjernet alle de store vrakdelene.
– Nå får han en bot, sier Hamdorf.
For det er mange historier på disse veiene, og ikke alle slutter så hyggelig som man kunne ønske.
Men fort går det.
– Veiene her i Tyskland er veldig bra sammenlignet med i Norge, sier Hamid Ebrahimi (35) fra Drammen.
Mens den nypolerte Teslaen lades opp, er kona inne på Burger King og går på do. Paret er på vei hjem fra et bryllup i Nederland sammen med en slektning.
Selv om det er fri fart, kjører Ebrahimi aldri over 130 km/t. Det skyldes både at batterikapasiteten går drastisk ned i høye hastigheter, og at han liker å ta det med ro og se ting langs veien.
– Men det er gøy å kunne oppleve disse veiene, innrømmer han.
Underveis har han sett flere ulykker. Blant annet en trailer som hadde veltet over på siden. Han tror det ofte handler om uerfarne sjåfører eller eldre personer med dårlig reaksjonsevne.
– Å kjøre her kan også være litt stressende, fordi det kan komme noen bakfra i høy fart. Du må hele tiden følge med i speilene.
– Skulle du ønske det var fri fart på norske motorveier?
– Da måtte man først investere veldig mye i bedre veier. Med tanke på vårt landskap og lave folketall tenker jeg ikke at det er veldig naturlig.
Biler bakfra kan komme langt raskere enn du er vant til. Følg jevnlig med i speilet, og etter hvert vil du få en følelse for det.
Det er forbudt å kjøre forbi til høyre eller å blinke med lysene for å presse noen til å skifte felt.
Hvis du skal inn på motorveien, men ikke finner noen åpen luke i trafikken, har du lov til å fortsette på veiskulderen til du får plass. Gjør det i stedet for å stanse opp.
Hold god avstand til bilen foran. Anbefalt avstand finner du ved å ta hastigheten og dele på to. Kjører du i 120 km/t, bør du holde minst 60 meters avstand til bilen foran.
Blir du stående fast i kø: Legg deg ut til siden, slik at det blir en åpning i midten for utrykningskjøretøyer. På veier med mer enn to felt skal åpningen være mellom de to feltene lengst til venstre.
Faste omkjøringsveier er skiltet med U og nummer, for eksempel U54. De vil ta deg inn på motorveien lenger fremme.
Det er forbudt å gå tom for bensin eller batteri. Det medfører bot.
Må du stanse, sett ut varseltrekant minst 100 m unna (tilsvarer to stolper), og ta på deg refleksvest.
Det er oransje nødtelefoner for hver andre kilometer. De hvite stolpene langs veien har piler som leder deg til nærmeste. Ringer du fra nødtelefon, får mottager automatisk informasjon om hvor du er. Bruker du mobil, kan du angi sted ved hjelp av kilometermarkørene langs veien.
Kjører du med en hvilken som helst tilhenger, er maksfarten 80 km/t. Det gjelder også campingvogner. Skal du kjøre raskere enn det, må du ha tillatelse fra myndighetene.
Kjører du med sykkel montert bak, pass på at nummerskilt og blinklys er synlig. Eventuelt kan du montere ekstra skilt og lys utenpå.
Kilde: Polizeihauptmeister Jan Hamdorf
I en tidligere versjon av denne artikkelen ble det tyske partiet FDP beskrevet som et høyreliberalt parti. Det riktige er at FDP er et liberalt sentrumsparti. Artikkelen ble endret 28. juli 2023, klokken 10.15.