Anmeldte gravferdskonsulent: – Han utnyttet meg seksuelt

Høsten 2019 står «Tone» i sitt livs krise når et nært familiemedlem tar livet sitt.

Få timer etter syningen får hun besøk av gravferdskonsulenten. Hun tror han kommer for å prate.

For sent forstår hun at han vil ha sex.

Vi har intervjuet åtte kvinner som forteller om uønsket seksuell oppmerksomhet fra samme mann.

TEKST: SVEN ARTHUR LJOSLAND OG ANDERS MJAALAND/FOTO: JACOB J. BUCHARD

– Jeg opplevde at han kom for å utnytte meg seksuelt. Jeg følte meg dum, lettlurt og billig.

«Tone» sier at hun ble smigret og betatt. At han sjarmerte henne. At hun fant trygghet og trøst hos ham.

Men hun sier også at hun var i sorg. At hun var så langt nede som hun aldri før har vært.

Og at hun var et lett offer.

Fire år senere forstår hun at hun heller ikke er den eneste som har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet fra gravferdskonsulenten.

Fem av de åtte kvinnene Fædrelandsvennen har snakket med forteller at de kom i kontakt med mannen i forbindelse med at de har mistet nære og kjære.

Flere av dem forteller også at de samtidig hadde gått igjennom tunge samlivsbrudd.

Det første tilfellet Fædrelandsvennen kjenner til skriver seg 18 år tilbake i tid. Det siste er fra i fjor.

Ingen av de åtte kvinnene skal ha kjent hverandre så sent som vinteren 2022, men to av dem jobbet i samme bedrift en periode.

Fortsatt vet ikke alle hvem de andre er. Men alle forteller sin historie i denne artikkelen.

PS: Etter at Fædrelandsvennen publiserte denne artikkelen har gravferdskonsulenten fått beskjed om at han ikke lenger får utføre liturgiske oppgaver i begravelser i regi av Den norske kirke. Les saken her.

– Her har han fri tilgang inn i sjela på folk, og så misbruker han tilliten på denne måten!

52-åringen hadde nettopp gått igjennom en tøff skilsmisse da hun fikk beskjed om det uventede dødsfallet.

Slektningen hennes ble funnet først etter cirka tre uker, noe liket bar preg av.

– Det var en stor påkjenning å være der.

Ifølge «Tone» fikk hun en melding av gravferdskonsulenten få timer etter at hun var kommet hjem.

– Han lurte på om jeg trengte noen å prate med. I min naivitet trodde jeg faktisk han kom for å prate.

Hun forteller at han hadde med seg en treliters vinkartong, og satte seg helt inntil henne i sofaen.

– Han var utrolig sjarmerende. Jeg ble betatt, og opplevde at han ga meg trygghet i ei tid hvor jeg var veldig langt nede. Så kysset han meg.

Likevel avviste hun ham den første kvelden. Men noen dager senere møttes de igjen.

– Han plukket meg opp i byen etter en fest jeg hadde vært på. Deretter hadde vi sex.

Selv om «Tone» innrømmer at hun også ønsket det, fikk hun en dårlig følelse etter denne kvelden.

– Jeg fikk inntrykk av at det ikke var meg som menneske han ville ha.

Det neste halvåret var ifølge «Tone» intenst:

– Jeg fikk stadig meldinger som alle dreide seg om sex. De rant inn selv om jeg svarte at jeg ikke ønsket mer kontakt.

I etterkant har hun slitt psykisk, og også vært sykemeldt.

– Jeg var fryktelig deprimert, og gikk blant annet til samtaler på NOK-senteret.

Dette bekrefter NOK-senteret overfor Fædrelandsvennen.

Advokat Erik Børresen i advokatfirmaet Tofte AS har bistått «Tone» i saken.

Ifølge ham må gravferdskonsulenten ha forstått hvor sårbar «Tone» var, og at han bevisst utnyttet sin posisjon i møte med den sørgende kvinnen.

– Jeg er kjent med at også flere har anmeldt. Mitt inntrykk er at det er tale om en person som har utnyttet kvinner i en særlig sårbar situasjon til å få sex.

Han viser til straffeloven § 295, som omtaler misbruk av overmaktsforhold.

Børresen mener mannen opptrådte særdeles upassende.

– Jeg har nesten ikke ord.

At «Tone» var oppskaket etter å nettopp ha vært på liksyning, gjør etter hans mening ikke saken bedre:

– Jeg har sett politiets bilde av liket slik det ble funnet, og det var virkelig ille tilredt. Hvordan hun må ha opplevd å se dette kombinert med lukt, kan jeg ikke forestille meg.

Børresen opplyser at det har vært kontakt mellom ham og Den norske kirke i saken.

– Jeg er kjent med at Kirken har vært involvert, sier han.

Dette bekrefter Kirken selv overfor Fædrelandsvennen.

– Jeg kan bekrefte at jeg som prest har bistått flere kvinner med å politianmelde forhold. Utover det kan jeg ikke si mer om hvordan dette har blitt håndtert, sier prosten, som Fædrelandsvennen har valgt å anonymisere.

Den norske kirke har ingen formell myndighet overfor gravferdsbyråene, annet enn at den har ansvar for og regi på seremonier i kirkerommet. Byråene handler på oppdrag av pårørende.

Biskop Stein Reinertsen i Agder og Telemark bispedømme deltok i et møte med prosten og to av kvinnene i 2022. Han er kjent med anmeldelsene.

– Jeg kan bekrefte at kvinnene har fortalt sin versjon av saken, sier Reinertsen.

– Kan du si noe om Kirkens rolle i saken?

– Som kirke har vi ingen rolle i denne saken. Som biskop lytter jeg til de menneskene som kommer til meg. Utover dette har jeg ikke noe å si.

– Er dette en vanskelig sak for Kirken?

– Nå er jo ikke Kirken en part i denne saken, men slike saker er alltid vanskelig for de det gjelder.

Kirken ble involvert da en 64 år gammel kvinne tok kontakt med presten i menigheten sin i fjor. Hun hadde en historie å fortelle. En historie som fikk presten til å ta affære. Og som fikk ballen til å rulle:

Våren 2022 mister «Åse» sin yngre søster. I over 60 år har de vært til stede i hverandres liv.

De har stilt opp når den andre har hatt vonde dager. De har feiret når livet har smilt.

Den siste tiden har ikke livet smilt. «Åse» har sett sin søsters helse forvitre over tid. Hun har fulgt hennes kamp til det siste.

En kamp som har kostet.

Nå er hun og døtrene i kirka for å ta et siste farvel med henne de var så glad i. En stille stund ved kista.

Rommet er vakkert pyntet med kranser, blomster og lys. Rundt dem strømmer kjente og kjære til for å vise sin respekt.

Det er et øyeblikk som rommer alt i livet hennes. Et øyeblikk å ta vare på.

Det er nettopp i dette øyeblikket hun merker at noen stiller seg til høyre for henne, og legger ei hånd på motsatt skulder.

Så hører hun stemmen til gravferdskonsulenten:

– Skal ikke vi to ta en kopp kaffe en dag?

– Jeg ble helt satt ut. Etterpå gikk han videre som om ingen ting hadde skjedd. Det ødela seremonien for meg.

«Åse» mener han ikke hadde respekt for hennes sorg.

– Fram til da hadde jeg hatt et svært godt inntrykk av ham. Han var virkelig hyggelig, varm og god.

Etter hvert slo hun seg til ro med at hun hadde feiltolket ham.

– Jeg tenkte at han kanskje bare prøvde å være snill. I en sorgsituasjon er det fort gjort å misforstå andres signaler.

Noen dager etter begravelsen tikket det inn ei melding på telefonen.

– Han spurte igjen om vi skulle ta en kopp kaffe, og jeg trodde det var noe han gjorde for å følge meg opp i sorgen. Jeg følte meg ensom og takket ja.

Det var da innholdet i meldingene endret karakter, ifølge «Åse».

I en av meldingene skal det ha stått: «Klem, kyss, mer ...».

– Jeg fikk sjokk! Så spurte jeg ham om han ikke er gift. «Jo, men du vet» var svaret hans.

Hun slettet de første meldingene.

– Jeg ble helt perpleks, og var redd noen skulle se dem. Men etter ei stund tenkte jeg at «nei, disse skal jeg spare på». Det var jo perverst!

Fædrelandsvennen har sett flere av meldingene gravferdskonsulenten sendte.

Det er særlig én tanke «Åse» ikke får ut av hodet:

– Det er ekkelt å vite at han har stelt min søster. Jeg har gjort meg opp noen tanker rundt det. Det er nesten det verste for meg.

Et par måneder senere hadde hun grublet så mye at hun åpnet seg for en slektning.

– Hun ga meg klar beskjed om at dette var langt over grensen, og at jeg måtte kontakte presten i menigheten min.

– Hvorfor anmeldte du?

– For at ikke andre kvinner skal bli utsatt for ham. Når vi mister noen skal vi føle oss trygge dit vi går med sorgen.

– Hva synes du om at anmeldelsen ble henlagt?

– Helt forferdelig! Jeg er redd han kan kommer til å fortsette å krenke kvinner så lenge han får lov til å holde på.

«Åse» er glad at det ikke ble noe av den kaffekoppen.

En historie som begynte i 2005, da hun fikk beskjed om at hennes tidligere forlovede – og far til datteren – var funnet død.

– Det kom som lyn fra klar himmel.

Dødsfallet kom bare måneder etter at hun mistet sin søster.

– Jeg var i sjokk og ubalanse.

Men hun var takknemlig for jobben som ble gjort av gravferdskonsulenten.

– «For en skjønn mann. Er det mulig å være så god?», tenkte jeg.

18 år senere tenker hun at det var begynnelsen på et bekjentskap hun gjerne skulle vært foruten.

– Han har ikke latt meg være i fred siden. Det har vært seksuelle tilnærminger fra dag én. Det begynte allerede på syningen, sier hun.

«Ida» lider i dag av både posttraumatisk stresslidelse og adhd, og har vært innlagt på psykiatrisk avdeling på sykehuset.

Hun skylder ikke alt dette på gravferdskonsulenten, men sier at han i perioder har vært ubehagelig nærgående.

– Det har vært en psykisk belastning.

For åtte år siden endte det ifølge henne med at de hadde sex.

– Jeg satt full hjemme og var lei meg da han tok kontakt. Han sa han hadde rødvin hos seg. Derfor ble jeg med ham hjem.

«Ida» forteller at de i tiden etter hadde kontakt av og på. Hun sier også at gravferdskonsulenten i perioder var intens og sendte utallige meldinger, mange svært seksualiserte.

«Ida» er likevel åpen om at også hun periodevis deltok aktivt i dialogen.

Det har også andre kvinner gjort. Fædrelandsvennen har sett meldinger som er sendt mellom gravferdskonsulenten og fire av kvinnene.

«Ida» trodde i mange år hun var den eneste som hadde blitt utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet fra mannen.

– Jeg hadde kun betrodd meg til ei venninne. Men da prosten ringte forsto jeg at det fantes flere der ute.

«Ida» ble medanmelder.

– Jeg har lyst til at han skal stilles til rette.

Hun forstår at forholdene vanskelig lar seg bevise.

– Men når såpass mange anmelder ham, burde ikke saken blitt henlagt.

Det ergrer «Ida» at hun lot seg blende.

– Datteren min gjennomskuet ham, og sa nesten med én gang at han var forelsket i meg.

«Ida» sier hun har bedt ham la henne være i fred utallige ganger.

– Men han dukker alltid opp igjen når livet har slått meg ned. Nå har jeg sluttet å svare på henvendelsene hans.

Kvinnen, som er 20 år yngre enn den erfarne gravferdskonsulenten, beskriver det som en intens jakt fra hans side.

– Jeg ble overøst med kjærlighetserklæringer, sexmeldinger og komplimenter.

Ifølge «Hanne» var hun dypt deprimert da de to innledet et forhold. Hun beskriver det som en følelsesmessig karusell.

– Det var en evig psykisk runddans, og til slutt ble jeg sykemeldt.

«Hanne» opplevde gravferdskonsulenten etter hvert så intens og plagsom at hun til slutt kontaktet politiet.

Hun snakket også med Arbeidstilsynet for å få råd.

Da hun kort tid etterpå sluttet i byrået, nevnte hun i en samtale med en prost noe sånt som at «det er umulig å jobbe her som kvinne».

– Dette tenkte ikke prosten mer på der og da. Men så tok jo en annen kvinne kontakt med den samme prosten og fortalte om sine opplevelser. Da ble jeg oppringt, og spurt om hva jeg egentlig mente med den uttalelsen for mange år siden.

Denne gang snakket «Hanne» i klartekst. Og prosten fikk sin mistanke bekreftet.

«Hanne» anmeldte gravferdskonsulenten i fjor.

Denne bekymringsmeldingen ble sendt til Virke Gravferd i april 2019:

Nylig avgått bransjedirektør i Virke Gravferd, Gunnar Hammersmark, kjenner til at gravferdskonsulenten ble anmeldt.

– Skulle dette ha rot i virkeligheten er det særdeles tragisk. Men politiet har ikke funnet bevis, og sakene er henlagt.

Virke Gravferd er den eneste hovedorganisasjonen for bransjen, og 95 prosent av landets rundt 360 byråer er medlemmer her.

– I mine 54 år i bransjen har jeg aldri hørt om lignende beskyldninger før.

Flere av kvinnene vi har intervjuet sier de har vært tynget av skam og skyldfølelse. Og at de aller helst vil glemme.

Men de sier også at nok får være nok. At de ikke lenger kan tie.

De tar bladet fra munnen i håp om at ikke andre skal oppleve det samme som dem.

«Frida» kom i kontakt med gravferdskonsulenten etter at hun mistet mannen i selvmord i 2016. – Jeg fikk tidlig tillit til ham, men da han begynte å sende meldinger skjønte jeg at han kanskje var ute etter noe annet.

Ifølge «Frida» ville gravferdskonsulenten også besøke henne for det han kalte en «ettersamtale».

– Jeg har senere forstått at det ikke er vanlig med slike besøk.

Siden skal han ha vært på hjemmebesøk ytterligere én gang, i tillegg til at de hadde en telefonsamtale. Ifølge kvinnen skal han også ha ønsket å drikke vin med henne.

– Et par-tre uker senere prøvde han å legge meg til som venn på Facebook.

Hun forteller at han sendte henne «flørtende» meldinger i en periode.

– Hadde jeg ikke hatt familie rundt meg på den tida kunne jeg fort latt meg lokke. Jeg var virkelig langt nede.

Samtidig så hun på ham som like gammel som sin egen far.

Kvinnen, som i dag er 40 år, sier hun har lagt bak seg hendelsene.

– Det gikk aldri lenger enn til meldingene. Jeg anmeldte ham for andres skyld.

Fædrelandsvennen vet at politiet har ønsket å gjennomføre vitneforklaringer med flere kvinner. Disse har av ulike grunner ikke villet det.

Mange av kvinnene vi har snakket med sier at de vet om enda flere som har vært utsatt for uønsket oppmerksomhet fra gravferdskonsulenten.

Tre av kvinnene vi har intervjuet har ikke har gått til anmeldelse. De har likevel reagert kraftig på mannens oppførsel, og ønsker derfor å fortelle om sine opplevelser:

– Jeg vet om flere som har hatt ubehagelige opplevelser med ham. Det virker som om han velger seg ut de mest sårbare.

Det sier «Unni». Hennes tidligere samboer – og far til datteren – døde for noen år siden.

Hun forteller at gravferdskonsulenten begynte å sende meldinger allerede samme kveld som de startet å planlegge begravelsen.

– Under seremonien glodde han på meg, noe både min datter og mine foreldre la merke til.

Ifølge «Unni» reagerte datteren på at han var mer opptatt av moren enn av å gjøre jobben sin.

– I tida etter begravelsen opplevde jeg at han prøvde å finne påskudd for å holde kontakt med meg. Senere spurte han meg om vi skulle elske.

Selv om hun synes opplevelsene var ubehagelige, druknet de i andre følelser hun hadde på den tiden.

– Han var intens og pågående, men han kom likevel ingen vei med meg. Derfor har jeg ikke anmeldt.

«Thea» har heller ikke anmeldt mannen. Hun jobbet sammen med gravferdskonsulenten i en periode, og fikk tekstmeldinger fra ham på dag én.

– Han ville drikke vin med meg, og lurte på om vi skulle dusje sammen.

Fædrelandsvennen har sett disse meldingene.

– Jeg var faktisk forberedt på at han kom til å melde meg, for jeg hadde hørt mye om ham før vi møttes.

De holdt kontakt i noen måneder via meldinger på Messenger, og «Thea» opplevde kontakten mer komisk enn ubehagelig.

– Jeg er ikke redd for ham, men kan forstå at andre er det. Hvis du er sårbar og ikke forberedt kan du gå rett i fella. Han er veldig hyggelig og virkelig god til å samtale med pårørende.

Selv sier gravferdskonsulenten at han aldri har foreslått å drikke vin og dusje med noen han har jobbet med.

Gravferdskonsulenten skal ha kontaktet «Emma» i forbindelse med at hun skilte seg etter 35 års ekteskap i 2014.

– Jeg hadde ingen ting med byrået å gjøre, og hadde aldri møtt ham. Hvordan kunne han vite at jeg hadde skilt meg? sier kvinnen, som i dag er 60 år.

Hun sier at han inviterte henne hjem til seg på vin.

– Jeg avviste ham, men tilnærmelsene hans var ubehagelige for meg. Jeg var langt nede på den tida, og jeg synes fortsatt det er vondt å gå i begravelser hvor han er til stede.

Vi er tilbake i stua til «Tone», den første kvinnen vi møtte:

I over fire år har saken satt preg på livet hennes. Hun legger ikke skjul på at det har vært ekstra belastende å anmelde ham. Og å gå ut i media.

– Men jeg kan ikke sitte og se på dette mer. Noen må stoppe ham!