— At vi må i båt!
Ingrid Juell Moe er ikke i tvil om hva som er det beste med å bo på ei øy.
— Selv om det regner og blåser og er drittvær, så er det en bonus at vi alltid må i båt, sier Juell Moe.
Hun får bifallende nikk fra resten av smøregjengen i skolehuset på Monsøya i Ny-Hellesund. Hver 16. mai er de fastboende samlet for å lage snitter til sultne musikere i Søgne musikkorps. Tradisjonen tro starter de nasjonaldagsfeiringen med å spille i Ny-Hellesund, et årlig høydepunkt for de 15 faste øyboerne.
November er høydepunktet
Maria Kielland Krag kaller det de fastboendes hemmelighet; å være så i ett med naturen.
— For meg er mørke november et høydepunkt. Det nærer noe som er veldig dypt i meg, sier hun.
— Vi må forholde oss til naturen og alle årstidene, hver med sitt særpreg, muligheter og opplevelser, sier Peder Johan Pedersen.- Her har vi alt. Natur, kultur, historie og familie, sier Inger Krohn, og putter en persillekvast på en av snittene.
Ekteparet Peder Johan Pedersen og Ingrid Juell Moe har lengst fartstid av de fastboende, med sine 26 år.
— Jeg pleier å si at vi har to ekstra årstider; den travle tiden med alle sommergjestene, og så den rolige tiden når det bare er oss her, sier Juell Moe.
Litt eremitter
De erkjenner gjerne at man må ha en eremittside ved seg, for å trives med å bo på ei øy. - Samtidig får vi mye besøk også. Det er en fin måte å være sammen på.
Maria Kielland Krag kom for å bo i bestefar Vilhelm Krags Havbukta i tre uker. Nå har hun bodd på Helgøya i 18 år, de siste ti årene i egen bolig.Barna hennes, Zerlina (6) og Rasmus (2), tumler rundt på plenen utenfor skolehuset, godt passet på av Olav Grendstad, som har overtatt Udhavn teater etter Knut Walle.
Teatermannen er siste tilskudd på stammen av fastboende, og bor i skolehuset. — Folk følger med og hjelper hverandre her, sier Grendstad.
Maria Kielland Krag fremhever også samholdet som en av kvalitetene med nabolaget.— Folk er på tilbudssiden, og vil deg vel. Her er mye hjelp å få hvis en trenger det, sier hun.
Eget kulturhus
Skolehuset, som ble reist i 1865, og var undervisningslokale fram til 1963, er et viktig samlingssted. Det fungerer både som grendehus, konsertlokale, markedsplass og teaterhus.
Peder Johan Pedersen og Inger Krohn sitter i styret for Foreningen «Skolehuset Ny-Hellesund», som stadig sørger for å hente inn spennende navn til nye arrangement.I fjor kom boka om skolehuset i anledning 150-års jubileet. Den fikk Sturlaprisen for 2016. — Vårt mangfoldige skolehus, det er helt unikt at noe sånt finnes, sier Ingrid Juell Moe.
— Tenk at et lite teater ute i havgapet gjennom årene har trukket 20.000 personer. Regner du med de andre arrangementene kan du doble det tallet, forteller hun.
Genever i løa
Inger og Øivind Krohn står for et viktig innslag blant naboene i Ny-Hellesund. Hver fredag fra 17-19 holder de åpen løe. Bygningen, med opprinnelse fra 1760, gir en stemningsfull ramme om fellesskapet.
— Her får vi samsnakket og hygget oss, sier gjestene, og hiver nedpå en skvett Genever (hollandsk gin), som Øivind setter på bordet.
Vertskapet, som flyttet til Ny-Hellesund for to og et halvt år siden, går nennsomt fram i arbeidet med å avdekke lagene i det gamle huset de bor i.— Vi føler en stolthet over å bo i så mye unik historie, sier Øivind Krohn.
Kulturmiljøet i Ny-Hellesund har vært midlertidig fredet siden 2009, og den endelige fredningen er trolig klar til sommeren.
— Mange av husene her har gått i arv. Det er nok derfor mye av det opprinnelige er så godt bevart her i Ny-Hellesund, sier Jane Beck Øvrevik.
Fredet nabolag
Fredningen betyr også at eventuelle endringer og oppgraderinger av eiendommene er en møysommelig og kostbar prosess.
— Når jeg sier at vi er fredet, men ikke fredelige, handler det om engasjementet vårt. Vi legger oss jo opp i alt! Fra hvordan fredningen fungerer til boplikt og eiendomsskatt, sier Ingrid Juell Moe.
— Det hender vi er i tottene på hverandre, kommer det fra Eivind Rødland, en av de «nesten fastboende».
— Åja, vi har diskutert kapellet så det har kokt. Men vi blir alltid venner igjen, fastslår de samstemte.