Hundene vi ikke håndterer

Lille Ludvig bjeffer på alt som rører seg.

Lufteturer ender ofte i bråk med andre hunder.

Fredrik og Millie Kirsebom frykter at han må ut av familien, fordi han ikke kan oppføre seg.

– Vi kaller ham Gremlins, advarer hundeeier Millie Kirsebom.

Hans virkelige navn er Ludvig, og han kan være uimotståelig søt. Men når det ringer på døren, forvandles han til et monster. Og nå kan han ikke lenger flyte på sjarmen. Familien Kirsebom orker ikke mer.

– Han bjeffer på alt som rører seg. Han er aggressiv mot andre hunder. Og skremmer bort gjester.

Familien har grudd seg til dette besøket. De har nesten sluttet å ta Ludvig med bort, skammen er blitt for stor.

Lufteturene ender også ofte i bråk.

– Når vi møter andre hunder, går jeg ofte ti skritt foran fordi jeg er så flau, sier Kirsebom.

Hvem skulle ha trodd at en liten miniatyrhund kunne ta makten i huset?

Enorm interesse for hund

I fjor søkte dobbelt så mange etter «valp» på Finn fra februar til mars. En måned senere doblet det seg igjen, og siden da har det vært 15–20.000 månedlige søk etter valper.

Mange ønsker seg en liten hund, og Norsk Miniatyrhund Klubb har merket en enorm etterspørsel.

– Mange hundekjøpere er svært ukritiske, mener klubbleder Nora Skotaam.

Hun tror koronapandemien har ført til flere impulsive kjøp.

– Det første de gjerne spør om, er hvor mye hunden koster. Mange er mer kvalitetsbevisste når de skal kjøpe seg ny vaskemaskin eller veske enn når de skal kjøpe seg en hund.

Noen angrer allerede nå, og blant annonsene på Finn kan man finne overskrifter som: «Chihuahua til salgs, 6000 kr. Må bort ila helgen.»

Begrunnelsen er ofte at de «ikke klarer å gi hunden den oppmerksomheten den trenger».

Stor i kjeften

Hjemme hos familien Kirsebom på Nøtterøy har en pelskledd boligalarm nettopp blitt utløst: Veggimellom fyker en gneldrende miniatyrhund som en kule i et flipperspill, med gnistrende øyne under panneluggen hopper han opp på de fremmede gjestene. Det tar ofte en lang og utmattende halvtime før han roer seg, forklarer de oppgitte eierne.

På trappen utenfor står det som forhåpentlig kan bli familiens redningsmann. Kim Aino Nordbotten driver hundeskolen Lydig i Tønsberg. I tillegg til å holde kurs drar han på hjemmebesøk til hunder med problemadferd.

De minste hundene utgjør flertallet av klientene, ifølge hundetrener Kim Aino Nordbotten.

– Også små hunder trenger oppdragelse. Det oppdager mange hundeeiere litt for sent, sier han.

Nordbotten har flere oppdrag i uken. Familien Kirsebom er ikke alene om å føle seg utilstrekkelige som hundeeiere.

Millie følger Ludvig med øynene mens han jager gjennom stua.

– Jeg tør ikke ta i ham når han blir slik. Om jeg stopper ham i slike situasjoner, prøver han å bite, sier hun.

Hun har vokst opp med store hunder og smiler litt beskjemmet over at hun nå frykter denne lille pelsdotten som hun kan gripe med en hånd.

– Er det lov å si at han er blitt litt bortskjemt? spør Norbotten.

Han kjenner dem umiddelbart igjen – hundene som er blitt sjefen i huset.

Nordbotten tar tak i en sofapute og skyver Ludvig unna.

– Han vet at du trekker deg. Slik kan du sørge for at du er trygg samtidig som han merker at du ikke backer unna, sier han.

Små hunder er også hunder

Nordbotten tror hovedgrunnen til at så mange miniatyrhunder ender opp med problemadferd, er at eierne glemmer å behandle de minste hundene som nettopp hunder.

– Mange små hunder har fått lov til å stå på leggen til folk eller bjeffe når de skal ha oppmerksomhet. Hadde min schæfer på 35 kilo møtt gjestene slik, hadde folk løpt ut på gårdsplassen, poengterer han.

Hundetreneren skulle gjerne sett flere miniatyrhundeeiere på valpekurs.

– Mange tenker at det ikke er så farlig om hunden ikke klarer å gå i bånd eller legger igjen noen klatter på parketten som kan tørkes bort med en våtserviett.

Men hvis man ikke lager tydelige regler, ender man fort opp med en usikker og aggressiv hund, påpeker Nordbotten. Han har vært på hjemmebesøk hos flere hundeeiere som har gitt opp kampen for å få miniatyrhunden stueren, som lar den gjøre fra seg på tisselaken, eller som har skaffet seg kattedo. Da er rådet fra hundetreneren å sette kassen ut.

– Mange miniatyrhundeeiere bor dessuten i blokk og synes lufting flere ganger om dagen er slitsomt. Da hender det at jeg anbefaler dem å legge ferdigplen på balkongen. Som en nødløsning.

De minste hunderasene blir ofte anbefalt i hundefora, når folk ønsker seg en «sofahund».

Det gjør Guro Henriksen trist og forbannet.

Djengis Khan i miniatyr

– Jeg ser ofte at folk skriver «jeg er ikke så glad i å gå tur, hvilken rase skal jeg velge». Da svarer mange chihuahua.

Guro Henriksen har parkert bilen ved en bom i Maridalen i Oslo. Bak ripper fire utålmodige hunder, tre chihuahuaer og en svær ridgeback, overtente foran dagens treningsøkt i Marka.

– Jeg synes alle hunder skal få lov til å være hunder. Det finnes mange andre kjæledyr du kan skaffe deg hvis du bare skal sitte i sofaen og kose. Da er det kanskje bedre med en kanin eller en hamster.

Da Henriksen skaffet seg sin første chihuahua i 2006, var det for å bevise at den mexicanske miniatyrhunden, som var blitt det nye moteobjektet etter at Paris Hilton puttet den i en designerveske, var mer enn et leketøy eller et smykke.

– Å vandre er et av deres mange instinkter. Da holder det ikke å slippe dem ut i hagen, sier Henriksen og fester de knøttsmå hundene i spannet.

I dag skal Tyson, Mette og Djengis Khan trenes i kickbiking, en hundesport der chihuahuaer er en sjeldenhet.

Hundene til Guro elsker å trene på denne måten.

– De vil selvsagt aldri kunne hevde seg som trekkhunder, ler Guro.

Hun har i dag fem chihuahuaer.

Henriksen har drevet med hundesport hele livet og vokst opp med store brukshunder, men var på jakt etter større utfordringer. Det fant hun i verdens minste hunderase.

Hundene hennes er de første chihuahuaene som har representert Oslo og Omegn Dressurklubb i agility, en hundesport der det er gjeterhundrasene som dominerer.

– I starten fikk vi mye oppmerksomhet når vi deltok i konkurranser. Det er vanskelig å hevde seg mot en shetland sheepdog, men det viktigste er at vi har det gøy sammen. Får vi en sløyfe med hjem, så er det stas. Men målet mitt er å vise hva som bor i de små hundene, og engasjere andre miniatyrhundeeiere.

Hun mener de minste hundene ofte blir understimulerte.

– Chihuahuaer er vokterhunder og avlet opp til å varsle. Det bør nye hundeeiere gjøres oppmerksomme på. Får de ikke brukt hode og kropp, blir de ofte mer gneldrete.

Oppdrag Ludvig

20 minutter har gått i eneboligen på Nøtterøy, og Ludvig rir på fotografens ben. Hundetrener Nordbotten har forkynt tommelfingerregel nummer én for eierne: Ikke gi hunden oppmerksomhet før den har roet seg ned.

Millie og Fredrik Kirsebom gir ham rett i det. Etter at de fikk to barn i rask rekkefølge, var ikke Ludvig lenger midtpunktet. I en hektisk hverdag ble det lett å ty til enkle løsninger i hundeoppdragelsen.

– Vi har ofte plukket ham opp på armen, som en quick fix, når vi møter andre hunder eller det ringer på døren, sier Fredrik.

Å ta hunden under armen er en klassisk feil som miniatyrhundeeiere ofte gjør, forklarer Nordbotten.

– Da skjermer man hunden fra omgivelsene, gjør den usikker og signaliserer samtidig at hvis den bjeffer og gneldrer, blir den belønnet med trygghet og kos.

– Da blir han lettere å kontrollere. Når dere får en rutine på å sette slike regler, vil dere se at denne utageringen vil avta.

Millie og Fredrik Kirsebom ville ha gjort mye annerledes om de hadde visst det de vet i dag.

– Vi var unge da vi fikk hund og visste for lite om hundeoppdragelse. Vi trodde at en liten hund var enklere å trene, sier Millie.

De er blitt anbefalt å omplassere Ludvig.

– Han har vært en del av familien i så mange år og har også mange gode egenskaper. Derfor ville vi gi det en siste sjanse. Men nå skal han ikke lenger slippe unna med å være liten og søt.