"Operasjon advent" kalte politiet en storstilt aksjon mot blant annet ulovlig innvandring som de gjennomførte for noen år siden. Aksjonen ble lagt til starten av desember, derav navnet.
Nettopp navnet ga noen av oss ubehagelige assosiasjoner til den første adventstiden: Et ungt, slitent, fødende par, med Guds sønn på vei ut I livet, som også møtte stengte dører da de søkte ly og beskyttelse. I enhver adventstid er det mange som banker på stengte dører, i jakten på et annet og bedre liv. Relativt sett er det få som banker på hos oss eller sitter i våre gater. Men hva gjør vi med det? Tåler vi og julen vår virkeligheten?
"Operasjon advent" kan folk flest kalle det. For mange er førjulstiden en slags operasjon, ved at den må planlegges uhyggelig nøye for å bli rimelig vellykket.
Ukebladavisene og våre egne og andres forventninger er breddfulle av hva vi kan og bør få med oss av juleforberedelser. Det er nok til å senke enhver husfar som ikke snart har syv slag i kakeboksene og nye julegardiner. Eller enhver mor som om noen få uker ikke har unnagjort flere vellykkede julepyntverksted og juleavslutninger, ett bra kjolekjøp og fire julebord, pluss økt den bruttonasjonale julehandel (BNJ) med enda noen tusenlapper.
Det finnes mye godt i tradisjoner og forventninger; det skal vi ta vare på. Jeg elsker julen! Men det er også veldig sårbart. Det virker som alt må være så koselig og på stell – mens den første julen var jo virkelig ingenting særlig koselig eller på plass? Jul og englesang ble det likevel. Julen må tåle virkeligheten!
"Operasjon advent" kan de kalle det, de som opplever at desemberukene enda mer enn resten av året handler om å overleve.
Fordi det rådende bildet av julen er så preget av strøken familiehygge og velstandskos, fester og fellesskap, at følelsen av å være utenfor blir enda større.
Fordi man gruer seg til å være sammen med familien – eller til å savne familie.
Fordi man ikke har råd til kjolen, maten, gavene, pynten.
Fordi man er spiseforstyrret og redd for all spisingen.
Eller fordi man er for sliten eller redd til å være glad.
Julen setter ting på spissen: Den som har det bra, har det ofte enda bedre i disse tider. Den som har det vondt, har det ofte enda vanskeligere. Dét er julegleden og julesmerten. Julen må romme begge deler.
"Operasjon advent" kunne Gud kalt det. Kanskje gjorde Gud det; kanskje hadde Gud familieråd med englene for å finne ut hva som skulle til for å redde verden og fellesskapet med menneskene.
De fikk en ufattelig idé: I et nyfødt spedbarn i en krybbe, en sann Gud og et sant menneske som skulle elske oss inn i døden og forbi, ville Gud gi oss håp, kjærlighet, frelse, evig liv. Den største julegaven. Den som tåler og favner hele virkeligheten.
Velsignet advent og jul!