I 2016 reiste Nim fra Ho Chi Minh-byen i Vietnam til Norge. Kontrasten mellom metropolen hun kommer fra og lille Kristiansand kunne knapt vært større.

Nim er vokst opp i de hektiske gatene i Vietnams aller største by og landets finansielle hovedstad. Om man tar med alle distriktene, har Ho Chi Minh-byen hele 21 millioner innbyggere, det tropiske klimaet fører gjerne med seg en luftfuktighet på mellom 70 og 80 prosent og temperaturer på nærmere 40 grader i sommerhalvåret.

– Det var mye skog her og ganske lite folk, synes jeg, svarer Nim da vi ber henne beskrive sitt første møte med Norge.

I begynnelsen var det hele litt skremmende, og kontrastene veldig store, men det tok ikke så lang tid før hun fant seg bedre til rette.

– I starten var jeg mye alene, og bare sammen med mannen min. Men så begynte jeg på norskkurs på Kongsgård skolesenter, og i 2017 fikk jeg jobben på Royal Sushi. Da kom jeg mer ut blant folk, og lærte meg samtidig språket bedre, forteller Nim.

Hun og ektemannen giftet seg i 2016. Han er også fra Vietnam, men har bodd i Norge helt siden 1992. Hans bror kom først, som flyktning, og så kom hele familien etter. Ektemannen var bare tre år da han kom til Norge, og kan naturlig nok språket flytende. Han har jobbet seg opp til å bli butikksjef hos en grossist her på Sørlandet, og Nim forteller at det å ha en god jobb er veldig viktig for dem begge.

– Foreldrene mine i Vietnam er pensjonister nå, men de har i alle år drevet en familiebedrift. Vi er vant med å jobbe. Jeg er ikke kommet til Norge for å finansiere familien min i Vietnam, og jeg sender ikke penger til foreldrene mine. Men jeg vet de er veldig glad for at jeg reiste til et sted det er trygt og de vet jeg har det bra, sier Nim.

I utgangspunktet hadde hun allerede høyskoleutdannelse innen økonomi med seg i kofferten fra Vietnam, men hun var innstilt på å ikke kunne bruke den i Norge. Derfor var det viktig for henne å komme i jobb, så hun kunne ha råd til å begynne på skole igjen.

Etter et år med fulltidsjobb på Royal Sushi, og to inntekter, fikk paret i fjor mulighet til å kjøpe seg hus. Og så begynte Nim på kokkeutdannelsen, hvor hun til sammen skal tilbringe fire år med undervisning og praksis. Familielivet må vente enn så lenge, men på sikt håper Nim at hun kan få en jobb hun kan kombinere med å være mamma.

Forfatter: – Fortsatt gjelder andre, mer restriktive regler for jentene enn for guttene.

Det vanskeligste med å komme til Norge har vært språket, innrømmer hun. Nå forstår hun cirka 80 prosent, og gjetter seg til resten. Nim sier hun føler seg både likestilt og godt integrert i Norge, og at det ikke gjøres forskjell på kvinner og menn i arbeidslivet.

– På jobben opplever jeg at jeg har akkurat like muligheter som de andre ansatte, og jeg har en sjef som ikke gjør forskjell. Det er viktig. Vi har jo jobbet hardt for å få oss råd til å kjøpe hus og skape oss et liv her i Norge, og vi føler oss også likestilt med andre norske familier, sier Nim.

Hun mener hun har generelt har blitt veldig godt mottatt av nordmenn, selv om de er annerledes enn vietnamesere og kulturforskjellene alltid vil være der.

– Jeg har gått veldig inn for å snakke mye med nordmenn, selv om de er litt stille. Hjemme snakker mannen min og jeg også mye norsk, og jeg tror det er viktig å lære seg språket for å bli godt integrert, sier hun.

Helt i starten lengtet hun en del tilbake til Vietnam, forteller hun, og hun savner fortsatt foreldrene og familien sin. Her i Norge har hun også svigerfamilien sin, som hun tilbringer mye tid sammen med.

– Heldigvis har vi Skype, som jeg bruker mye til å holde kontakten med venner og familie i Vietnam. Jeg vet foreldrene mine har det godt der de er og er glad på mine vegne.

– Og så håper jeg selvfølgelig å kunne besøke dem mer etterhvert, sier Nim

Les hele saken med abonnement

Fædrelandsvennen ønsker en god og åpen debatt. Her kan du bidra med din mening.