Som eneste avis får Aftenposten/Fædrelandsvennen møte kronprins Haakon (38) og kronprinsesse Mette-Marit (37) til en samtale ti år etter at de giftet seg. Intervjuet, som er det lengste kronprinsparet har gitt, er gjort både før og etter terrorhandlingene i Oslo og på Utøya.

Om 22. juli

– Hvordan kan terrorhandlingene tenkes å endre Norge?

Kronprinsesse Mette-Marit: – Nordmenn har vist storhet og ansvar, vist hva vi står for og hvem vi er. Jeg håper vi er blitt litt flinkere til å se enkeltmennesker, og ikke bare grupper.

Kronprins Haakon: – Vi har fått tydeliggjort hvem vi er og hva verdiene våre er. Nå er det avgjørende at vi greier å ta med oss noe av samholdet og det fine vi har funnet fram til i denne tragiske situasjonen, inn i hverdagene. Det hadde jo vært fint om vi hadde blitt litt flinkere til å lytte litt mer og snakke litt mindre.

– Hva har gjort spesielt inntrykk på kronprinsparet etter terroren som krevde 77 menneskeliv?

Kronprinsesse Mette-Marit: – Aller dypest inntrykk har det gjort å treffe ungdommene som overlevde marerittet på Utøya og å høre deres beretninger. Det er umulig å sette seg inn i hvilken livserfaring de har fått så tidlig i livet.

Kronprins Haakon: – Det har vært sterke møter med pårørende og hjelpere, ikke minst personer som har utsatt seg selv for stor fare. Markeringen på Rådhusplassen i Oslo var viktig for mange av oss. Det var historisk at hundretusenvis av mennesker var med på rosetogene over hele landet. Jeg tror sånne markeringer er med på å skape en felles plattform for alle oss som bor her i Norge. Det fellesskapet kan vi trekke veksler på i tiden som kommer. Det var også fint å være med på minnemarkeringen i en moské i Oslo. Da jeg satt der, tenkte jeg at her er det mange nordmenn som vil være med og bygge landet og samfunnet på en god og konstruktiv måte i årene fremover.

Kronprinsesse Mette-Marit: – Midt oppe i det tragiske har det styrket oss i troen på fremtiden å oppleve at hele Norge har spurt seg selv: Hva kan jeg gjøre for å hjelpe til? Jeg ser en sterk fellesskapsfølelse og et ønske om å hjelpe andre.

TÅRER: Kronprinsesse Mette-Marit klarte ikke å holde tårene tilbake da hun møtte ofre og pårørende etter minnehøytideligheten på Sundvollen 24. juli. Foto: Scanpix Foto: FABRIZIO BENSCH

– Hva har reaksjonene på terrorhandlingene vist kronprinsparet om det flerkulturelle Norge?

Kronprins Haakon: – Vi har klart å reise oss i denne situasjonen, som ett folk med en felles forankring. Nordmenn av alle etnisiteter har stått skulder ved skulder i disse dagene. Det kan ligge mye styrke i forskjelligheten og mangfoldet når vi står sammen på denne måten. Det har vært fint å kjenne at vi har så mye til felles.

Kronprinsesse Mette-Marit: – Nå har sorgen gått over fra å være nasjonal til å bli en mer lokal og privat sorg for alle dem som er rammet rundt om i Norge. Da blir det enda viktigere enn før at vi opptrer som gode medmennesker i hverdagen. Vi har alle vært i en prosess som er skjellsettende for hele landet og som vil foregå over lang tid. Ja, for noen resten av livet. Derfor må vi fortsette å være der for de berørte, og kanskje også gjøre noe med våre handlinger og holdninger, som Haakon var inne på i sin tale på Rådhusplassen.

– Men vi må leve med at også problematiske sider ved et flerkulturelt samfunn er synlige?

Kronprins Haakon: – Ja, det må vi, men mye av dette kan vi jo påvirke. Den debatten er viktig. Med gjensidig respekt og fredelig sameksistens kommer vi langt. Det er ikke noe mål at vi skal bli mest mulig like.

Om det flerkulturelle Norge

SAMFUNNSENGASJERTE: - Motstanden vi møtte ble litt en mediedyrket historie. Vi ville uansett ikke ha kommet der vi er i dag hvis ikke vi hadde arbeidet med det vi tror på. For det er bare det vi gjør. Vi arbeider med det vi tror på, sier kronprinsesse Mette-Marit. Foto: Trygve Ingrelid, Aftenposten Foto: Indrelid Trygve

– Gi en beskrivelse av Norge i 2011!

Kronprins Haakon: – Vi har mye å være stolte av når vi ser på samfunnet vi har skapt. Norge har vært heldig som nasjon og vi har forvaltet våre muligheter godt. Veldig mange andre land sliter med arbeidsledighet og en svært vanskelig økonomisk situasjon. Norge er et åpent, rikt og mangfoldig samfunn. Det opplever vi så sterkt når vi reiser rundt i Norge – og møter nordmenn som er stolte av hva de får til i sitt lokalsamfunn blant annet gjennom innovasjon og nyskapning, ofte med et internasjonalt perspektiv.

– Men hvor butter det for Norge, hva er det vi slett ikke bør være stolte av?

Kronprinsesse Mette-Marit: – Den store velstanden er også en utfordring for Norge. Noen kan føle det slik at det nesten ikke finnes noe å kjempe for og håpe på lenger. Og avstanden mellom dem som er vellykket og dem som ikke er det i Norge, er større enn noen gang.

Kronprins Haakon: – Vi vil gi stemme til noen av dem som sliter med å lykkes i Norge i dag, mennesker som er i en utsatt posisjon og trenger å bli fortalt hva de er gode til. Og så trenger vi å utvide selve begrepet om hva det vil si å være vellykket og suksessrik. På samme vis som vi trenger å utvide begrepet om hva det vil si å være norsk i 2011. Kronprinsesse Mette-Marit: – Nordmenn kan bli enda flinkere til å sette pris på det flerkulturelle mangfoldet i Norge og betrakte det som en ressurs. Vi hadde en middag her på Skaugum like før sommeren, og flere flerkulturelle satt rundt bordet. Det slår meg hvor mye «drive», hvor mye kunnskap og hvor mange høyt utdannede folk det er blant etniske minoritetsnordmenn. Mange av dem får ikke brukt evnene sine tilstrekkelig. Det er først og fremst veldig trist for Norge. Det slo meg også at flertallet valgte å snakke om helt andre temaer enn multikulturalitet. Å få fram kompetansen deres er en stor oppgave for norske medier – i stedet for at mediene bygger opp falske skiller og understreker forskjellene. Nordmenn flest har et veldig godt forhold til etniske minoritetspersoner de kjenner.

– Hva er det etter kronprinsparets mening som ennå ikke fungerer godt nok i det flerkulturelle Norge? Jeg tenker på at mange unge nordmenn med etnisk minoritetsbakgrunn har høyere utdannelse enn sine andre norske venner, og med til dels bedre resultater. Likevel strever de med å få jobbene de er kvalifisert for. Hvorfor?

Kronprinsesse Mette-Marit: – Noen mangler nettverk, men for unge som er oppvokst her, kan ikke det være hele forklaringen. Det er et uhyre sammensatt problem og et felles ansvar vi har som samfunn og enkeltindivider – det er ikke noe enkeltinstitusjoner kan løse. Det er ingen tvil om at Norge går i retning av et enda mer flerkulturelt samfunn. Bare i løpet av de siste par år har det dukket opp flere nye ledere rundt omkring i samfunnet, og mange nye ansikt og navn i mediene. Og det er et behov for at vi går i den retningen – globaliseringen også av Norge krever folk med veldig forskjellig bakgrunn. Det hører jeg stadig fra bedriftsledere i dag.

Vi skal også være klar over at det er store forskjeller rundt om i Norge. På våre reiser i hele landet møter vi lokalsamfunn hvor de nye innbyggerne bidrar sterkt til veksten i bygda, gjør at bedriften har nok arbeidskraft, og at skolene har nok elever. Innvandrere som får jobb og bosetter seg, blir positive bidragsytere på alle nivåer i kommunene. I fjor ble vi presentert for Vegårshei-modellen som handler om nettopp dette. Vi må passe på å lære av de positive erfaringene. Dette perspektivet må også inn i debatten, ikke bare storbyperspektivet.

Om deres rolle i samfunnet

Kronprinsparet har valgt ut spesielle satsingsområder. Det internasjonale arbeidet og innsatsen for norsk ungdom er to av dem.

– Hva ønsker kronprinsparet egentlig å gjøre for folk?

Kronprins Haakon: – Vi ønsker å være med å bidra til å skape et raust og inkluderende samfunn der vi ser hverandre og tar vare på hverandre. Når alle involveres og bidrar, får vi et bedre samfunn, et mer effektivt samfunn og et sterkere samfunn som folk trives i og er stolte av. Vi vil gjerne være med og tydeliggjøre hva det norske er, i alt sitt mangfold, og gjøre oss trygge på vårt ståsted. Samtidig skal vi klare å se utover landegrensene og ta vår del av ansvaret for å bringe verden fremover. Noen av de tingene vi kan gjøre, er å reise i Norge for å bli kjent med og belyse forskjellige sider ved samfunnet vårt, jobbe gjennom Kronprinsparets Fond for å gi en håndsrekning til ungdom som er i en fase hvor de trenger det for å skape seg det liv de ønsker seg, og arbeide internasjonalt for å ha med det globale perspektivet.

– Hva ville kronprinsessen og kronprinsen gjort hvis de ikke var kronprinspar?

Kronprinsesse Mette-Marit smiler og repliserer:

– Og hva ville du gjort hvis du ikke var kultur— og debattredaktør i Aftenposten? Nøyaktig hvorfor er svaret interessant?

– Fordi det sier en del om hva slags personer kronprinsen og kronprinsessen er og hvordan de tenker – under overflaten.

Kronprinsesse Mette-Marit: – Da er du kommet til rett sted. Å tenke under overflaten er noe vi forsøker. Men det er forskjell på å drømme og hva man praktisk kan få til. Min drøm ville være å bli forfatter. Mer realistisk tror jeg at jeg ville jobbet i bokhandel.

Kronprins Haakon: – Kanskje en organisasjon som fokuserer på fattigdomsbekjempelse, i og med at det er fagfeltet mitt. Eller diplomati – det er jo tett opptil det vi gjør allerede. Men hvis jeg skulle velge helt fritt, ville jeg nok jobbet med musikk. For eksempel som produsent. Eller jobbe i næringslivet, kanskje som gründer, skape et produkt og samtidig være bevisst på bedriftens rolle i samfunnet.

Om det sosiale og humanitære arbeidet

Kronprinsparet er de siste årene flere ganger blitt kritisert for å engasjere seg i oppgaver som krysser grensen til politikk. Kronprinsessen er blitt kritisert for å ha vært styremedlem i Kirkens bymisjon, mens kronprinsen våren 2010 trakk seg fra et næringslivspolitisk utvalg nedsatt av statsråd Trond Giske, etter først å ha sagt ja. Kronprinsparets arbeid for stigmatiserte og vanskeligstilte er en av deres viktigste profiler. Det arbeidet gjør de delvis unna medienes flomlys. For dette fikk de =Osloprisen i 2009. – Daværende Dagblad-redaktør Peter Raaum skrev 17. januar i fjor at «de kongelige skal ikke skape en bedre verden». Hva synes kronprinsparet om det utsagnet?

- Avstanden mellom dem som er vellykket og dem som ikke er det i Norge, er større enn noen gang, sier kronprinsesse Mette-Marit. Foto: Scanpix Foto: Olsen, Geir

Kronprinsesse Mette-Marit: – Alle har ansvar for å skape en bedre verden, enten man er kronprinspar eller ikke.

Kronprins Haakon: – En ungdomsskoleelev på Bjørnholt, en som jobber i Statoil og en avisredaktør skal alle bidra. Der ligger noe av hemmeligheten til et godt liv, at vi alle har muligheten til å bidra med noe konstruktivt, noe som dypere sett har mening. Det er noe av kjernen ved å være menneske også. Vi som kongelige har et ansvar for å bringe verden fremover som alle andre.

– Kronprinsen er styremedlem i nettverket Young Global Leaders der fremstående internasjonale politikere og næringslivsledere er med. Hvor setter kronprinsparet grensen for ikke å bevege seg over i politikk?

Kronprins Haakon: – Det er en tendens til å gjøre slike spørsmål vanskeligere enn de trenger være. Vi skal ikke inn i partipolitikken og det som er politisk kontroversielt. Professoren min i statsvitenskap på Berkeley sa at politikk er fordeling av knappe ressurser, og det driver vi ikke med, ikke i det hele tatt. Budsjettdisponeringer er politikernes bord. Men det er klart, i en utvidet mening av politikk, hvis vi snakker om «samfunnet», er vi med på å påvirke.

– Slik sett er altså kronprinsparet politisk aktive?

Kronprins Haakon: – Jeg ville ikke sagt det slik.

– Det tviler jeg ikke på.

Kronprins Haakon: – Jeg ville sagt at vi er engasjert i verdispørsmål.

– Er det uproblematisk at kronprinsparet er så nære personlige venner av utenriksministeren?

Kronprinsesse Mette-Marit: – Vi har kjent Jonas Gahr Støre og hans kone Marit Slagsvold siden lenge før Støre ble utenriksminister. Vi avslutter ikke vennskap fordi venner skifter posisjon.

Kronprins Haakon: – Både utenriksministeren og vi er bevisst på rollene våre. Han er veldig ryddig.

Om monarkiets stilling og fremtid

– Er ikke monarkiet en stor anakronisme i et moderne samfunn som det norske i 2011?

Begge ler av spørsmålet, før kronprins Haakon svarer:

– Det spørsmålet får vi alltid … Det er demokratiet som velger å opprettholde den styreform vi har i Norge. På den måten er monarkiet fundamentert i hva folk ønsker.

– Det har gått mer enn hundre år siden sist folkeavstemning, da kronprinsens oldefar, Haakon 7., ble valgt til det nye Norges første monark?

Kronprins Haakon: – Det stemmer. Men statsformen kan endres når og hvis folket ønsker det. Det vi sier, er at vi er her og er villige til å gjøre dette til vår livsgjerning, og ønsker det, fordi vi er bedt av det norske folk om det.

Om de ti årene siden bryllupet

– Hva er det fineste kronprinsparet har opplevd disse ti årene? Konkret, takk – som alltid?

Kronprinsesse Mette-Marit repliserer med glimt i øyet:

– Som alltid. Noen av turene vi har hatt med kongeskipet oppover kysten glemmer jeg aldri. De har også rørt sterkt ved nasjonalfølelsen min og har å gjøre med hva Norge er og hva Norge betyr for meg. Og jeg glemmer aldri enkelte av menneskene vi har møtt. Jeg møtte en 93 år gammel dame, Liv Godim, som hadde tilbrakt store deler av sitt liv som misjonær og helsearbeider i Kongo. Jeg traff henne på fylkesturen til Rogaland. Hun kunne fortelle at hun hadde gått over fra å planlegge i et tiårsperspektiv til å tenke bare fem år fram i tid … Det var utrolig. Et slikt menneske, og hun ville bare ikke stoppe! Hun skulle tilbake til Kongo like etterpå, hadde egentlig ikke tid til å sitte der og drikke kaffe. Det er noe vi alle kan lære av: Alle har alltid muligheter til å bli bedre og holde det gående. Hennes historie motiverer meg til å fortsette.

– Det var turbulent omkring kronprinsparet for 10–11 år siden, rundt forlovelsen.

Begge ler og ser på hverandre.

Kronprins Haakon: – Dét var det.

– Hvordan føler kronprinsparet støtten fra nordmenn flest i dag sammenlignet med for ti år siden?

Kronprins Haakon: – Jeg traff en jente som imponerte meg, og jeg så hennes mange kvaliteter. Dem var det ikke så lett for alle andre å se så tidlig. De er imidlertid blitt tydelige for flere de siste årene. Men folks syn på deg har nok forandret seg mer enn du har gjort selv. Selv om du er blitt mye bedre til å holde taler og til å formulere deg. Og så er du blitt mer voksen, du også.

Kronprinsesse Mette-Marit: – Nei, jeg har ikke forandret meg så mye. Mange opplevde utvilsomt min inntreden i familien som noe vanskelig og sårt. Dette viser igjen hvor viktige symboler er. Motstanden vi møtte ble litt en mediedyrket historie også. Det merket jeg på den fantastiske mottakelsen vi fikk på de første fylkesturene våre. Og så kom det et vendepunkt rundt bryllupet. Vi ville uansett ikke ha kommet der vi er i dag hvis vi ikke hadde arbeidet med det vi tror på. For det er bare det vi gjør. Vi arbeider med det vi tror på.