Solen har tatt kvelden, men gutta er her, gutta er her og de har akkurat startet.

Endelig er gutta her og endelig har de startet. Nå skal de ikke stoppe. Ikke med det første. For vorset er i gang. De danser på terrassen nå, synger om Even Kvam, pimper damer som bare han kan, endelig kan de synge, endelig kan de danse og lyden sprer seg over nypløyde jorder.

Noen bruker våren til å så. For disse gutta er det på tide å høste. Solen ble rød og rullet over kanten. Kvelden er ung og full av løfter.

– Ikke for å fornærme noen, men husk meteren!

De er sammen for første gang på lenge. Stemningen er i taket: Tobias Thengs, fra venstre, Jakob Hjelmeland, Tobias Berakvam, Kristian Rosnes Berentsen, Victor Usken Meling, Marcus Berk, Jone Tangen og Wilhelm Gustafsson. Foto: Jarle Aasland

Snart kommer bussen. Eg glede meg faen til bussen kommer. Bussen er forsinket, men den kommer og Even Kvam, Even Kvam, pimper damer som bare han kan.

Hvem er Even Kvam og hva betyr det å pimpe damer, men her danser de unge danser på terrassen, de synger sanger med nødrim, for «Kvam» rimer strengt tatt ikke på «kan», men dette er kvelden hvor alt rimer.

Sjur Salomonsen har trukket seg litt unna. Han ser bort på dem som danser. Russepresidenten på St. Olav videregående skole i Stavanger er glad. Rett og slett glad.

– Vi er 23 håpløse karer. At vi skulle få til noe sånt som dette, hadde jeg aldri trodd.

Den forjettede bussen har kommet til Tananger. Lite visste russen at det ikke kunne vare. Foto: Jarle Aasland

Bussene kommer, bussene kommer!

En dag tidligere er aktiviteten hektisk innenfor port 28 på den svære lagerbygningen nede ved Figgjoelva på Orstad. Flere busser står parkert i hallen.

De leies ut til russefeiringen. Milan Aran åpner døren til bussen til Horden 2021. En jentegjeng i Stavanger hadde den i fjor. Så ble den ribbet ned og bygget opp igjen, nå med vikingtema. En samarbeidspartner i Litauen har stått for interiøret.

Horden 2021 må ut med rundt 750.000 i bussleie og da må de selv bare sørge for sjåfør.

«De vil skape minner sammen med vennene sine. Vi har vært russ selv og vi gjorde mange feil og møtte useriøse leverandører»

Milan Aran Din Russetid

Milan går forbi flere meter med høyttalere, stryker hånden over panelet på veggen, av tre og behandlet for å få vikinglooken, med torv som isolasjon mellom plankene. På en av veggene er det montert en peis, med oransje, flakkende lyspærelys. I taket bukter en håndlaget metallbrynje seg.

For to år siden startet Milan opp selskapet Din Russetid sammen med Harald Stensland. I fjor utvidet de med Din Buss og fikk med seg Vetle Olsen på laget. Målet er å levere en totalpakke til russen, med klær, buss og alt som trengs.

De vet godt at russen bruker masse penger på russetiden.

– De vil skape minner sammen med vennene sine. Vi har vært russ selv og vi gjorde mange feil og møtte useriøse leverandører. Derfor vil vi hjelpe andre russ til å unngå å gjøre samme feil som oss. Jeg tapte 66.000 kroner på en kveld med gruppa mi fordi vi hadde planlagt det som skulle være tidenes slipp, for dårlig, sier Milan.

Harald Stensland nikker. Han hadde en av de første russebussene i Stavanger – den ble kondemnert – og var lidenskapelig opptatt av russetiden gjennom hele tiden på videregående skole.

– Jeg hadde fem i snitt da jeg begynte og lå midt på tretallet da jeg sluttet.

Og når interessen for russebusser er voksende i Rogaland, vil de være med på ferden.

I fjor hadde de fire busser i flåten, i år ni. De fleste er i Rogaland, men også Ålesund og Tromsø står på kundelista. Og allerede er 20 avtaler underskrevet for 2023. Foreløpig er ikke økonomien i russesatsingen stor nok til at de kan ta lønn ut av selskapene. Men de unge gründerne mener de er på vei mot å kunne leve av russesatsingen.

Vetle Olsen er klar på ambisjonene: De skal bli best i landet.

– Østlandet har dominert markedet. Nå skal Stavanger endelig vise hva vi er gode for. Når noen ser at en buss er fra oss, så skal de vite at den skal være den beste bussen.

Milan Aran, fra venstre, Vetle Olsen og Harald Stensland har hatt travle dager før årets russetid. Målet er å bli best på russebusser i landet. Foto: Jan Inge Haga

Russen spør aldri om mindre

Utenfor står en annen buss som skal rulle i Rogaland – Basskammeret 2021. Bussen er et resultat av at russen stadig vil pushe grensene.

– Russ spør aldri om mindre. Kan vi få mindre lys? Mindre lyd? Nei, det skjer ikke. I denne bussen blør de i ørene hvis de ikke har propper. Når de vil ha noe så rått, må vi levere, sier Vetle.

De vil bidra til at russen får en feiring verdt å minnes – og at å bruke fra 500.000 og oppover på en buss føles greit.

– Vi må ivareta den gode kulturen som er her i området. Vi har ikke noe særlig med slåsskamper, ikke noen store rivaliseringer. Kulturen er åpen og du trenger vanligvis ikke være medlem i en buss for å være med på rulling. Men i år er situasjonen annerledes, sier Milan.

Han husker godt bussmøtene de hadde da han planla egen russetid.

– Vi kranglet så mye at jeg aldri trodde vi skulle bli venner igjen. Men så lærer du å håndtere konflikter.

– Selv om det koster mye, får du en gjeng for livet.

De hadde savnet guttastemningen. Wilhelm Gustafsson bidrar med sitt. Foto: Jarle Aasland

Guttastemningen!

Han har solbriller, et varmt, forsiktig smil og hjertefeil. Sjur Salomonsen har trukket seg litt bort fra de andre. Husk meteren, sier han, russens refreng denne kvelden.

Glem Even Kvam, husk meteren!

Men hva er egentlig én meter, når du kommer litt utpå og stemningen er god?

Sjur er i faresonen, men i kveld er han i flytsonen, og han smiler igjen, varmt, forsiktig. At gutta endelig er samlet, er stort.

«Egentlig føles det ulovlig å være så mange samlet. Men vi har sjekket med alle og vi fikk grønt lys.»

Sjur Salomonsen Russepresident, St. Olav videregående

Alle 23. Når var sist? Han husker nesten ikke sist. Forrige sommer, for snart ett år siden? Dritlenge siden, liksom. Siden har de vært maksimalt fem, fulgt retningslinjene og tatt sin del.

Sjur ser rundt seg. Russepresident på St. Olav videregående skole i Stavanger dette året? Stress.

– Egentlig føles det ulovlig å være så mange samlet. Men vi har sjekket med alle og vi fikk grønt lys. Vi er veldig takknemlig. Ting har ikke vært optimale. Men at vi nå får se hverandre igjen, er utrolig kjekt.

Et fint, varmt smil.

– Guttastemningen! Den har vi savnet. Så lenge bare vi i bussen får være sammen, så bryr jeg meg ikke. Russetiden handler om å være sammen.

Wilhelm Gustafsson, Oscar Nordhagen, Marcus Kjellås, Sjur Salomonsen – med koring av Marcus Berk og Jone Tangen – nyter å være samlet på første dag av russefeiringen. Foto: Jarle Aasland

Alenerussen

Men noe plager Sjur. Russepresidenten vet at ikke alle har noen å være sammen med denne kvelden. Noen russ er uten buss, er russ uten noen å være med, aleneruss.

– Vi vil inkludere alle, men det går ikke. Jeg vet at noen er alene i kveld.

Wilhelm kommer bort. Unge Gustafsson danset i baris for få minutter siden. Nå siger alvoret inn.

– Vi ønsker at alle skal kunne treffes. Men noe sånt går ikke. Vi vil stoppe smitten.

Kvelden mørkner og inne spiller de salsa. Unge Gustafsson er ikke ferdig. For å tenke på at noen er utenfor i kveld, er vanskelig.

– Inviterer vi alle, bryter vi smittevernreglene. Så på den ene siden har du det sosialetiske, og på den andre siden det smittevernetiske. Vi må prioritere smittevern, men da kan vi ikke inkludere alle.

– Og det gjør noe med deg.

Så står de der, de to, mens kvelden kler seg om til natten, april blir til mai, og diskuterer smittevernets dilemmaer. De diskuterer den generelle forvirringen et menneske opplever i møtet med de ulike bestemmelser. En annen svinger innom. Han vil bare gjenta det han sa tidligere på kvelden:

At hvis noen føler seg syke, har symptomer, så skal de holde seg hjemme til de er friske eller teste seg.

Russetiden er ikke som før. Første kveld med gutta, men de snakker ikke om jenter, de snakker om retningslinjer og smittevern, de snakker om at de gjerne skulle testet seg jevnlig uten å måtte gå i karantene.

Marcus Berk benker 145 og nå vil gutta teste kreftene. Foto: Jarle Aasland
Bussjef Sander Helgesen var lenge bekymret. Bussen var forsinket. Men så kom den. Foto: Jarle Aasland

Fra terrorsjef til kosesjef

Marcus Kjellås er terrorsjef på Randaberg. Men ingen vil ha terror i smittevernets og retningslinjenes tid, ingen å kidnappe, ingen å dunke, ingen vannkrig.

Terrorlisten er blitt koselisten, terrorsjefen er blitt kosesjefen. Russen går på stranden og plukker søppel, er blitt samfunnets tjenere.

Kanskje folk ikke forstår, men russen har utrolig mye respekt for smittevern

Marcus Kjellås Terrorsjef, Randaberg videregående

Ingen rølpetur til Rhodos, ingen skitur til Sälen.

– Vi lever i pandemien. Vi er med på dugnaden, vi er sammen om dette. Kanskje folk ikke forstår, men russen har utrolig mye respekt for smittevern. Vi har respektert som faen i ett år nå, sier terror-Marcus aka kose-Marcus.

Inne er det håndbak på kjøkkenbordet. Marcus Berk er russeprest, benker 145 og nå vil gutta prøve seg. En bunke med munnbind skyves til side.

Wilhelm danser i baris igjen. Tidligere på kvelden sovnet han på sofaen og ble tusjtegnet i ansiktet. Og så har han et triks til alle russ: Ta med matpakke. Mellom to kneipskiver ligger kyllingpålegg (magert, protein), ketsjup, salat.

Du sparer penger. Du holder lenger.

En tar oppvasken. På kjøleskapsdøra henger magneter fra en verden som virker langt unna; London, København, Paris, Berlin.

Men Sander Helgesen er bekymret. Bussen er forsinket. Han var med på å starte bussgruppen for to år siden. Da var de fire og så ble flere invitert. 23 stykker, venner fra St. Olav, Randaberg, Sandnes og Stavanger Offshore Tekniske Skole fant sammen.

De bestemte seg for vikingtema. Hordene var født. Korona var ikke påtenkt. Og så måtte de ha buss, noe annet var ikke et alternativ.

– Ingen har brukt vikinger før. Og temaet er jo relevant for Stavanger. En horde er en uorganisert gjeng. Sånn kan du beskrive oss. Vi er uorganiserte, men vi får det til, sier Sander.

Alle 23 har spyttet inn mer enn 70.000 hver. Budsjettet nærmer seg to millioner. De snakket om å ta det rolig, men nå mener Horden de skal vinne priser i år.

Bussen er rå, russepresident Sjur begynte nesten å gråte da han var innom og sjekket den ut, bussen kan ikke sammenlignes med noe annet i Norge, tidenes beste!

Og forsinket.

Sander er stresset. Gutta stoler på ham, gutta er endelig samlet, han har gjort sitt, planlagt og organisert, og så svikter bussen?

Beskjeden han har ventet på: Bussen starter, bussen er på vei, bussen er på plass.

Kaos fyller natten. Snareste vei ned er gjennom hekken til naboen og så er de inne. Ørepropper i! Alle! Proppene i, gutta, nå smeller det!

Men hvem sa at prøvelsenes tid var over for Horden 2021? Prøvelsene har akkurat startet.

Musikkanlegget starter ikke. Ikke faen om det starter. Sander fortviler og tviler på om det er noen mening med livet sånn generelt sett.

Ting ordner seg. Servicemannen er på vei, Vetle er på vei! Horden 2021 er snart på veien, ruller sammen, ruller med lyd.

Om de fikk holde på lenge? Om russefeiringen, guttastemningen, alle 23 sammen, rullingen fikk vare? Om prøvelsenes tid var over?

Neida.

Så er bussen her. Så er de i gang. Men bussen stoppet og smitten kom tilbake. Foto: Jarle Aasland

Nachspiel: Isoleringen

Horden 2021 fikk to dager med russefeiring. Søndag fikk bussen motorstopp. En nærmere sjekk viste at noen har helt noe i dieseltanken. Leverandøren av bussen, Din Buss, rykket ut og holdt på med den i en busslomme i 21 timer i strekk. En av dem måtte sove på stedet for å passe på at ingen herpet bussen mer i ly av nattemørket.

Bussen ville ikke starte igjen. Den trenger ny motor. Sabotasjen vil bli politianmeldt.

Så kom beskjeden om covid-19-utbrudd blant russen. Alle ble bedt om å teste seg. Festing og rulling ble først satt på vent til 13. mai.

Ordførerne på Nord-Jæren har siden bedt om at russefeiringen først starter igjen 15. mai.

Alle 23 i Horden 2021 har testet negativt. Fram til de vet de ikke utgjør noen smitterisiko, vil gutta isolere seg så mye som mulig.